Vann tilføres kroppen på tre måter; vann vi drikker (1,5-3 liter per dag), vann i maten vi spiser (ca 1 liter per dag) og vann som produseres ved nedbryting av næringsstoffer (0,35 liter per dag). Vann absorberes tilnærmet fullstendig i mage-tarm-kanalen, dette vil si at vi kan ta opp nesten alt vi drikker og at svært lite går tapt gjennom avføringen (0,1 liter i døgnet).
Det er fysiologisk umulig for vannet å havne rett i urinblæra fordi det ikke er en direkte kobling mellom tarmen og urinblæra. Vannet vi drikker tas opp i tarmene og går over i blodet. Blodet filtreres i nyrene. Nyrene regulerer vannutskillelsen i kroppen, det vil si at nyrene bestemmer hvor mye av vannet i blodet som skal forlate kroppen, altså samles opp i urinblæra og etter hvert tisses ut. Hvor mye vann kroppen trenger å skille ut, bestemmes av saltkonsentrasjonen i blodet. Dersom en person drikker mye i løpet av kort tid vil saltkonsentrasjonen i blodet synke fordi mengden vann øker. Nyrene vil derfor skille ut mer vann for å gjenopprette saltkonsentrasjonen. Dersom inntaket av vann er lavt vil saltkonsentrasjonen øke og nyrene skiller ut mindre vann for å opprettholde saltkonsentrasjonen. Dersom man drikker vann sammen med sukker eller salter vil kroppen ta vare på mer av vannet fordi også saltkonsentrasjonen øker.
Maksimalt har kroppen kapasitet til å skille ut opptil 12 liter vann om dagen uten at dette påvirker saltkonsentrasjonen. Dette forutsetter et stort væskeinntak. Dersom væskeinntaket overstiger nyrenes kapasitet til å skille ut vann vil saltkonsentrasjonen i kroppen endres, noe som kan ha alvorlige følger. Kroppen må skille ut minimum 0,5 liter urin om dagen for å kvitte seg med løste substanser. Minimum væskebehov vil likevel være 1,1 liter om dagen da vi ikke bare taper vann via urinen, men også via fordampning fra hud og luftveier, avføring og svette.
Det er vanskelig å gi anbefalinger om vanninntak som dekker behovet for de fleste fordi behovet for vann varierer mye mellom ulike personer og er sterkt avhengig av aktivitet og miljø. For en voksen vil 1-1,5 liter vann om dagen være tilstrekkelig, i tillegg til væsken man får i seg via maten. Ved fysisk aktivitet som fører til svetting anbefales et høyere væskeinntak. Sykdommer som gir feber og diaré øker også behovet for væske. Normalt vil væskebalansen regulere seg selv ved at man blir tørst og dermed drikker. Man kan enkelt følge med på om man er i væskebalanse ved å se på fargen på urinen. Morgenurinen er oftest litt mørkere, men senere på dagen skal urinen ha en svak gul farge.
Kilder:
1. Drevon, Blomhoff og Bjørneboe: Mat og Medisin, 2007
2. Shils, Shike, Ross, Caballero, Cousins: Modern Nutrition, 2006
3. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00322/Kostr_d_for___fremm_322509a.pdf
Publisert: 11.10.2011
Spørsmålet er besvart av: Mathilde Enger
mathjelpen.no 