Ernæringsstudiet

Litt om ernæringsstudiet

Ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) er et 5-årig studie delt inn i bachelor – og mastergrad. Hvis man velger masteremne i klinisk ernæring kan man etter endt utdannelse få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Man kan i stedet også velge å fordype seg i samfunnsernæring.

Fra våren 2012 vil ikke UiO lenger tilby bachelor i ernæring, men i stedet et 5-årig studium i klinisk ernæring. Man kan fremdeles søke seg inn på den 2-årige masteren i ernæring, dersom man har en bachelor i ernæring.

Her er noen studenters oppfatning av de ulike semestrene på ernæringsstudiet:

Sara Linn Saunes om 1. semester


1. semesterundervisningen på ernæring er felles med medisin og odontologi. Dette semesteret danner en felles plattform, som det så fint heter. Alle har vi jo forskjellig bakgrunn. Noen kommer rett fra videregående, andre har studert før eller gjort andre ting i mellomtiden og man har derfor forskjellige kunnskaper når man begynner på studiet. Meningen med 1. semester er at alle skal komme opp på et visst nivå som man bygger videre på senere i studiet. Man går derfor ikke veldig dypt og grundig til verks. For oss som går på ernæring kan det derimot være visse ting vi ikke får senere i studiet som medisinstudentene får igjen. Det kan være lurt og merke seg hva disse tingene er, da det kanskje er eneste gangen man lærer om det i løpet av studiet.
Selv om 1. semester er lagt opp til at man skal få et slags grunnlag, kan det for mange virke mer kaotisk enn oversiktelig. Hva skal jeg lese på? Hva hører til hvor? Hvor mye skal jeg lese på det ene og det andre? Mange graver seg ned i humanbiologien. Dette kan være en fordel for senere semestre, men kan også være en ulempe med tanke på at det kan gå utover de andre fagene som teller like mye på eksamen. Et godt råd kan være å skrive ut noen gamle eksamensoppgaver med sensorveiledning ganske tidlig, for å få en viss oversikt over hvordan eksamenen er lagt opp, og hva av bøker som hører til hvor. Spør også studenter på andre semestre om råd. Sensorveiledningene er som navnet tilsier en veiledning og ikke en fasit. Dvs. at de kan variere i grad og detaljer, og mye kan være mer detaljert enn det man må ha for å bestå. Eksamen består av fire deler (Humanbiologi, Statistikk, Atferdsfag og Samfunnsmedisin/Forskningsmetode). Semesteret begynner med humanbiologi og statistikk, så ikke stress med de andre fagene i begynnelsen. Husk allikevel at humanbiologien er noe av det man virkelig dykker dypere ned i senere i studiet, mens det blir lite av for eksempel samfunnsmedisin. Ikke alt av undervisning på 1. semester er like relevant for eksamen, men noe kan være interessant likevel og verdt å få med seg. Når dette er sagt, så synes jeg det faglige generelt er veldig spennende, og utfordringer får du uansett hva slags bakgrunn du har. Og kanskje det viktigste: ikke stress. Du får oversikt etter hvert. Husk at du også kan kose deg og trives med studiet; jobbe kan du gjøre resten av livet!

Jacob Juel Christensen om 2. semester:

Dette er semesteret du får svar på alt du noensinne har lurt på! Neida, men med en ivrig holdning plukker du opp ganske mange funfacts om hverdagslige ting. Som for eksempel den fysiologiske mekanismen for hvordan spermier beveger seg, og at ATP faktisk er toksisk hvis det ikke foreligger i kompleks med magnesium. Dessuten får man endelig svar på hva som kom først av høna og egget, eller som de sier her på huset – enzymene eller DNA. Dette er semesteret man får seg et elsk- eller hat-forhold til metabolismens fantastiske univers, samt til foreleserne… 2. semester er mitt yndlingssemester! (Og det var faktisk RNA som kom først!) 

Eva Rustad om 3. semester:

3. semester er det beryktede semesteret du får høre om fra første
forelesning på 1. semester. Det er riktignok noe hold i ryktene, fordi det
er et tøft semester, men selv om du må jobbe mye så er dette semesteret
veldig morsomt. Læringskurven er meget bratt dette semesteret og du får så
mye ny kunnskap om anatomi og fysiologi at du etter dette semesteret evner
å resonnere deg fram til ulike årsaker på ulike kroppslige problemer.

Emner og kurs du går igjennom:
– Disseksjonskurs (Anatomi). Dette semesteret går man gjennom
sirkulasjonsorganenes anatomi, dvs. hjertet, lunger og nyrer samt at man
går igjennom sentrale nerver. Disseksjon kan høres litt ekkelt ut, men man
blir mentalt forberedt av foreleser før første disseksjonstime og det er
UTROLIG lærerikt og interessant å se hvordan organer og blodbaner faktisk
ser ut. Det øker forståelsen for sammenhenger i kroppen betraktelig. Dette
er i alle fall et av mine favorittkurs opp igjennom studiet!

– Histologi (Mikroanatomi). Dette starter man med allerede i første
semester, men det er i 3. semestereksamen at du skal testes i dette faget.
Histologi er rett og slett anatomi gjennom mikroskop og du blir kjent med
ulike vevs- og oraganers strukturer og deres spesifikke celler. Histologi
hjelper deg også til å få forståelsen for mange av kroppens mekanismer.

– Blodkurs (Fysiologi). Her lærer du å ta blodprøve både fra fingertupp og
fra vene (sånn som hos legen), skille mellom forskjellige hvite
blodlegemer i blodet og å tolke for eksempel hemoglobinprøver. Dette er et
veldig morsomt kurs hvor du får lov til å ta blodprøver på medstudenter og
samtidig lære om alt det fascinerende ved blodet vårt.

– Immunologikurs. Her lærer du bl.a å teste hvilken blodtype du har og du
lærer masse om blodsystemet (ABO og Rhesus).

– Medisinsk mikrobiologi. På dette kurset får du farge og dyrke bakterier,
sopp o.l og se på dem i mikroskop. Du dyrker bl.a frem bakteriene du har
under neglene dine, da kan noen og en hver få seg en overraskelse… Du
får til og med sette stivkrampevaksine på sidemannen! Det er moro!

Som du skjønner så lærer du utrolig mye forskjellig på 3. semester og det
krever selvfølgelig en betydelig arbeidsinnsats, men du har mye igjen for
det. Semesteret kan kanskje virke vel medisinsk, men det meste er det
faktisk greit å ha litt kunnskap om som klinisk ernæringsfysiolog. Dette
gjelder ikke minst i samtale med leger når du jobber på sykehus, og det du
egentlig ikke har noe bruk for er bare morsomme bonuser å ta med seg.
Lykke til med et fantastisk semester!

Maren Skarvøy om 4. semester:

4a: Endelig! Nå får vi tatt det første skrittet inn i ernæringsverdenen, nemlig fordøyelsesorganene. Dette synes vi ernæringsstudenter er spesielt morsomt, dette er gøy!
Det er fortsatt store arbeidsmengder – men vi er jo blitt herdet av 3.semester, så dette er da ikke noe problem.
I dette semesteret lærer en om fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, funksjon og regulering, samtidig som en ser på ulike symptomer ved sykdom i de ulike organene. Samtidig ser en på de ulike næringsstoffenes nedbrytning, absorpsjon i mage- tarmkanalen, samt omsetting og betydning av fett, karbohydrat og protein i kroppen.
I løpet av denne delen av 4. semesteret legges grunnlaget for det vi, som klinisk ernæringsfysiologer, skal jobbe med i framtiden. Denne faglige kunnskapen får vi bruk for i massevis!

4b: Nye tider! Dette semesteret er en stor overgang fra tidligere semestre med medisin- og tannlegestudentene. Fra å ha store fellesforelesninger i auditorier, er det fra nå av intim klasseromsundervisning som gjelder. Det er nå du virkelig får øynene opp for hvem som faktisk går i «klassen» din.

Det faglige innholdet i kurset gir små innblikk i hva ernæringsstudiet kan by på. Her får man prøve i praksis hvordan det er å veie og næringsberegne alt man spiser (slitsomt, men lærerikt), man får utføre kostholdsintervju, og i tillegg får man et innblikk i hva som gjøres av ernæringsarbeid i et samfunnsperspektiv- både nasjonalt og globalt.

Dette er semesteret hvor man kan tillate seg å senke skuldrene, og hvor eksamenslesningen fint kan gjennomføres i sola på plenen foran PK.

Altså litt mindre stress – fordi du fortjener det!

Marthe Smiseth om 5. semester: 

Dette semesteret er omfattende og arbeidskrevende, men man kan ha god nytte av det man lærte på 4a. I løpet av dette semesteret skjønner man mer av hva det vil si å jobbe med ernæring, og man føler (kanskje for første gang) at man har den faglige kunnskapen som trengs når venner og bekjente stiller ernæringsrelaterte spørsmål.

En god del av undervisningen foregår rundt om på sykehus, og det er en kjærkommen forandring å komme seg litt bort fra PK.

Av praktisk erfaring får man dette semesteret prøve ulike metoder for å estimere sitt eget energibehov, man får testet blodsukkerstigningen etter å ha spist en standardisert frokost, og man får prøvd selv hvordan det er å planlegge- og gjennomføre en spesialkost (natrimredusert). I tillegg får man gjøre kostintervju og foreslå ernæringstiltak for en «ekte» pasient ved Ullevål sykehus.

Siv Hilde Fjeldstad om 6. semester:

Dette semesteret er todelt. Første halvdel består av dypgående kunnskap om opptak, omsetning, funsksjoner og behov for de ulike vitaminene og mineralene. Hvilke vitaminer får vi i oss for lite av? Er det farlig å få i seg for mye? Isåfall hvorfor? Kunnskapen bygger videre på 4A. Vi lærer også om toksikologi, cellulære aspekter ved utviklingen av kreft og om kreftepidemiologi. Immunsystemet blir også repetert. Vi skal også levere en oppgave i løpet av den første halvdelen av semesteret. Temaet på oppgaven er ganske fritt, og du har en veileder som du får hjelp av underveis. Denne teoretiske halvdelen av semesteret avsluttes med en eksamen før påske og gir en god plattform for den mer klisinsk rettede andre halvdel av semesteret. Her lærer vi mer om kostbehandling ved allergi og sykdommer i mage-tarm kanalen. Det er også viet en uke til idrettsernæring, der undervisningen gis av kliniske ernæringsfysiologer fra Olympiatoppen. Vi lærer også om ernæring for spesielle befolkningsgrupper som gravide, ammende, eldre og småbarn. Det vil også være fokus på spiseforstyrrelser og spisevaner i ungdomsårene. Underernæring og ernæringsscreening med praktiske øvelser får vi også med oss. Med andre ord et semester med mange ulike temaer som gir deg det du trenger i en god, grunnleggende kunnskap om ernæring! Du er nå klar for å begynne på masternivå og fordype deg ytterligere inn i ernæringkunnskapens uendelige spennende verden! 🙂

Ida Gregersen om 7.semester:

7. semester er første semester i masterprogrammet og starter med et statistikkurs. Det har tidligere i studiet vært introduksjon til statistikk i forbindelse med andre fag, men det er virkelig i dette kurset man forstår nytteverdien av det. Kurset innebærer en innføring i statistiske grunnbegreper og sentrale statistiske metoder. Det blir lagt vekt på konkrete eksempler fra ernæring og medisin. Dataprogrammet SPSS er sentralt i undervisningen, noe man har god nytte av senere i masterprogrammet. Kurset er 5 studiepoeng og avsluttes med en 2 timers eksamen.

I kurset «Humanforsøk» lærer man å planlegge og å gjennomføre et klinisk forskningseksperiment. Hele klassen arbeider sammen og det er til tider frustrerende å skulle samarbeide med så mange forskjellige mennesker, men det er svært lærerikt. I tillegg er det veldig spennende å se resultatene i etterkant, samt bruke kunnskapen fra statistikk-kurset for å behandle dataene. «Humanforsøk» innebærer litteratursøking, protokollføring, planlegging, samt utføring av ulike tester på lab. Kurset er 15 studiepoeng og avsluttes med innlevering av en individuell vitenskapelig artikkel etter retningslinjene for American Journal of Nutrition.

Etter «Humanforsøk» velger man studieretning for første gang i studieprogrammet. Valget står mellom masteremne i ernæringsbiologi eller i samfunnsernæring. Biologifaget gir et labkurs med innføring i grunnleggende forskningsmetoder som er svært nyttig å kunne. Kurset omhandler ernæring og genregulering som er et nytt og spennende forskningsfelt. Dette kurset er en gylden anledning til å lære seg grunnleggende lab-kunnskaper, samt å få et innblikk i det «nyeste av det nye» innen ernæringsforsking fra forskerne selv.
.
Samfunnsemnet vil fokusere på hvilke faktorer som spiller inn på ernæring på individ- og samfunnsnivå, og hvordan disse faktorene kan påvirkes slik at flest mulig kan velge et helsefremmende kosthold. Undervisningen bygger på forelesninger og ekskursjoner, i tillegg til annet praktisk feltarbeid som spørreundersøkelser og kostintervju.
Begge valgfagskursene avsluttes med en 4-timers skriftlig eksamen som teller 10 studiepoeng.

Alt i alt gir 7.semester et spennende og nytt innblikk i forskningsverdenen, med fokus på ernæring. I 8.semester settes det fokus på det kliniske perspektivet av ernæringsfaget.

Benedicte Høvding om 8. semester:

8. semester består av flere kurs man kan velge mellom. Det vanligste er å velge enten et biologisk kurs (ERN 4221) eller et kurs i samfunnsernæring (ERN 4321), og deretter velge det kliniske kurset til slutt. Det går også an å velge samfunnskurs i stedet for det kliniske kurset.

ERN 4321: Jeg tok samfunnskurset først, som var et greit kurs med behagelig mengde undervisning. Kurset har en veldig annerledes undervisningsmåte og tilnærming til litteratur og informasjon enn vi har i de tidligere semestrene og kursene.

Det er interessant å lære om ernæringsstatus rundt om i verden og ikke minst i politikken, og hvordan ulike situasjoner i land der for eksempel krig og hungersnød påvirker ernæringsstatus i befolkningen. Samtidig er det også interessant å lære om hvordan noen deler av befolkningen blir emr preget av slikt enn andre. Man lærer også om FN og FAO, oppbygning og historie, slik at man får et innblikk i hvordan byråkratiet fungerer, og hvorfor noen ting kanskje ikke fungerer.

Kurset holdes på PK, men det er andre studenter fra bl.a HiAk og utvekslingsstudenter. Her har man muligheter til å bli kjent med nye mennesker og skape kontakter på tveres av landegrenser og studiesteder. Kurset holdes på engelsk, og foreleserne har gode språkferdigheter. 

ERN 4410: Uten det kliniske kurset blir man ikke klinisk ernæringsfysiolog. Dette kurset er gulroten i hele studiet, og det er mye bra undervisning, men som alltid med noen unntak. Aker skiller seg svært positivt ut med mange interessante temaer presentert av flinke forelesere i form av bl.a kliniske ernæringsfysiologer og leger. Her gav de relevante og gode oppgaver som skal presenteres, og gir gd konstruktiv tilbakemeldinger. I tillegg var Rikshospitalets barneavdeling fantastisk flinke.

Dette kurset krever mye av din egen innsats, selv om man er slitne etter flere eksamener i 7. semester og tidligere i 8. semester. Du er nødt til å møte opp og være aktiv selv for at du skal få noe ut av kurset. Det er det siste kurset før vi skal gjøre masteroppgaven og så ut i jobb, og man bør gjøre en stor innsats. Dessuten føles det enda bedre med sommerferie etterpå.

Kurset omfatter mange ulike sykdommer og ernæringsbehandling knyttet til disse. Dette er gøy fordi det ofte er konkret og ikke minst fordi vi skjønner viktigheten med ernæringsbehandling. Man får et bredere bilde av ernæringsbehandlingen enn kun den for diabetes, overvekt og metabolsk syndrom.

I dette kurset som i noen tidligere semestre skal det gjennomføres og skrives rapport om spesialkoster. Vi ble også sendt til HiAk for å lære matlaging av glutenfri kost og mat med annen konsistens. Dette var greit avbrekk og interessant nok. Her fikk vi et kasus som trengte en av kostene som vi da skriver rapport på.

Inkludert i dette kurset skal man ha 4 uker klinisk praksis. Denne praksisen må utføres etter avlagt eksamen i det kliniske kurset og før mastergradseksamen. Det er ikke et ordentlig system med godt opplegg for gjennomføringen av denne. Man må selv oppsøke aktuelle praksisplasser. Ønskelig hadde vært om det hadde vært satt 4 uker i løpet av kurset, og det var lettere å få kontakt med de ulike stedene man kan ha praksis, da dette er veldig varierende.

Totalinntrykker av det kliniske kurset er at dette er det jeg egentlig forventet da jeg begynte på ernæringsstudiet. Jeg skulle likevel ønske at kurset gikk over minst et semester. Eksamen var bra, og reflekterte godt undervisningen uten store overraskelser. Studenter på lavere semestre kan glede seg til kurset, på tross av enkelte forbedringspotensialer.

Benedicte om sin kliniske masteroppgave:

Jeg skriver en klinisk masteroppgave på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det å ha en klinisk oppgave går ut på at man samler inn data selv eller fra pasienter. Ofte eller alltid er man en del av en større klinisk studie der man har en problemstilling som ofte bare er en liten del av resten av studien.

Ved en klinisk oppgave har du mange praktiske oppgaver, og du møter pasientene som deltar i studien gjerne hver dag. Som regel blir det slik at man jobber det første semesteret med datainnsamling, mens semesteret etter skriver man og behandler dataene.

Det positive med å ha en klinisk oppgave er at du får mye erfaring med pasientkommunikasjon, du er med på gjennomføring av en klinisk studie, og du lærer bl.a å jobbe tverrfaglig. Man har også en variert hverdag og arbeidsoppgaver i motsetning til å sitte på lesesalen et helt år og skrive.

På minussiden risikerer man at den statistiske styrken på masteroppgaven blir dårligere enn de som får et mye større datasett som er allerede er samlet inn. Man får mindre tid til å bearbeide dataene. Det viktigste med statistikken er likevel ikke styrken, men det er gjennomføringen av den og at man utfører de riktige analysene.

Et tips er at dersom man ønsker en klinisk oppgave, så velg en som enten har godkjenninger i orden allerede, eller vær så sikker som mulig på at søknader vil gå i gjennom før studiestart. Risikoen med kliniske oppgaver er at dersom godkjenninger lar vente på seg, vil dette ofte forsinke både start og innlevering av din masteroppgave.

Du kan lese mer om studiet her:

Klinisk ernæring, 5-årig: http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/

Master i ernæring: http://www.uio.no/studier/program/ernering-master/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s