Ernæringsstudiet

Ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) er et heltidsstudium som strekker seg over 5-år. Etter fullført 5 år får man autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Man kan i stedet også velge å fordype seg i samfunnsernæring.
Fra våren 2012 tilbyr ikke UiO lenger bachelor i ernæring, men i stedet et 5-årig studium i klinisk ernæring. Man kan fremdeles søke seg inn på den 2-årige masteren i ernæring, dersom man har en bachelor i ernæring.
Du kan lese mer om master i klinisk ernæring her: http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/

Under er det en kort introduksjon til de ulike semestrene på ernæringsstudiet og studenters erfaring:

1. semester – Innføring i klinisk ernæring
Etter 1. semester sitter man igjen med generelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som danner et viktig grunnlag og er til stor hjelp videre i studiet. I dette semesteret vil du få din første pasientkontakt og får testet ut rollen som behandler.

Linn Folkenborg om 1. semester:
I første semester har man emnet ERN1010, som er et innføringsemne i klinisk ernæring. Dette emnet er delt i fire blokker; ernæringsbiologi, matvarekunnskap, klinisk ernæring og samfunnsernæring. På slutten av semesteret har man én eksamen som dekker alle blokkene. Man skal også gjennomføre praksis på sykehjem, på sykehuskjøkken og hos en klinisk ernæringsfysiolog (kef). Praksisen var veldig verdifull, og jeg satte veldig stor pris på å få se yrket utøvd i praksis allerede i løpet av det første semesteret!
For en som ikke hadde hatt noe særlig forhold til realfag før var biologi-delen litt avskrekkende i begynnelsen. Heldigvis ble alt gjennomgått grundig i forelesningen, og det er lagt opp til at man skal arbeide i smågrupper med alt fagstoffet. Instituttet er virkelig gode til å tilrettelegge for gruppearbeid og jeg lærte masse av smågruppeundervisningen! Ernæringsbiologien som blir undervist i ERN1010 legger et godt grunnlag for humanbiologien som kommer i neste semester, men husk at alle fire blokkene er viktige for en fremtidig kef, så det lønner seg å ikke lese med skylapper på biologien. Det er mye som skal læres og bare å glede seg til et spennende og lærerikt semester!

2. og 3. semester – Ernæringsstudiet, Modul 1 og Examen philosophicum
I løpet av 2. og 3. semester begynner man ferden med å bli bedre kjent med kroppens oppbygning og funksjon og gjør virkelig et dypdykk inn i blant annet cellebiologi, anatomi, immunologi og genetikk.
I løpet av 2. semester vil man også lære mer om etikk, filosofi- og vitenskapshistorie i emnene Exphil I og II. Disse emnene skal lære studenten til å reflektere og utvikle sine ferdigheter på etiske problemstillinger man kan møte på i samfunnet i dag.

Synne Kollstad om 2- og 3. semester:
Andre og tredje semester tilsvarer første året på medisinstudiet (Modul 1) og gjennomføres sammen med medisinstudentene. Modul 1 er delt opp i tre blokker med tre eksamener; én i mars, én i oktober og én i desember. Blokk 1 er en relativt kort blokk som tar for seg medisinsk statistikk, samfunnsmedisin, grunnleggende humanbiologi og medisinsk atferdsfag. Dette er en slags innføringsperiode der en lærer litt om mange forskjellige aspekter ved medisin- og ernæringsfaget. I tillegg hadde alle ernæringsstudentene en dag med observasjonspraksis hos en klinisk ernæringsfysiolog, noe som var veldig spennende.
Tips: ikke dykk for dypt ned i humanbiologien allerede nå. Dette kommer igjen senere i studiet, og poenget med blokk 1 er kun å få en oversikt over blant annet de ulike organsystemene.
Etter eksamen i mars starter (den beryktede) blokk 2. Her lærer man blant annet om cellens oppbygning, metabolske prosesser, proteiner og enzymer, DNA- og proteinsyntese, genetikk og annet fascinerende! Dette er en lang og innholdsrik blokk som krever en god del innsats. Selv om det er krevende, så er det utrolig gøy og læringskurven er veldig bratt.
Tips: jobb jevnt og trutt helt fra start. Mye informasjon skal sitte til eksamen, her nytter ikke skippertak.
Etter blokk 2 følger blokk 3 som tar for seg immunologi, mikrobiologi, anatomi av brysthulen og brystveggen (thorax) samt medisinsk nomenklatur. Her gjennomfører en blant annet disseksjonskurs der man får se på hjertet, lungene samt sentrale arterier, vener og nerver på faktiske kadavre. Disseksjon kan være litt ubehagelig for noen, særlig i starten, men det er utrolig lærerikt å få lov til å se hvordan kroppen faktisk ser ut fra innsiden. I tillegg foregår andre spennende kurs som blodkurs der man lærer å ta blodprøve, histologikurs der man ser på snitt i mikroskop og mikrobiologikurs der man farger og dyrker bakterier og setter vaksine på hverandre.
Tips: hang in there! Et langt og krevende år går mot slutten, gi den siste innsatsen som trengs for å komme i mål. Et generelt tips til hele modul 1 er å jobbe aktivt med eksamensoppgaver. Det ligger nærmest uendelig med eksamensoppgaver ute på universitetet nettsider, og disse er god læring. I tillegg er de nyttige for å bli vant til hvordan eksamen er lagt opp og hva slags type spørsmål som stilles.

4. semester – Fysiologi, ernæring og medisinsk biokjemi samt mikronæringsstoffer
Dette semesteret består av to emner hvor det første omhandler anatomi, fysiologi, ernæringsvitenskap, medisinsk biokjemi og radiologi. Man fortsetter ferden inn i menneskekroppen og lærer å sette symptomer i sammenheng med sykdom. Man vil også her være med på disseksjonkurs hvor mage- og tarmområdet er i fokus.
Emnet mikronæringsstoffer følger etter endt eksamen i det første emnet og her blir man godt kjent med de nordiske næringsstoffanbefalingene for vitaminer og mineraler.

Christian Johnston om 4. semester:
Dette er et fartsfylt semester som dekker mange spennende emner. Første del av semesteret inkluderer nervesystemet, det endokrine systemet, sirkulasjon, respirasjon, nyrer, abdomen, fordøyelsesapparatet og endelig mer ernæring og metabolisme. Deretter skilles ernæring fra medisin og vi får en liten blokk med ren ernæring. Noe av informasjonen kan til tider føles overflødig for oss som ikke skal bli leger, men modul 2 gjør opp for det med spennende kurs og praktisk arbeid, deriblant histologi, disseksjon og andre lærerike kurs. I tillegg vil det som ikke er overflødig være grunnsteinene for kunnskap du vil bygge på senere i studiet. Her er det i likhet med forrige semester mye kunnskap som skal inn på liten tid og det er mye å gjøre. Det blir travelt, men frykt ikke. Om du overlevde cellebio’en klarer du dette også. Etter å ha skilt veier med medisin lærer vi mer om vitaminer og mineraler. Her får du en smakebit på hvordan undervisningen blir framover.

5. semester – kostholdsmetoder, metabolisme og klinisk ernæring:
I løpet av dette semesteret er det mye informasjon som skal inn på kort tid. Det er absolutt overkommelig og krever at studenten er motivert og tar i et tak for å komme gjennom det som er av obligatoriske kurs, innleveringer og oppgaver. Semesteret er delt i 2 hoveddeler som sammen forbereder studenten på hvordan man best kan gi kostveiledning til friske personer og pasienter.

Martin Kvalvik Engstad om 5. semester:
Dette er et travelt semester som krever mye arbeid, men her lærer du samtidig mye interessant om kosthold og livsstilssykdommer, samt informasjonsinnhenting om kosthold og aktivitet. Emnet er delt i 2 deler: blokk 1 omhandler ulike former for kostholdsmetoder, måling av fysisk aktivitet og metodenes styrker og svakheter, hvordan måle spise- og drikkeadferd hos en gruppe, samt hvordan vurdere effekten av tiltakene. I tillegg gjøres også noe praktiske laboratoriekurs og selvforsøk som er god læring av teorien i praksis.
Blokk 2 er den største blokken som omhandler kosthold relatert til helse og ulike livsstilssykdommer som diabetes, overvekt og fedme, metabolsk syndrom, hyperlipidemi og andre lipidforstyrrelser, hypertensjon og kardiovaskulære sykdommer. Nå får du virkelig bruk for all grunnleggende kunnskap fra tidligere emner! Det er fokus på kostbehandling av pasientene, men også hvordan sykdommen utvikler seg, behandlingsforløp, diagnostikk og lignende. Etiske og psykologiske problemstillinger tas også opp. Her er det god kombinasjon av caser, pasienthistorier og undervisning, både på skolen og på Aker sykehus. Vi får også prøve oss på et kostintervju av en reel pasient. Gjennom hele semesteret skriver vi også vår første selvstendige oppgave om et utgitt tema og data, som vi selv lager problemstilling på og innhenter relevant bakgrunnsinformasjon fra. Oppgaven er krevende, men veldig lærerik når en først kommer ordentlig i gang. I tillegg er det det første ordentlige steget mot masteroppgaven.

6. semester – forebyggende og klinisk ernæring samt valgfaget idrettsernæring eller ernæring og media
Forebyggende og klinisk ernæring tar for seg basal ernæring, klinisk ernæring og samfunnsernæring. Det undervises i mange ulike temaer fra kreftbehandling til ernæring for ulike grupper som gravide, barn, eldre og innvandrere. Man vil også få muligheten til å være i praksis både på sykehjem, helsestasjon og/eller frisklivssentral. Hver student skriver også en Topical review som er tilsvarende en bachelor-oppgave.
Studenten skal også undervises i et av valgfagene idrettsernæring eller ernæring og media. Sistnevnte er rettet mot å gi studenten en forståelse og trening i analyser av medieformidling og å få kunnskap om hvordan klinisk ernæring formidles i ulike medier. Idrettsernæring fokuserer på treningsfysiologi, omsetning av energi og næringsstoffer under trening og restitusjon og retter fokuset mot kostholdet for idrettsutøvere.

Camilla Bettum om 6 semester:
Dette semesteret er spennende og veldig lærerikt. Det deles inn i to blokker. I første blokk lærer vi om kreft, kreftbehandling, sykdomsrelatert underernæring, ernæringsscreening, farmakologi, immunologi og psykiatri. Vi ser på sammenhengen mellom ernæring og kreft og  ernæringsrelaterte problemer ved ulike stadier av kreft. Vi lærer oss også å bli ruttet på å identifisere personer i risiko for underernæring samt indikasjoner/kontraindikasjoner ved enteral ernæring og interaksjoner mellom medisiner og næringsstoffer.
Ernæring i ulike aldersgrupper (barn, gravide, eldre og innvandrere) og systematisk utvikling og evaluering av teori- og evidensbaserte ernæringsrelaterte tiltak var temaer i den andre blokken. Det gjennomføres praksis på helsestasjoner/frisklivssentraler. I tillegg til disse blokkene skrev vi en individuell Topical Review, en slags bacheloroppgave. Studentene velger et tema og definerer en vitenskapelig problemstilling. Vi fikk øvelse i å skrive en vitenskapelig artikkel, basert på egne litteratursøk. Hensikten med oppgaven er å oppsummere funnene i artiklene og gi en konklusjon på problemstillingen. Studenten arbeider med oppgaven gjennom hele semesteret, med god oppfølging og hjelp fra en veileder.

7. semester – statistikk, ernæringsepidemiologi, klinisk ernæringsforskning og kunnskapsoppsummering
Her har man et gjensyn med statistikken og man blir drillet i statistiske grunnbegreper, sentrale statistiske metoder og får god opplæring i bruk av statistikkprogrammet SPSS.
I emnet ernæringsepidemiologi vil studentene arbeide med ernæringsepidemiologiske studier og lære seg å kritisk vurdere funnene samt argumentere for forskningen som er gjort.
I emnet klinisk ernæringsforskning og kunnskapsoppsummering vil studentene gjennomføre en klinisk intervensjonsstudie innen ernæringsfeltet. Man vil ved enden av kurset ha kunnskap om hvordan planlegge, organisere og gjennomføre et klinisk forsøk, tolke resultater og formidle ny kunnskap.

Frida Severinsen om 7. semester:
Dette semesteret er tredelt og begynner med et statistikkurs. I dette statistikkurset bygger vi videre på det vi allerede har lært, og får satt statistikken i sammenheng med andre aspekter av ernæringsfaget. I andre del av semesteret får vi blant annet dyptgående kunnskap om ernæringsepidemiologi, og vi får særlig bruk for det vi lærte i statistikken for å lese og vurdere funnene vi kan komme over i vitenskapelige artikler. Vi går også inn på ulike metoder for å justere for manglende verdier ved innsamling av data og hvordan alle data skal bearbeides før det kan skrives en vitenskapelig artikkel.
Etter disse to blokkene går vi over på den siste blokken, klinisk ernæringsforskning og kunnskapsoppsummering. Her går hele klassen sammen for å designe og utføre et eget forsøk, kalt «Humanforsøk». Alle samarbeider om å søke i litteraturen, skrive protokoll, planlegge, samt gjennomføre forsøket. I tillegg tar vi blodprøver som man skal analysere på lab. I forbindelse med dette «Humanforsøket» får vi også en grundig gjennomgang av hva som må foreligge for å kunne gjennomføre et humanforsøk, og vi får inngående kunnskap om flere laboratorietekniske metoder og kurs hvor vi deltar på å gjennomføre disse metodene.
7. semester er et ganske spennende semester som gir et godt innblikk i hvordan ernæringskunnskap kan brukes i forskning og som gir et godt forståelsesgrunnlag som kommer godt med i masteroppgaven, både med tanke på forskningsmetoder, dataanalyse og artikkelskriving.

8. semester – avansert klinisk ernæring og klinisk praksis
Avansert klinisk ernæring tar for seg patofysiologi og ernæringsbehandling ved sykdom hos barn og voksne innenfor spesialhelsetjenesten. Studentene vil også gjennomføre klinisk praksis som først og fremst er pasientrettet med både inneliggende og polikliniske pasienter.

Miriam Gustad om 8.semester:
Dette er det siste semesteret med undervisning før vi tar fatt på selve masteroppgaven. Det er kjærkommen undervisning etter et semester med metodiske fag som for mange kan oppleves som «et semester å komme igjennom». Det undervises i ERN4400 Avansert klinisk ernæring som innebærer et bredt spekter av utbredte og mindre utbredte sykdommer. Da noen tilstander som hjerte-karsykdommer og livsstilssykdommer i stor grad er blitt undervist om tidligere, er det andre tilstander og sykdommer som får større oppmerksomhet. I tillegg fokuseres det på barneernæring ifm sykdommer som er viktig å behandle fra tidlig alder.
Et delemne varer mellom 1-2 uker, avhengig av hvor omfattende det er. Eksempler på delemner er gastrointestinale sykdommer, metabolske sykdommer, allergier, etc. Undervisningen innenfor hvert delemne gis av erfarne KEFer i samarbeid med spesialiserte leger innenfor hvert fagfelt, og dermed får vi god kunnskap angående sykdomslæren som bakteppe for ernæringsbehandlingen ved ulike sykdommer. Dette opplevde jeg veldig lærerikt, og vil påstå det er det semesteret med høyest undervisningskvalitet når det gjelder ernæring. Gjennom semesteret utprøves ulike behandlingsdietter gitt ved ulike tilstander, eks. ketogen diett, allergikost, nyrekost, etc. Det blir gitt god undervisning i enteral- og parenteral ernæring hvor vi jobber en del med kasuser fra virkeligheten.
Arbeidsmengden dette semesteret avhenger av hvor mye innsats du legger ned, men jeg vil anbefale grundig studie gjennom dette semesteret. Erfaringsmessig er en grundig forståelse av sykdom og bruk av ernæringsbehandling som enteral- og parenteral ernæring viktig. Det er også det siste semesteret med siste eksamen du skal gjennomføre, så det å legge ned siste innsats vil lønne seg. Det er det siste du lærer, så common!

9. og 10. semester – masteroppgave i ernæring
Masteroppgaven strekker seg over de to siste semestrene av studiet og er et individuelt forskningsarbeid som utføres i samarbeid med veiledere.

Katrine Pettersen om 9. og 10. semester
Siste året og på tide å sette prikken over i´en og anvende alt du har lært i løpet av studietiden. Dette året skiller seg betraktelig fra de tidligere årene. Vi får delta i ulike forskningsmiljø og gjennomfører forskningsarbeid i samarbeid med veiledere. Her har du muligheten til å velge en oppgave innenfor et felt du ikke har mye kunnskap om fra før, eller du kan øke kunnskapen din innenfor et felt du finner spesielt interessant. Hvordan hverdagen og arbeidet blir er opptil deg og veilederne dine. Ved interne oppgaver har du arbeidsplass på skolen, mens ved eksterne oppgaver har du som regel arbeidsplass der du skriver oppgaven, f.eks Radiumhospitalet. Du kan velge mellom en klinisk eller en laboratorieoppgave. Kliniske oppgaver er oftest populære. Her samler du inn data fra pasienter og får spesielt erfaring innen pasientkommunikasjon. Ved en lab-oppgave utfører du prøveopparbeiding med alt fra dyremateriale til menneskemateriale, og du får en unik mulighet til å arbeide på en lab på en måte du ikke har gjort tidligere i studiet. Likt for begge er fokuset på metodearbeid fra datainnsamling første halvåret, datahåndtering/bearbeiding og skriving av selve oppgaven siste halvåret.
Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å skrive en klinisk oppgave, men basert på ivrige veiledere og spennende tema gikk jeg for en lab-masteroppgave om biokjemiske effekter av ketogen diett ved avdeling for klinisk biokjemi knyttet til seksjon for medfødte metabolske sykdommer. Jeg jobbet med metabolomikk som for meg var et helt nytt og utfordrende felt med en bratt læringskurve. Arbeidet var preget av å utvikle eget forskningsdesign, prøveopparbeiding med serum og plasma på lab og håndtering av store mengde data i etterkant. Jeg hadde interne og eksterne veiledere, og ble inkludert i forskningsmiljøet på lik linje som øvrige ansatte.
Mitt tips til valg av masteroppgave er å velge et tema som interesserer deg, en veileder du kan samarbeide godt med og sist, men ikke minst; våg å ta en oppgave som skiller seg ut! Kanskje du egentlig hadde sett for deg en klinisk oppgave, men så viste det seg at lab-hverdagen var midt i blinken.

Benedicte om sin kliniske masteroppgave:
Jeg skrev en klinisk masteroppgave på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det å ha en klinisk oppgave går ut på at man samler inn data selv eller fra pasienter. Ofte eller alltid er man en del av en større klinisk studie der man har en problemstilling som ofte bare er en liten del av resten av studien.
Ved en klinisk oppgave har du mange praktiske oppgaver, og du møter pasientene som deltar i studien gjerne hver dag. Som regel blir det slik at man jobber det første semesteret med datainnsamling, mens semesteret etter skriver man og behandler dataene.
Det positive med å ha en klinisk oppgave er at du får mye erfaring med pasientkommunikasjon, du er med på gjennomføring av en klinisk studie, og du lærer bl.a å jobbe tverrfaglig. Man har også en variert hverdag og arbeidsoppgaver i motsetning til å sitte på lesesalen et helt år og skrive.
På minussiden risikerer man at den statistiske styrken på masteroppgaven blir dårligere enn de som får et mye større datasett som er allerede er samlet inn. Man får mindre tid til å bearbeide dataene. Det viktigste med statistikken er likevel ikke styrken, men det er gjennomføringen av den og at man utfører de riktige analysene.
Et tips er at dersom man ønsker en klinisk oppgave, så velg en som enten har godkjenninger i orden allerede, eller vær så sikker som mulig på at søknader vil gå i gjennom før studiestart. Risikoen med kliniske oppgaver er at dersom godkjenninger lar vente på seg, vil dette ofte forsinke både start og innlevering av din masteroppgave.