Body mass indeks (BMI) eller kroppsmasseindeks (KMI) er en vanlig metode for å måle ernæringsstatus blant voksne. BMI regnes ut med en formel basert på høyde (m) og vekt (kg).
BMI = vekt (kg) / Høyde (m)2
BMI brukes ofte i klinikken og kan indikere om man er undervektig, normalvektig eller overvektig, ettersom formelen har en god korrelasjon til mengde kroppsfett.
BMI-grenser:
BMI under 20 regnes som undervekt
BMI mellom 20 og 25 regnes som normalvekt
BMI over 25 er definert som overvekt
BMI over 30 er definert som helseskadelig overvekt
Disse grenseverdiene har blitt fastlagt da man har observert at man er i mindre risiko for å bli syk dersom man har en BMI innenfor 20-25 kg/m2.
Svakheter:
Det er viktig å merke seg at BMI ikke er et nøyaktig mål på kroppsfett, da det ikke tar hensyn til verken ben eller muskelmasse. Spesielt hos atleter ser man at BMI kan gi feilvurderinger av ernæringsstatus. En muskuløs person kan derfor bli kategorisert som overvektig til tross for lite kroppsfett. På den andre siden kan en person med en ?normal? BMI som har en ugunstig fordeling av kroppsfett være i økt risiko for utvikling av sykdom, da BMI ikke tar hensyn til fordeling av kroppsfett. BMI tar heller ikke hensyn til kjønn, rase eller alder.
Publisert: 13.12.10
Spørsmålet er besvart av: Astrid Lillo