Utblokking av en tett åre er en del av behandlingsformen ved delvis tilstopping i en eller flere av hjertets kransarterier. Tilstoppingen skyldes avleiring av blodfett som dannes på innsiden av karveggen. Disse avleiringene kalles aterosklerotisk plakk eller åreforkalkning. Et høyt nivå av blodfett fremskynder denne prosessen. Det er derfor en sammenheng mellom høye kolesterolverdier og faren for hjerte- og karsykdom. Kolesterolnivået i kroppen kan påvirkes både av kostholdet og livsstilen. Et hjertevennlig kosthold anbefales både forebyggende og som del av behandlingen av hjerte- og karsykdom.
Mengden og typen fett er viktige faktorer i et hjertevennlig kosthold. En rekke studier har vist at inntaket av mettet fett er sterkt forbundet med kolesterolnivået i blodet. Mettet fett finnes i fet melk, fløte, smør, ost, iskrem, det synlige fettet i kjøtt, fete pølser, sjokolade, kokosfett, kaker, bakverk, pizza og fete sauser. Inntaket av disse matvarene bør derfor begrenses i et hjertevennlig kosthold. Umettet fett har en gunstigere effekt på kolesterolet. Både enumettede og flerumettede fettsyrer er med på å senke LDL, det dårlige kolesterolet og total kolesterolnvået. Enumettet fett finnes i raps- og olivenolje, avokado, nøtter (ikke kokkosnøtter) og frø. Fleumettet fett finnes i flytende margarin, maisolje, solsikkeolje og fet fisk (omega-3 fettsyrer) som laks, makrell og sild. Det anbefales derfor å velge matvarer med umettede fettsyrer ved et hjertevennlig kosthold. Fett er energirikt, og andelen fett i kostholdet bør ikke overstige 30 %. Dette tilsvarer 60-90g fett per dag.
Som hjertepasient kan du derfor trygt spise nøtter. De er rike på umettede fettsyrer og har et lavt innhold av mettede fettsyrer. På den måten kan nøtter være med på å ha en kolesterolsenkende effekt. Flere epidemiologiske studier har også vist at et jevnlig inntak av nøtter er assosiert med en redusert risiko for hjerte- og karsykdom. Til tross for at nøtter inneholder sunt fett, er de rike på fett. Dette gjør nøtter til en matvare med høyt energiinnhold. Nøtter bør derfor inntas i en begrenset mengde, og inntaket bør derfor være i tråd med kroppens energibehov.
Fet fisk har et høyt innhold av flerumettede, lange omega-3 fettsyrer. Disse fettsyrene er med på å øke HDL, det gode kolesterolet. I kroppen danner disse lange fettsyrene et stoff som er med på å hemme dannelsen av aterosklerotisk plakk. Lange omega-3 fettsyrer kan også virke positivt inn på andre mekanismer som reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. Et høyt inntak av fet fisk eller omega-3 tilskudd er derfor gunstig som hjertepasient. En studie utført ved Ullevål universitetssykehus viste at personer med hjertesykdommer hadde stor helsegevinst av et høyere inntak av omega-3. Som hjertepasient kan du derfor gjerne spise 2-3 porsjoner med fet fisk per uke. Inntaket av lange omega-3 fettsyrer kan også økes ved å ta omega-3 tilskudd eller tran. Inntaket bør likevel ikke overstige anbefalt inntak, siden disse produktene også ofte inneholder andre vitaminer.
NB: Tilskudd med store doser omega 3 kan virke blodfortynnende. Om du står
på blodfortynnende medikamenter som Marevan, bør du snakke med legen om
dosering av Marevan og bruk av omega 3 tilskudd.
Referanser:
1. Bowman B., Russell R. Present Knowledge in nutrition, ninth ed., volume 1. Washington, USA: ILSI Press, 2006.
2. Geissler C., Powers H. Human Nutrition, eleventh ed. Hungary: Elsevier, 2005.
3. Thomas B., Bishop Jacki. Manual of dietetic practice, fourth ed. Singapore: Blackwell Publishing, 2007.
4. Magnusson C., Klein Ö. Alle hjerters kokebok. Norge: LHL, 2008.
5. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Beriket laks hjelper hjertepasienter. Matportalen.no. Lest 30.08.2010 http://matportalen.no/artikler/2004/8/beriket_laks_hjelper_hjertepasienter
Publisert: 06.09.10
Spørsmålet er besvart av Kristine Stray Aurdal
mathjelpen.no 