Systematiske kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser har vist at det er en signifikant sammenheng mellom et høyt inntak av natrium fra mat og risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hjerneslag, samt magekreft.
Disse sammenhengene kan delvis forklares med natriumets påvirkning på blodtrykket, men det har også vært påvist flere mulige blodtrykksuavhengige mekanismer, slik som direkte skadelige effekter på arterier og hjertemuskel. Helseøkonomiske modeller har estimert at en moderat reduksjon av befolkningens gjennomsnittlige saltinntak er en kostnadseffektiv forebyggingsstrategi, og har derfor blitt en del av den nasjonale folkehelsepolitikken. Målet er å få saltinntaket ned på i gjennomsnitt 5 gram per dag (ca. 2000 mg natrium).
På den annen side har kunnskapsgrunnlaget om salt alltid vært omdiskutert. Konsensus har ikke kommet før i de senere årene, og enkelte stiller fortsatt spørsmål ved anbefalingene. I løpet av det siste året har særlig to studier fått mye oppmerksomhet, da resultatene angivelig ikke støtter anbefalingen om å redusere saltinntaket hos folk flest. Én av dem antydet til og med at det kan være skadelig.
På bakgrunn av disse publikasjonene ble Nasjonalt Råd for ernæring bedt om å vurdere om dette gir grunnlag for å endre eller justere dagens anbefalinger om salt.
Utgangspunktet for vurderingen var de to studiene PURE og Health-ABC. PURE var en kohortstudie hvor 100 000 individer ble fulgt i gjennomsnitt i 3,7 år. Resultatene viste en økt risiko for kardiovaskulære hendelser eller død både blant de som hadde lavt og høyt inntak av salt (en «U-formet»-sammenheng). Health ABC-studien fulgte en kohort på om lag 2600 personer i alderen 71-80 år i 10 år. Den fant ingen signifikant sammenheng mellom inntak av salt og kardiovaskulære hendelser eller dødelighet, selv om tendensen var en høyere dødelighet blant de med høyt saltinntak.
Det er Nasjonalt Råd for ernæring sin vurdering at det er betydelige metodesvakheter knyttet til både PURE-studien og Health ABC. Dette har også nylig blitt bemerket av andre forfattere.
Rådets konklusjon er at dagens saltanbefalinger bygger på totaliteten av det vitenskapelige grunnlaget, fra grunnforskning via kliniske og epidemiologiske studier, til systematiske kunnskapsoppsummeringer. Resultatene fra PURE-studien og ABC-studien endrer ikke dette kunnskapsgrunnlaget vesentlig, og dagens anbefalinger bør opprettholdes.
En detaljert utredning av grunnlaget for denne konklusjonen kan leses på rådets nettsider.
Artikkelen er hentet fra NTFE – Kan saltreduksjon i befolkning være skadelig (2015)
http://www.ntfe.no/utgaver/24-nr-3-2015/211-kan-saltreduksjon-i-befolkningen-vaere-skadelig
mathjelpen.no 