Hei!
Transfett er minst gunstig. Transfettsyrer har en molekylstruktur som gjør at de kan pakkes veldig tett i for eksempel cellemembraner, som ikke bør være for tettpakket for optimal funksjon. Disse fettsyrene øker også i stor grad mengden LDL i blodet, som er den ugunstige formen av kolesterol. Høyt inntak av transfettsyrer er også vist å øke risiko for hjertesykdom, kreft og type 2 diabetes. Men transfett er ikke noe stort problem i norsk kosthold etter at det ble fjernet fra margarin for mange år siden. Nå er det kun tilstede i fritert mat, ferdigkaker, kjeks etc, så et begrenset inntak av disse matvarene vil være lurt, noe du sikkert visst fra før av!
Mettede fettsyrer har også den effekten at de øker LDL-kolesterol, ved å gjøre reseptorene på cellene som skal ta opp LDL fra blodet mindre sensitive, derfor forblir LDL-partiklene i blodet over lenger tid og kan danne plakk i åreveggen som på sikt kan gi hjerteinfarkt.
De fleste fettsyrene i kosten vår har kjeder bestående av ca 14-18 karbonatomer, dermed er ikke forskjellene i lengde store nok til at det har utslag. Det finnes også noen kortkjedede fettsyrer i blant annet melk, men disse oppfører seg veldig annerledes enn andre fettsyrer og er heller ikke så vidt man vet usunne.
Umettet fett kommer i flere former, enumettet(en dobbeltbinding i fettsyren) og flerumettet(over en dobbeltbinding). Enumettet fett har ingen effekt på blodlipider, men å bytte ut mettet med enumettet vil senke serum kolesterol, og i liten grad øke HDL(den kolesterolformen vi ønsker i blodet, som fjerner kolesterol fra sirkulasjonen). Blant de flerumettede fettsyrene er det omega-6 og -3 som er mest interessante. Vi får i oss en del omega-6 fra diverse oljer, og det vil være mer gunstig for blodlipidene enn mettet fett. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA fra fet fisk og ALA fra planteoljer er gunstige fordi de påvirker blodkoagulasjon og mer fleksible årevegger, ikke primært fordi de påvirker blodlipidene.
Palmeolje er spesielt ugunstig fordi den består av en stor andel mettet fett, større enn andre oljer. Derfor gir den i større grad de overnevnte effektene enn andre fettkilder. Dessuten merkes palmeolje på produkter som ”vegetabilsk fett”, som altså like gjerne kunne vært olivenolje, det vet ikke vi som forbrukere noe om. I tillegg er det et fett som holder lenge før det harskner, på grunn av at den er så mettet, og som gir gunstig konsistens på matvaren, siden det er en olje. Mykt og godt brød for eksempel! Den tilsettes altså i veldig mange matvarer som man ikke tenker over at har usunt fett i seg. På denne nettsiden kan du finne produkter som er frie for eller har lavt innhold av palmeolje: http://www.gronnhverdag.no/nor/Palmeoljeguiden.
Kilder:
Matportalen.no http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/kostrad/lurt_aa_kutte_inntaket_av_mettet_fett
Krausse’s food and the nutrition care process, 13.utgave, 2012
Publisert: 09.10.2012
Besvart av: Mari Borge Eskerud
…men mettet fett øker vel HDL mer enn LDL, og gir vel da en helsegevinst summa summarum…? … kanskje litt uheldig å slå sammen mettet fett og transfett i denne sammenhengen…?