Hvilket måltidsmønster er mest fordelaktig for vektnedgang og generell god helse?

Dette er en svært sammensatt problemstilling hvor det er mange aspekter man må ta hensyn til og undersøke. Det er ikke bare hva man spiser, men også tidspunkt, hyppighet og måltidsstørrelse som kan påvirke kroppens stoffomsetning. I begrepet måltidsmønster inngår både når på døgnet man spiser måltidet og hyppigheten av måltidene.

Mennesker er sterkt relatert til dagslyssyklusen. Det skjer blant annet endringer i hormonsystemet. For eksempel er glukosetoleransen bedre om morgenen enn om kvelden/natten. Studier har vist at insulinsekresjonen er redusert og at blodsukkernivået høyere etter et måltid spist på kvelden sammenlignet med et likt måltid spist på morgenen. Å spise frokost er assosiert med positive effekter som økt mental yteevne og en lavere risiko for  utvikle diabetes, selv om en direkte årsakssammenheng ikke er etablert. Et funn som er gjennomgående i mange studier er at personer med fedme har en tendens til å spise mindre om morgenen og mer på ettermiddag/kveld enn slanke kontroll subjekter.  

Man kan tenke seg at hyppigere måltider kan forebygge at man overspiser ved neste måltid. Hopper man over frokosten kan det hende man spiser for mye til lunsj. På den andre siden kan svært hyppige måltider hos noen føre til tap av kontroll over matinntaket. Det er viktig å huske på at behovet for antall måltider varierer i ulike grupper av befolkningen. Barn, ungdom og eldre og syke kan ha behov for flere måltider enn voksne.

Hvor mange måltider man har behov for i løpet av en dag avhenger av individets energiforbruk og energitettheten (kaloriinnholdet) i måltidene. Personer som spiser lav-kalori, fiberrike måltider trenger større porsjoner og hyppigere måltider enn personer som spiser mer kaloririk mat. 

Eldre har redusert kapasitet til å fordøye, ta opp og omsette næringsstoffer. Det er heller ikke uvanlig at eldre har dårlig matlyst og er småspiste. Det vil da være nødvendig med hyppigere måltider og nattfasten bør gjøres kortest mulig for å sikre at behovet for energi og nærinsstoffer dekkes.

Når det gjelder vektnedgang har intervensjonsstudier viste at spisefrekvensen ikke påvirket det totale energiforbruket og hastigheten på vekttapet.  

For å oppsummere; kroppsvekten er relatert til det totale energiinntaket og det er ikke data som beviser at måltidshyppigheten har en svært viktig rolle i utviklingen av overvekt. En økning i antall måltider må følges av en reduksjon i porsjonsstørrelse og omvendt for å opprettholde en stabil kroppsvekt. Man kan likevel ikke utelukke at måltidsmønsteret har betydning for helsen.

 

Referanse:

Nordic Nutrition Recommendations 2004.

 

Publisert: 22.03.2010

Sist oppdatert: 22.03.2010 kl 19.50

Spørsmålet er besvart av: Sigrid Pedersen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s