Karbohydrater utgjør den viktigste energikilden for størsteparten av jordens befolkning, og kan i enkelte deler av verden utgjøre over 80 % av energitilførselen. I Norge bidrar karbohydrater i gjennomsnitt med 50 % av den daglige tilførte energien.
Karbohydrater omfatter blant annet naturlig og tilsatt sukker, stivelse, glykogen og kostfiber. Karbohydrater kan også klassifiseres etter polymeriseringsgrad, og deles da inn i mono- og disakkarider (enkle sukkerarter) og oligosakkarider (sammensatt sukkerarter), samt polysakkarider (høymolekylære stoffer).
De viktigste monosakkaridene er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose. Alle disakkarider er sammensatt av to monosakkarider, og omfatter blant annet laktose (melkesukker), som består av glukose og galaktose, mens sukrose (vanlig hvitt rørsukker) består av fruktose og glukose. Naturlig og tilsatt sukker faller dermed innunder gruppen enkle sukkerarter.
Oligo- og polysakkaridene er lengre kjeder, også sammensatt av monosakkarider og omfatter stivelse, glykogen og kostfiber.
Dette kan kanskje virke svært teknisk, men er likevel relevant for å kunne besvare spørsmålet fullstendig. Kroppen er nemlig innrettet på en slik måte at vi kun kan absorbere (ta opp) monosakkarider, primært i form av glukose, men også fruktose og galaktose. Det betyr at nesten alle karbohydratene vi spiser må spaltes og brytes ned til mindre bestanddeler (monosakkarider), før kroppen kan nyttegjøre seg av den tilførte energien de bidrar med.
Vi skiller derfor ut ulike typer enzymer (stoffer som blant annet bidrar til nedbryting av karbohydrater), som et av flere ledd i fordøyelsen av denne næringsstoffgruppen. Først når spaltingen har funnet sted kan absorpsjonen begynne, hvilket finner sted i tynntarmen.
Det er viktig å påpeke at enkelte former for karbohydrater, det vi omtaler som kostfiber, regnes som ufordøyelige og ikke kan brytes ned hos mennesker. Av den grunn bidrar denne gruppen med minimalt av energi, men har til gjengjeld mange andre gunstige virkninger.
Så for å komme tilbake til spørsmålet ditt, etter absorpsjonen i tynntarmen kommer glukosen (samt fruktose og galaktose) over i blodbanen, og fraktes via leveren (hvor fruktose og galaktose omdannes til glukose) og videre ut i kroppen til de ulike vevene. Det er derfor monosakkaridet glukose (glukosekonsentrasjonen) i blodet, det refereres til, når det snakkes om blodsukker.
Forskning har vist at fruktose ikke har den samme direkte påvirkningen på blodsukkeret som glukose, og stimulerer heller ikke insulinproduksjonen i samme grad, hvilket i seg selv er gunstig, fordi et mest mulig stabilt blodsukker er ønskelig. Derimot viser forskning at et høyt inntak av fruktose kan medføre økt produksjon av triglyserider, og dermed forhøyede fettverdier i blodet. Noe som ikke er ønskelig, da det øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer. Man skal også være klar over at helt fersk forskning stiller spørsmålstegn ved hvorvidt det faktisk er riktig at fruktose har så liten innvirkning på glukosenivået i blodet (blodsukkeret), som hittil antatt. Forskning på dette feltet pågår for fullt, og det foreligger fortsatt ingen endelige konklusjoner på området.
Avslutningsvis følger noen ”normalverdier” for blodglukosekonsentrasjonen hos friske mennesker:
Normalt: 4,5–5,5 mmol/l (80–100 mg/100 ml)
Etter et karbohydratrikt måltid: 6,7–7,2 mmol/l (120–130 mg/100 ml)
Under faste: 3,3–3,9 mmol/l (60–70 mg/100 ml)
Glukosekonsentrasjonen reguleres blant annet av hormonene insulin og glukagon og anvendes også som en viktig indikator ved diagnostisering av diabetes mellitus.
Kilder:
- Helsedirektoratet (2011). Karbohydrater. http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/energi-og-neringsstoff/karbohydrater/Sider/default.aspx
- Astrup, A. et al (eds.), (2008). Menneskets ernæring. 2. ed. København: Munksgaard Danmark.
- Sand, O. et al, (2011). Menneskekroppen. 2. ed. Oslo: Gyldendal Akademisk
- Schibye, B. & Klausen, K., (2008). Menneskets fysiologi. 2. ed. København: FADL’s Forlag
- Astrup, A. et al (eds.), (2008). Menneskets ernæring. 2. ed. København: Munksgaard Danmark.
- Le, KA & Tappy, L. Metabolic effects of fructose. Curr Opin Clin Nutr Metab Care, 2006. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16778579
- Blodsukker. Hentet fra Store norsk leksikon. http://snl.no/blodsukker
Publisert: 20.04.2012
Spørsmålet er besvart av: Maria Grorud Fagerhøi
mathjelpen.no 