Underernæring må tas på alvor i helse- og omsorgssektoren

Riktig ernæring er et av de viktigste forebyggingstiltakene blant eldre. Likevel er fortsatt mer enn halvparten av de eldre på sykehjem er underernært.

Så mange som 46 prosent av de som bor hjemme med oppfølging av hjemmesykepleie er underernært. Andelen underernærte eldre på sykehjem er opptil 60 prosent, mens tallet på underernærte pasienter på sykehus er 25 prosent. Ernæring har dessverre ikke det fokus i helse- og omsorgsarbeidet som er nødvendig.

Vi kan ikke alltid se på en person at han eller hun er underernært. Det ikke å få i seg nok mat og drikke er et vanskelig tema for den det gjelder og for pårørende. Når du ikke får i deg nok næring, mister du naturligvis vekt, men også muskelmasse. Din mentale funksjon reduseres, du blir mer utsatt for sykdom på grunn av svakere immunforsvar samt at opptak og effekt av medikamenter endres. Har du sår, heles de dårligere og appetitten kan svekkes ytterligere. Du kommer inn i en negativ spiral og din helse blir gradvis dårligere, både fysisk og psykisk.

2015_nr3_Epluss1

Det viktigste er å forebygge for å unngå underernæring. Da tåler du sykdom bedre og blir du syk, opplever du raskere rehabilitering. Det viktigste av alt er likevel at hver enkelt får økt livskvalitet når uønsket vekttap unngås.

Underernæring er et økende samfunnsproblem. Først og fremst fordi andelen eldre i samfunnet øker, og stadig flere bor hjemme lenger før de eventuelt flytter til et sykehjem eller tilsvarende institusjon.

God og riktig ernæring er grunnleggende og et av de viktigste forebyggingstiltakene til eldre. Det vil være best, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for pasientene, dersom de ikke allerede ved innleggelse er underernærte. Én krone brukt på en institusjons matbudsjett kan en institusjon spare inn igjen ved raskere restitusjon og mer selvhjulpne brukere.

Anbefalinger er å innføre flere mellommåltider, som er smakfulle og enkle å spise. De fire hovedmåltidene frokost, lunsj, middag og kvelds bør serveres i rolige og hyggelige omgivelser. Alt for å tilrettelegge best mulig for et godt miljø som skjerper appetitten og gjør at du har lyst til å spise.

Hovedmåltidene og alle mellommåltider må inneholde tilstrekkelig mengde protein, fett og riktig næringsinnhold som sørger for at pasienten gjenvinner styrke eller holder seg friske. Måltidsdøgnet bør kartlegges, spesielt med tanke på at nattfasten ikke bør være lenger enn 11 timer.

Vi mener at helsepersonell først og fremst må gis mer kunnskap slik at de i større grad inkluderer ernæring i den medisinske behandlingen. Alle som lager og serverer mat ved sykehjem, sykehus eller leverer mat hjem til eldre og syke, må få anerkjennelse av sin rolle.

Vår erfaring er at det skorter på godt nok samarbeid mellom helsepersonell og kjøkkenpersonell fordi de ikke opplever, eller ser hvilken relevans de har for hverandre. For å løse dette må holdningen endres. Ikke bare ved hver enkelt institusjon, kjøkken, sykehusavdeling eller hjemmetjeneste, – helsepolitikere må nå erkjenne at ernæring til eldre og syke er like viktig som riktig behandling, sårstell og det å gi rett medisin.

Artikkelen er hentet fra NTFE –  Underernæring må tas på alvor i helse- og omsorgssektoren (2015)
http://www.ntfe.no/utgaver/24-nr-3-2015/213-underernaering-ma-tas-pa-alvor-i-helse-og-omsorgstjenesten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s