«Ukens KEF»: Kristin Lundanes Jonvik

Navn: Kristin Lundanes Jonvik KristinJonvik_bilde
Utdanningssted, Uteksaminering: UiO, Master i klinisk ernæring 2011
Nåværende arbeidssted: HAN University of Applied Sciences og Dutch Olympic Committee, Nederland; Phd student og idrettsernæringsfysiolog
Faglige interesser/interesseområder: idrettsernæring, forskning
 «KEF-ens supertips»: Think outside the box; Bruk den gode faglige kunnskapen fra UiO og sett den ut i praksis innen ditt drømmefelt.

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg ville studere noe i klinisk retning, men visste at jeg ikke ville bli lege. Da fant jeg ut at det også var et studie i klinisk ernæring. Ettersom jeg var fotballspiller på elitenivå var jeg allerede interessert i idrettsernæring og hvordan man kan spise for å optimalisere prestasjonen. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men etter kort tid var jeg sikker på at jeg hadde tatt rett studievalg.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg flyttet til Nederland mens jeg skrev masteroppgaven, og har bodd der i over 4 år nå. I første omgang på grunn av min Nederlandske kjæreste. Rett etter studiet var det vanskelig å få jobb. Litt på grunn av språket, men mest fordi det tok det nederlandske byråkratiet nesten et år å få godkjent mine norske papirer så jeg kunne jobbe som klinisk ernæringsfysiolog der.

Allikevel fikk jeg innen det første året drømmejobben som ernæringsfysiolog hos den nederlandske olympiske komite. Min mastererfaring fra Olympiatoppen i Oslo og solid bakgrunn fra UiO var delaktig i den prosessen. Dette førte etter hvert til en heltidsstilling ved idrettshøyskolen i Nijmegen. Nå er jeg i gang med en doktorgrad i idrettsernæring (i samarbeid med Universitetet i Maastricht og den olympiske komite). Samtidig er jeg idrettsernæringsfysiolog for de nederlandske Olympiske seilerne og vindsurferne.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Doktorgraden opptar det meste av tiden for øyeblikket. Jeg er omtrent 1,5 år underveis og sitter midt i testperioder og artikkelskriving. Mitt forskningsfelt er rødbetejuice (nitrat) og toppidrettsprestasjon – hvor jeg tester nederlandske olympiske utøvere fra ulike idretter. Dette supplementet har blitt en hype på idrettsfronten de siste årene grunnet mulige gunstige effekter både på prestasjon og helse. Det er en doktorgrad med studier som har direkte praktisk relevans, hvor jeg tester idrettsspesifikk prestasjon ved dobbeltblinde randomiserte kontrollerte protokoller med rødbetejuice/placebo-
rødbetejuice.

Ellers jobber jeg omtrent 1 dag i uka med seilerne og surferne. De er mye på reise så mesteparten av kommunikasjonen skjer via Skype – ellers møter jeg dem på treningsfeltet i Nederland når det passer og er med på treningsleir ca en gang i året. Ved siden av dette har jeg oppgaver i teamet på høyskolen, som for eksempel å koordinere bacheloroppgavefaget i idrettsernæring. I alle mine arbeidsoppgaver jobber jeg i team (enten om det er forskingsteamet, tverrfaglig medisinsk team for seilerne/surferne, idrettsernæringsfysiologene i den olympiske komite eller lærerteamet på idrettshøyskolen).

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Jobben min er veldig variert og jeg har stadig nye utfordringer og målsetninger. Dette trives jeg veldig godt med. Jeg merket fort at jeg hadde en teoretisk fordel i forhold til mine KEF-kollegaer i Nederland. Studiet i klinisk ernæring ved UiO sørger for en svært god faglig basis som jeg har hatt veldig god bruk for. På den andre siden er den praktiske erfaringen fra UiO svært begrenset – det var noe jeg måtte opparbeide meg i etterkant og som er essensielt i jobben min. For jobben som idrettsernæringsfysiolog for toppidrettsutøvere er den største utfordringen å oversette teoretisk og vitenskapelig kunnskap til gode, konkrete og entydige tips. Dette kunne jeg godt tenkt meg å hatt mer erfaring med fra studiet, men det har vært en fin utfordring å opparbeide meg i etterkant (særlig i et annet land med andre produkter og mattradisjoner).

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
God faglig basis kombinert med løsningsrelatert og praktisk innstilling og kreativitet.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg blir godt mottatt av kollegaer og min rolle som ernæringsfysiolog blir verdsatt i tverrfaglig team. Dette er ikke selvsagt og det har vært viktig å profilere meg og vise hva en ernæringsfysiolog kan brukes til.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?

Velg masteroppgave utfra interessefelt; dette kan åpne mange dører. Tenk stort; det er ikke mange begrensninger for hva du kan få til hvis du virkelig brenner for det du vil oppnå.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Spis variert og balansert. Både mat og trening bør være i passe doser og til rett tid, da er det meste lov (så lenge det ikke blir for mye av det gode).

Har du en favorittoppskrift å dele?
Quinoasalat med røkelaks (restitusjonsmåltid med; 20g protein, 30g karbohydrat, 12g fett)

– 100 g quinoa, kokes i 200 ml vann i 10 min (til vannet er fordampet) – deretter avkjøles.
– 100 g røkelaks kuttes i fine strimler/terninger
– 75 g ruccola
– Bland quinoa, røkelaks og ruccola
– Lag en dressing med en stavmixer : 20 ml eddik, et knivsodd sennep, 1 teskje melis, 60 ml god olivenolje, litt fersk gressløk og persille, litt pepper. Bland ingrediensene i stavmixeren og bland deretter med salaten.

Denne salaten er lett å ta med i en boks for å spise rett etter en lang trening.

 

Intervjuet av: Helene Grannes

«Ukens KEF»: Sigrun Henjum

Navn: Sigrun Henjum
Utdanningssted: UiO,Hovedfag i klinisk ernæring UiO 2004
Doktorgrad i internasjonal ernæring UiB 2011
Nåværende arbeidssted: HiOA, førsteamanuensis HEL samfunnsernæring
Faglige interesser/interesseområder: Mat og menneskerettigheter, kostholdsmetoder og ernæringsepidemiologi, mikronæringsstoffer, aming og avvenningskost, vekst og utvikling hos barn (kognitiv utvikling), infeksjon, ernæring og vekst hos barn
«KEF-ens supertips»: Finn KEF/forsker med erfaring, ein mentor og lag ein langsiktig plan, en karrierevei.

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Eg likte realfag, spesielt matematikk og kjemi, i kombinasjon med helse. I tillegg var dette ein mulighet til å kunne få jobbe med internasjonale ernæring og bidra til å gjere verden til ein betre stad.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Det har aldri vært problem å få relevant og interessante jobber. Rett etter at eg avslutta hovedfag i 2004, jobba eg 1-2 måneder på Preventiv kardiologi på Ullevål. Deretter fulgte 2 spennande år på Aker sykehus der eg var med å bygge opp eit behandlingstilbud til pasienter som skulle gjennom fedmeoperasjon. I 2007 starta eg på doktorgrad på HiOA og der jobber eg fortsatt, no som førsteamanuensis.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Eg underviser bachelor- og masterstudenter i internasjonal ernæring og politikk, statistikk/epidemiologi, klinisk ernæring og samfunnsernæring. Eg jobber også med artikler som innebærer Skype-møter med medforfattere fra flere forskjellige land, statistikk og lesning av litteratur og skriving. I tillegg arbeider eg heile tida med nye søknader og prosjekt for å få midler. Veiledning av masterstudenter og 3 stipendiater er også ein del av min arbeidsdag.

Når eg har vore ute på feltarbeid f.eks i Nepal bruker eg først mykje tid i starten på å bli kjent med lokale helsearbeidere og lokalbefolkningen. Eg er med på møter på sjukehuset og ellers i lokalmiljøet og besøker folk heime. Eg er ofte med å handler inn mat på lokale marked og lager mat sammen med lokalbefolkningen. Dette for å forstå kva dei eter, korleis dei forbereder maten og kva tanker dei har om mat. Deretter begynner eg opplæring av feltarbeidere som skal samle inn data, ofte er det med tolk, så ting tar tid. Å lære opp feltarbeidere til f.eks å gjere 24 timers kostintervju er krevende og kan ta fleire veker. Dei skal blant anna lære å håndtere vekter, registrere mengder og type matvarer og oppskrifter. Etter opplæring er det pilotstudier og justering av spørreskjema før studien endelig kan settes i gang.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Stor frihet, samtidig som eg får jobbe med det eg er aller mest interessert i, ulempen er at eg alltid er på jobb, det er vanskelig å ta fri.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Dei siste åra er det stadig fleire som veit om utdanninga vår og kva arbeidsoppgåver vi utfører, så det har blitt mykje bedre.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Velg masteroppgåve med omhu, start tidleg å undersøke kva prosjekt du kan delta i og kven du vil ha som veileder. Det kan opne seg mange nye og spennande muligheter!

Hva er ditt beste kostholdstips?
Spis variert, masse fisk, øk inntak av bønner og linser, reduser inntak av kjøtt og velg kjøtt fra dyr som har hatt et godt liv, velg byggris, havre og fullkornspasta istedenfor kvit ris og vanlig spagetti. Sjokolade og kos i helga.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Sjokolade mousse

125 g mørk sjokolade
Revet skall appelsin
2 eggeplommer
4 ss sterk kaffe
3 ss melis
3 dl kremfløyte

Smelt sjokolade, rør inn to eggeplommer, sikt inn melis, appelsinskall + kaffe. Pisk fløyte, bland alt forsiktig.

Intervjuet av: Astrid Pedersen

«Ukens KEF»: Annette C. Lund

Navn:Annette Christin LundSVR_42899
Utdanningssted: Universitetet i Oslo, 2011
Nåværende arbeidssted: Skogli Helse- og rehabiliteringssenter
Faglige interesser/interesseområder: Overvekt og fedme, allergi og matintoleranse, vegetarkost
«KEF-ens supertips»: Spis variert!

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg er oppvokst som peskovegetar og syntes kost og ernæring var spennende. Da jeg var ferdig med videregående manglet jeg noen realfag for å kunne søke på klinisk ernæring, og jeg vurderte å begynne på samfunnsernæring. Reiseveien ut til Akershus gjorde derimot at dette ikke ble aktuelt. Etter et halvt år med andre studier på Universitetet, tok jeg opp manglende fag på Bjørknes og kunne da søke meg inn på klinisk ernæring. Dette var riktig hylle for meg.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Nei. Jeg søkte først på én jobb i januar mens jeg skrev masteroppgaven min, der jeg fikk avslag siden de ønsket seg en 100 % ansatt med en gang. Mitt andre forsøk var på Skogli Helse- og rehabiliteringssenter der jeg fikk jobb i august det året jeg var ferdig utdannet. I begynnelsen hadde jeg kun 90 % her, og jeg supplerte etter hvert med privat praksis. I 2013-2014 jobbet jeg også ved Granheim lungesykehus. Nå har jeg imidlertid fått 100 % ved Skogli.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
En typisk arbeidsuke for meg innebærer undervisning for pasienter, individuelle pasientkonsultasjoner, vektoppfølging, tverrfaglige teammøter med annet helsepersonell (lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut m.m.), samarbeid med diettkokkene om pasienter som trenger spesialkost, samarbeid med kjøkkensjefen om matvarer og matretter vi serverer, samt vegetarisk matlagingskurs én gang pr uke.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det er inspirerende å møte motiverte pasienter som gjennomfører rådene de får og som opplever forbedring på bakgrunn av dette. Det er også svært gledelig å se hvordan matleie pasienter som sjelden lager middag hjemme, blir engasjert og inspirert til å lage sunn middag etter deltagelse på matlagingskurs. Spesielt utfordrende er det med pasienter som ikke er motivert for endring, der vi må jobbe mer på det psykiske plan og mindre med konkrete matvareråd og – vurderinger.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det er viktig å kunne kommunisere med mennesker, ha empati og forståelse for pasientens situasjon. Det er også viktig å ha problemløsende egenskaper og praktisk sans.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever å bli møtt med respekt og at min kompetanse er nyttig for våre pasienter. Vi har et godt tverrfaglig arbeidsmiljø på Skogli!

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Sett teori ut i praksis. Både vi og pasientene lærer mye mer av praktiske oppgaver enn teoretiske.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Bruk hodet! Litt av alt og ikke for mye av noe.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Grønnsakslasagne

1 løk, finhakket
Hvitløk
3 gulrøtter, grovt raspet
1 rød paprika
2 stilker stangselleri
Et lite stykke kål
Litt sellerirot
1 boks hermetiske tomater
Krydder (se nedenfor)

Quorn farse
1 pose pastasaus med ost og urter
Raspet ost
Fullkornslasagneplater
2 egg (kokes og deles)

Fremgangsmåte:
Begynn med løk. Surr alle grønnsakene i olje og krydder: grønnsaksbuljong, karri og Tandoori masala. Quorn farsen stekes med Natvigs krydder i egen panne
Legg lagvis saus, lasagneplater, grønnsaker og Quorn.
Del eggene og legg under øverste lag med ost, gjerne også sammen noen friske tomatskiver.
Stekes i 200 grader i ca 45 minutter.
Serveres med en frisk salat og grovt brød 🙂

Intervjuet av: Venugah Varatharajah

«Ukens KEF»: Randi V. Norheim

Navn: Randi Vassbotn NorheimRandi Vassbotn Norheim
Utdanningssted: Uteksaminering UiO, vår 2008
Nåværende arbeidssted: Matfordeg.no
Faglige interesser/
interesseområder: Å spre det glade budskap om ernæring, både gjennom å undervise og motivere studenter til å jobbe med feltet, og å informere om kosthold til både pasienter og ”mannen/kvinnen i gata”.

«KEF-ens supertips»: Den gyldne middelvei er en smart sti å tråkke opp!

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Den dagen jeg fant ernæringsstudiet var det som om en lyspære gikk på framfor øynene mine, litt sånn Petter Smart følelse, der du skjønner at du har snublet over noe genialt. For jeg virkelig snublet over dette studiet, der det sto inneklemt mellom sosialantropologi og medisinstudiet i studiehåndboken fra UiO (bok ja, dette var før internettets massive utbredelse 😉 ) På dette tidspunktet studerte jeg statsvitenskap og engelsk på UiO, men fordi jeg alltid hadde vært interessert i mat og hvordan den påvirket kroppen var det lett å bytte fra en potensiell spionkarriere til KEF studiet. Å bli kokk var aldri et alternativ, ei heller lege, da jeg verken var spesielt interessert i matlaging eller hostende, harkende pasienter. Men jeg husker fra barndommen av at jeg lurte fælt på hva som egentlig var i agurk, og hvorfor det var lurt å spise dette. Nå viste det seg jo at det ikke er spesielt mye spennende i akkurat agurken, men for en flott verden som åpnet seg av vitaminer og mineraler, for ikke snakke om fett, proteiner og karbohydrater! I søknaden til UiO påfølgende år søkte jeg kun ernæring, og ville glatt dratt til Australia for å studere dersom jeg ikke hadde kommet inn høsten 2002. Dette var det året ernæringsinteressen eksploderte, og det var første året det noensinne hadde vært venteliste for å komme inn på ernæring.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Under studietiden, i 2005, begynte jeg å jobbe med overvektsbehandling ved Ullevål Sykehus, der jeg sammen med en medstudent (Anette Skarpaas) hadde gruppebehandling ved livsstilsendring. Det å starte allerede som student føltes trygt, særlig fordi jeg hadde Anette sammen med meg, der vi kunne diskutere både utfordringer og gleder underveis i behandlingsperioden. Under god veiledning fra Mette Svendsen på Ullevål ble jeg trygg på rollen som ernæringsfysiolog allerede før jeg var uteksaminert. Jeg og Anette jobbet også på Rådhuset Spesialistsenter under studietiden, der vi hadde konsultasjoner med studiepasienter som var i utprøvning av nye kolesterolmedisiner. For å kunne fakturere legesenteret måtte jeg opprette et enkeltpersonsforetak, og det var dette som var starten på jobben jeg har i dag. Da jeg var ferdig utdannet begynte jeg å jobbe som KEF på Ullevål Sykehus, men fordi jeg allerede hadde startet mitt eget firma dryppet det inn oppdrag i større og større grad, og bare et år etter endt utdannelse satset jeg 100 % på eget firma. I dag driver jeg Matfordeg.no, som er mitt eget enkeltpersonsforetak, og jeg og Anette driver Ernæringssentralen sammen, som et Delt Ansvar firma. Denne sentralen er et sted som leier inn ernæringskompetanse, slik at vi kan dekke flere som etterspør hjelp fra ernæringsfysiolog. Dersom studenter ønsker å være tilknyttet denne sentralen er det bare å ta kontakt, på post@ernæringssentralen.no. Målet er å være en landsdekkende ernæringsinstans, så studenter som flytter ut av Oslo har vi stor bruk for!

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
I min hverdag som selvstendig næringsdrivende KEF har jeg stor frihet i forhold til hvilke oppgaver jeg vil jobbe med. Jeg kan selv oppsøke bedrifter eller sette sammen kurs og foredrag, eller holde konsultasjoner både ved hjemmebesøk, bedriftsbesøk og Skype/telefonkonsultasjoner. Når det faller seg slik, holder jeg gjerne oppdrag i andre fylker, og det er fint å kunne bidra med min kunnskap også for de som ikke har en klinisk ernæringsfysiolog tilgjengelig i sin kommune. En stor del av mitt virke bruker jeg til å være med på å utdanne nytt ernæringspersonell, både kliniske studenter og studenter som har valgt andre utdanningssteder. På UiO har jeg hatt glutenfrie bakekurs for deres herlige førstesemestersstudenter, og dette var et gledelig oppdrag for meg (og for professorene som fikk smaksprøver etter fire dager med deilig bakstduft i korridorene). Pr i dag har jeg mye undervisning på det nye ernæringsstudiet ved Campus Kristiania, og jeg ser med stor glede på de ivrige studentene som kan bidra til å forebygge sykdommer i populasjonen, samt behandle overvektspasienter som ennå ikke har fått kritisk sykdom. Jeg ser at kvaliteten på studiet er høyt, og jeg er selv med på å starte opp Studentklinikk på Campus Kristiania.

Andre arbeidsoppgaver jeg har er å fungere som ”ekspert” for Egmont Hjemmet Mortensen, der jeg skriver artikler og svarer på spørsmål i Norsk Ukeblad, Vektkonsulentene og på Doktor Online. Jeg blir av og til kontaktet av journalister som ønsker svar på spørsmål rundt ernæring, og jeg ser på dette som en unik sjanse til å nå ut med ernæringsbudskapet til personer over hele landet. Jeg er også med på å utvikle barnematprodukter for Ella’s Kitchen –og dette gir en mulighet til å sette sammen ernæringsriktige matvarer til barn.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det er inspirerende å være med på å endre pasienters liv, særlig når man ser en ny livsglede og energi som ikke fantes hos pasienten før behandlingsstart. Når pasienter takker for at de faktisk er i live bare fordi de har snudd opp ned på matvarevalg, eller studenter som sitter som lys under en forelesning for å lære, er små gullkorn man kan gjemme i hjertet til vanskeligere dager. For de finnes. De dagene du får tre-fire avbestillinger på rad, eller du ikke når inn til pasienten din med verken kostråd eller motivasjon. Eller du får inn en pasient som du har behandlet med godt resultat tidligere, som må starte helt fra null fordi motivasjonen ble borte etter hvert. Et annet frustrerende moment er avisoppslag med skremsel om kosthold, for eksempel at oppdrettsfisk er høy på toksiner eller at søtningsstoff (eller sukker for den sagt skyld) er gift. For hvert medieoppslag som herjer over landet brukes halve konsultasjonstimene til å rette opp feilinformasjon, og jeg får ikke gjort den jobben jeg egentlig skal. Det er derfor jeg synes det er viktig å være synlig i media selv, for å være en motvekt til udokumenterte kostråd i livsstils jungelen.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Å lytte før man snakker. Og å forsøke å få pasienten til å finne løsningen selv, og ikke bruke hele timen på å tre kostråd nedover hodet på folk. Respekt og medmenneskelighet er sentrale faktorer, uansett oppdrag man utfører. Det er også viktig på å være uredd, og å tørre å stå for den kunnskapen vi faktisk har. Og å tørre å vise andre yrkesgrupper, særlig leger, at det er oss som er eksperter på kostholdsfronten, og ikke bukke under for hvit-frakk syndromet.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever å bli møtt med respekt, og at andre er nysgjerrige på mitt fagfelt. Kollegaer jeg møter pleier å være positiv til at jeg har et eget firma, og at jeg på denne måten kan være tilgjengelig for personer som ikke fyller krav til behandling på sykehus, eller som ikke har en KEF i sitt nærmiljø. Jeg beundrer KEFer som tar doktorgrad, og spesialiserer seg på sitt felt, og jeg synes de er så flinke. En gang jeg fortalte dette til en kollega (som tar doktorgrad) sa hun at ”jammen jeg synes jo dere med egen bedrift er så flinke, som tør å gjøre noe utenfor de trygge rammene”. Jeg ble ganske så stolt over disse ordene, og synes det er viktig at vi gjør ulik innsats i ernæringsverdenen.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Les hele pensum. 7 ganger. Og det skal repeteres både skriftlig og muntlig, til du kan det i søvne. Dette er kloke ord fra professor Christian Drevon, og de fungerer faktisk ganske så bra! Jeg og Anette repeterte sammen til en eksamen et år, og vi tapetserte et helt rom med mindmaps, tror det var 26 A3 ark vi hang opp. Det var veldig nyttig, og stoffet sitter som spikret den dag i dag! Et annet tips jeg har er å nyte livet litt! Midt i studietiden tok jeg fri et semester for å reise Asia rundt, og dette var –på tross av professorenes rådgivning om å ikke ta fri–det smarteste valget jeg gjorde under studietiden. Når man begynner å jobbe får man aldri den friheten igjen, man stresser med å finne jobb, plutselig har man mann og barn (jepp –jeg har to små veldig søte troll), og man føler ikke at man har tid til å ta fri når studielånet skal betales ned igjen… La bøkene ligge, og smak på verdens matvarer i praksis! Om ikke du tar et helt semester fri er det billig å bo en sommer i India, så flybilletten spares raskt inn 🙂

Hva er ditt beste kostholdstips?
Husk også å drikke vann. Alt er ikke bare kalorier og energiberegning, av og til er det bare et glass vann som skal til for å rette opp fordøyelsesproblemer eller sultfølelse. Fullkorn, frukt, grønt og fisk er også lure matvarer å bruke.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Salmasalat med mangosalsa
Du trenger:
1 porsjon Vermicelli
Masse grønt etter ønske (for eksempel crispisalat, tomat og paprika)
300 g salmalaks
6 rekechips

Mangosalsa:
1 stk mango
2 stk tomater
1-2 vårløk
1 avokado
½ rød chili
½ plante fersk koriander
Saften av ½ lime, sitron og/eller appelsin
Alt finhakkes og blandes sammen.
Smak til evt med salt og pepper.

Dressing:
2 ss soyasaus (glutenfri for de som trenger det)
2 ss balsamico
1 ss olje
½ rød chili
1 fedd fersk hvitløk
2 cm fersk ingefær
Kvernet pepper smakes til

Fremgangsmåte:
Vermicellien legges bløtt i 1 minutt i kokvarmt vann, og helles av. Legg vermicellien i bunnen av tallerkenen. Fyll på med crispisalat og andre grønnsaker. Legg den rå salmalaksen i skiver oppå det grønne, og fyll på med mangosalsa. Ha dressing over til slutt, og la trekke ned i salaten. Nytes med et par-tre rekechips hver ved siden av.

Intervjuet av: Astrid Pedersen

«Ukens KEF»: Eva Kvendbø

Navn: Eva Kvendbøeva kvendbø
Utdanningssted, Uteksaminering: Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU) 2001, Universitetet i Oslo 2005.
Arbeidssted: Molde sjukehus
Faglige interesser: fedme, kreft, nevrologi, livsstilsendring, underernæring.
 «KEF-ens supertips»: Fysisk aktivitet gjer humøret bra, drivstoffet er mat.

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?

Eg var i et 5-årig løp for å bli Næringsmiddelkandidat ved NLH. Midt i studieløpet kunne vi ta vekttal i utlandet eller i Norge. Eitt av forslaga var 1 år «grønne vekktal» på ernæringsinstituttet. Skjønte fort at eg kunne få cand. mag i ernæring da eg kunne få godkjent eindel fag frå Ås. Etter hovedfag på Ås, mangla eg to vekttal i ernæring og fekk skrive ei litteraturoppgave. Jobba deretter to år i Næringsmiddelindustrien, før eg angra på at eg ikkje fullførte med mastergrad i klinisk ernæring også. Begynte deretter på master i klinisk ernæring og vart ferdig i 2005.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Ei venninne jobba allerede på Røros rehabiliteringssenter og eg fekk tilbud om jobb der lenge før eg var ferdig med masteroppgåva. Eg valgte tilleggstema «overvekt» som muntlig pensum i masteroppgave fremlegginga da eg skulle jobbe med nystarta prosjekt innen fedme via St. Olav på Røros rehab. Eg var der i to år før eg dro tilbake for å jobbe på Radiumhospitalet og tilslutt endte opp i nystarta stilling som klinisk ernæringsfysiolog ved Molde sjukehus, nærme familien i Møre og Romsdal.

Tips: ikkje vere redd for å ta jobb langt frå Oslo!

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Eg jobber åleine som klinisk ernæringsfysiolog. Det er vanskelig å begrense seg, da forventningane er store. Eg får henvisninger frå alle fastleger som har pasienter som sokner til Molde sjukehus, dvs. heile Romsdal og innlagte pasienter ved Molde sjukehus og pasienter som kjem for poliklinisk oppfølging. Det er mykje fedme, kreftpasienter, KOLS, «irritabel tarm», intoleranser, underernæring, MS, ALS, sjukeheimar som ringer, heimesjukepleie, sonde/parenteral, undervisning i kommunar, LMS kurs i overvekt, hjerte, ME, diabetes. Eg er medlem i Palliativt team og diabetesteam (tverrfaglig samarbeid), bistår kjøkkenet, diskuterer med kjøkkenet for å få rett mat til rett pasient (dette blir sannsynligvis bedre ved innføring av Nutshell), leder Ressursgruppe ernæring ved sjukehuset. Det dukker stadig opp nye henvisninger med nye tema og det er ikkje alltid eg greier å svare godt nok. Prøver derfor å henvende meg til andre kef-er med eller uten hell. Ønsker meg ei kompetanseliste over alle kef-ene!

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Går aldri lei av pasienttype da eg alltid har nye og forskjellige henvisninger frå dag til dag. Det er stress at «alle skal ha» og eg ikkje blir best på noko, må kunne litt om alt. Eg greier ikke å dekke godt nok opp avdelingene på sjukehuset da eg burde vore meir inkludert på alle avdelinger, men det går ikkje å vere fleire plasser samtidig. Skulle så gjerne hatt ein klinisk ernæringsfysiologkollega på sjukehuset, sjølv om samarbeidet med kef-ar i Ålesund og Kristiansund er bra.
Som åleine-kef er det vanskelig å få til å oppdatere seg. Eg ønsker meg ei oppdatert pensumliste frå Universitetet der vi «gamle» kan få oversikt over kva nye studenter lærer og dermed lese oss opp og finne ut kva nye pensumbøker/ artikler som finst no.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Fleksibel og evne til å omstille seg heile tida, ikkje prøve å vere frøken perfekt.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Eg rr organisert under rehabilitering med fysioterapeuter, sosionom, ergoterapeuter og logoped som nærmeste kollegaer. Vi skal sørve heile sjukehuset. Kef-stillinga i Molde var heilt ny og dei første henvisningane kom frå turnuslegane som visste kva klinisk ernæringsfysiolog var. Det har vore utfordrande i forhold til mattilbudet til pasientane da det mangla eitt måltid, men no har det blitt fire hovedmåltid og etter hvert blir maten nøyaktig næringsberegna og gjer det lettare å følge opp matinntaket til pasientane.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Lurt å velge klinisk masteroppgave viss du har lyst å jobbe på sjukehus siden det er så lite praksis for oss. Hospiter på sjukehus når du har fridager på skulen for å få praktisk erfaring og delta på kurs som måtte dukke opp for å knyte bekjentskap blant framtidige kollegaer og leverandører.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Kjem jo an på kva pasientgruppe det er, men for meg er det vel å bruke ein litt mindre tallerken enn det som er «moderne», forsøke å fylle opp med mest grønnsaker og vere mett når eg kjøper inn mat. Pluss lage handleliste.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Den eg husker i hodet no er tradisjonell mølsgrøt fra Nordmøre etter mi bestemor som er ein festgrøt til å ha på vafler. No er det snart jul og eg har som tradisjon å koke av 20 liter melk og dele ut til slekt som julegave.

  • 20 liter H-melk
  • Ca 1.5 liter kefir
  • 2 bokser sæterrømme
  • 400g sukker
  • 1 liter fløte
  • Ca 400g hvetemel + melk til jevning
  • Kardemomme, litt salt, litt kanel
  • Meierismør

20 liter melk kokes til den blir halvert og brun. Smør kasserollene med smør før ein heller i melka og tilsett litt sukker i melken så blir det mindre sjanse for at den blir svidd. Rør i melken hele tiden og det er veldig lett for å koke over. Det tar ca 5-6 timer. Kefir og rømme blandes sammen og helles i den innkokte brune massen. Grøten sprenges. Kokes deretter eitt par timer til slik at den blir enda tjukkare før jevning tilsettes og sukker og krydder tilsettes. Denne grauten serveres i stor bolle. Smelter litt smør og heller over og strør litt kanel over. Serveres til vafler men også godt på grove brødskiver viss ein har lyst på noko søtt. Mengde grøt etter koking blir ca 8 liter.

Intervjuet av: Ingrid Tofte

«Ukens KEF»: Mona Bjelland

Navn: Mona BjellandOLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utdanningssted, Uteksaminering: Nordisk høyskole i husholdsvitenskap/ Institutt for ernæringsforskning, UiO, 1999
Nåværende arbeidssted: Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
Faglige interesser/interesseområder: Kosthold blant barn og unge, foreldres og familiens betydning for barn og unges kosthold, intervensjonsforskning, forebygging, folkehelse.
Nye interesseområder; kosthold blant psykisk utviklingshemmede og eldre.

 «KEF-ens supertips»: Bygg nettverk!

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Aller først startet jeg på en faglærerutdanning i ernæring, helse- og miljøfag. Jeg oppdaget så at man kunne ta utdanning til klinisk ernæringsfysiolog og kom inn på ernæringsstudiet ved UiO. Tok min Cand Mag grad i ernæring, men kom ikke videre på klinisk ernæring. Jeg jobbet derfor to år i videregående skole før jeg tok praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved UiO, og jobbet enda et år i videregående skole. Jeg hadde ikke gitt opp håpet om å bli klinisk ernæringsfysiolog, søkte derfor og fikk plass på klinisk ernæring ved UiO. Studiet var nå blitt et masterstudium og jeg tok min master i klinisk ernæring i 1999. Jeg fikk spørsmål om å jobbe som vitenskapelig assistent for min veileder ved UiO og takket ja. Siden har jeg jobbet på universitetet. Min utdanning innen pedagogikk og erfaring fra skolen har betydd mye i jobben, da jeg har gjennomført nasjonale kartlegginger av skolemåltid og jobbet mye med skolebaserte intervensjoner.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg har jobbet i midlertidige stillinger ved UiO etter at jeg var ferdig utdannet KEF i 1999. Først som vitenskapelig assistent, deretter var jeg prosjektleder for et EU-prosjekt i flere år. Jeg ble stipendiat og tok min doktorgrad i samfunnsernæring i 2011 og nå er jeg post doktor frem til slutten av 2015. Hva som skjer videre er usikkert.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har tilknytning til to forskergrupper ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, og samarbeid med to andre grupper ved avdelingen. Det betyr at jeg er involvert i flere prosjekt på ulike nivå. Jeg har mitt eget post doktor-prosjekt hvor jeg primært skriver artikler som omhandler foreldres og familiens rolle for barn og unges kosthold. Videre er jeg involvert i en stor barnehageintervensjon og to prosjekt rettet mot hjemmeboende eldre. Jeg holder noen foredrag og har litt undervisning, i tillegg skriver jeg søknader om nye prosjekt.

For å ivareta nettverk har jeg noe reisevirksomhet til internasjonale samarbeidspartnere og konferanser. Vi har også besøk fra andre forskergrupper. Jeg tilbringer mye tid foran PC og en del tid i møter.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Kollegaene mine er veldig viktige – de gjør arbeidsdagene til gode og positive opplevelser, og de bidrar med mye inspirasjon. Fleksibilitet er en annen viktig faktor, det å kunne tilpasse arbeidsjobb og arbeidstid til familie mm – i alle fall til en viss grad – er en stor fordel. Det å få jobbe med forebygging er for meg en inspirasjon i seg selv, og temaene jeg jobber med oppleves som svært relevante innen folkehelse. Den største utfordringen er å prioritere, det er alltid mye å gjøre og av og til føles alt like viktig. Det å finne tid til å skrive artikler er en annen utfordring da det er en stor fordel å kunne jobbe sammenhengende med analyser og skriving over tid.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Selv om jeg ikke jobber som KEF i sykehus tror jeg noen egenskaper er viktige både som forsker og som KEF; det å organisere og prioritere arbeidsoppgaver, det å kunne formidle, det å like interaksjon med andre mennesker og ikke minst; kunne legge fra seg jobben når man går hjem for dagen.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever at kombinasjonen klinisk ernæring og samfunnsernæring er veldig god. Innen forskning som er det miljøet jeg har mest erfaring fra, er det vanskelig å få fast jobb. De gangene jeg har søkt om jobb har jeg vært heldig og fått det jeg søkte på. Jeg har også vært veldig heldig med de forskningsprosjektene det har vært søkt om penger til (fra meg eller min overordnede) – det har resultert i jobb til meg.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Ikke vær redd for å kontakte folk – om det er på konferanser, seminarer, via telefon eller e-post. De aller fleste er hyggelige, og sier i fra på en grei måte om de ikke er interessert i eller har tid til å svare på det du ønsker å formidle eller spørre om.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Server OPPKUTTEDE frukt og grønnsaker til barn og unge – da spiser de dobbelt så mye!

Har du en favorittoppskrift å dele?
Da jeg underviste på videregående skole var alltid elevene skeptiske til å skulle lage grønnsakspizza. Heldigvis ble de aller fleste veldig positivt overrasket. Jeg har dessverre ikke oppskriften elevene brukte, men mener å huske at den minnet om følgende:

Grønnsakspizza: 
1 stk pizzabunn
3 ss smør
2 stk løk, finhakket
2 stk gulrøtter, grovrevet
1 stk grønn paprika, finhakket
5 stk sjampinjonger
1 glass pastasaus
2 ts oreganokrydder
1 ts salt
4 dl revet ost

Lag pizzabunn og sett til heving.
Fres deretter løk og gulrot i smøret. Tilsett sjampinjong, paprika og pastasaus. La alt småkoke i 5 minutter. Smak til med salt og oregano.

Legg fyllet på pizzabunnen og dryss over revet ost. Stekes på 220 C i 25-30 minutter.

 

Kilde:
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Gr%C3%B8nnsakspizza#axzz3JEzqtNVd

Intervjuet av: Marit Skarpaas

«Ukens KEF»: Nina Lorentsen

Navn: Nina Lorentsennina lorentsen
Utdanningssted, Uteksaminering: Universitetet i Oslo/Gøteborg. Ferdig klinisk ernæringsfysiolog 1997, Mastergrad i klinisk ernæring 2002.
Nåværende arbeidssted: Helgelandssykehuset Mosjøen
Faglige interesser/interesseområder: Mange! Liker spesielt pasienttilfeller med kompliserte og sammensatte problemstillinger, der man som KEF er den eneste som kan hjelpe. Har kanskje litt ekstra kompetanse på diabetes og cøliaki (spesielt kombinasjonen mellom de to), irritabel tarm og overvektsbehandling.

«KEF-ens supertips» Alt med måte!

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg har alltid vært interessert i sunt kosthold og trening, og har hatt diabetes type 1 siden jeg var 8, men det var nokså tilfeldig at jeg havnet på ernæringsstudiet. Jeg søkte både ernæring og fysioterapi, og kom inn på ernæring i Oslo, og fysioterapi i Tromsø. På den tiden ønsket jeg ikke å flytte lengre nord, så da ble det Oslo – og ernæring. Angrer ikke på det i dag!

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Nei, jeg søkte KEF-stilling ved Norsk Diabetikersenter i Oslo, og fikk jobben som nyutdannet. Sannsynligvis pga. mine egne erfaringer med diabetes. (Der fikk jeg for øvrig en cøliakidiagnose ”med på kjøpet”). Senere ønsket jeg å flytte hjem til Mosjøen, og begynte å arbeide for å få opprettet stilling ved sykehuset der. Mens jeg ventet på at de skulle finne midler, pendlet jeg i 3 år til Bodø der jeg jobbet ved Nordlandssykehuset i 50 og etter hvert 100 % (= 130 %…) stilling. Etter hvert ble det opprettet 25 % (!) stilling ved Helgelandssykehuset Mosjøen, og 25 % ved nabosykehuset i Sandnessjøen. De innså nokså raskt de at dette ikke var tilstrekkelig, og økte stillingen i Mosjøen til 50 og deretter 100 %. Så de siste 8-10 år har jeg vært i full jobb ved et av landets aller minste sykehus.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har en svært variert jobb selv om sykehuset er lite. Det dukker av og til opp sjeldne diagnoser og som alene-KEF må man holde seg oppdatert på ”alt”. Heldigvis har jeg gode kollegaer som er spesialiserte på felt jeg ikke jobber mye med, som kan bidra med råd når det trengs. En stor andel av pasientene er polikliniske, siden vi har få antall senger for inneliggende pasienter. Setter av en time til nye pasienter, og 30-45 min. til kontroller, da inkluderer det som regel notatskriving i etterkant. Har til enhver tid pasienter i medisinsk eller intensivavdeling som følges opp, med alt fra å lage enkle ernæringsplaner med næringsdrikker og mellommåltider – til hyppige oppfølginger med komplisert ernæringsterapi. Har også et tett samarbeid med sykehjemmet i samme bygning, og følger pasienter der som har underernæringsproblematikk og får sonde- eller parenteral ernæring – disse registreres som polikliniske konsultasjoner. I tillegg jobber jeg 20 % av tiden i et 3-årig prosjekt der vi utvikler e-læringsbasert kompetanseprogram om sykelig overvekt for helsepersonell (Samhandling for et lettere liv) og e-læringsprogram for personer med overvekt og deres pårørende (Lettere å leve) – det er svært spennende og utfordrende. Sitter også i fagrådet for diabetes i Helse Nord, og har et godt samarbeid med Norsk Cøliakiforening og Diabetesforbundet når de trenger råd ang. dobbeltdiagnosen diabetes og cøliaki. To dager per uke deltar jeg på tverrfaglige previsitter i medisinsk avdeling. Driver også internundervisning og deltar i Lærings- og mestringstilbud. Det er ikke noe problem å fylle en hel stilling selv om sykehuset har få pasienter!

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det kan være ensomt iblant å jobbe som alene-KEF, og ikke ha anledning til å diskutere pasienter med noen som har samme fagbakgrunn. Men det er mange fordeler med å være alene og ikke være spesialisert på få diagnoser. Man kommer borti det meste av problemstillinger i løpet av arbeidskarrieren, og får dermed prøvd seg på mange felt. Det blir mye variasjon både i faglig utfordring og i måten man tilnærmer seg de ulike pasientene og problemstillingene. Noen områder blir man ekstra god på uansett.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det viktigste er ikke at man kan all teori på rams, det har vi oppslagsverk til når vi trenger å repetere. Jeg mener det viktigste er å kunne kommunisere med folk, være ydmyk for pasientens problemstillinger og møte de der de er i øyeblikket – gjerne bruke elementer fra motiverende intervju. Det pasienten opplever som et problem – er reelt for den personen selv om det ikke passer inn i teorien i læreboka. Det er også viktig å bruke vår praktiske kunnskap, ikke briljere for mye med ernæringsfysiologi, verken når vi veileder og underviser pasienter, eller når vi underviser for helsepersonell.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Som KEF i nyopprettet stilling var det utfordrende å få etablert ernæring som en naturlig del av den helhetlige pasientbehandlingen. Jeg måtte bruke en del energi både på å få annet helsepersonell til å forstå hvor mye vi som KEF kan, og hva og hvilke pasienter vi kan brukes til. Internundervisning, spesielt med legene, er en god måte å komme seg ”inn i varmen”, da ser de hva du kan (som de ikke kan). Det kan nok være lettere å være godt integrert i et tverrfaglig miljøet på et lite sykehus.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Prøv å se for deg enkeltpasienter når du har med en diagnose å gjøre. Hvilke utfordringer i hverdagen har de når de har den diagnosen, hva er det som kan hindre dem i å få optimalisert ernæringen? Ikke bare tenk kalorier og næringsstoffer, men tenk MAT og drikke – og hvordan de skal løse utfordringene i praksis. Det er ofte mye informasjon (på godt og av og til ondt) på nettsidene til ulike pasientforeninger – der får du gjerne hele bildet av diagnosen, og gjerne praktiske kostråd. Det er ikke alltid dette er like ”evidensbasert”, men det kan være et godt tilskudd til teorien i lærebøkene og gi en liten pekepinn på hvordan du legger opp veiledningen for pasienten.

Og husk når du er ferdig utdannet, så er du IKKE ferdig utlært! Jo mer du lærer i arbeidslivet, desto mer innser du at du kan for lite.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Alt med måte!

Har du en favorittoppskrift å dele?
Fikk servert en fiskesuppe da jeg var på prosjektmøte i Tromsø, og fikk sneket til meg oppskriften. Den er veldig god (men ikke egnet i store mengder for personer med irritabel tarm;):

Fiskesuppe fra Færøyene (4 porsjoner)
1 boks hermetisk fersken
2,5 ts karri
2 ss smør/margarin til steking
3 gulrøtter i skiver
2-3 løk i tynne ringer
3-4 hvitløksbåter
1 terning fiskebuljong
1 terning hønsebuljong
3 dl vann
1 boks hakkede tomater
3 dl matfløte
400 g fiskefilet (laks, ørret, torsk, sei e.l.)

Surr løk og gulrøtter i smør og tilsett karri og finhakket hvitløk. Tilsett vann, buljongterninger og tomater. Ha i fersken i biter, og tilsett fløte. Til slutt has fisken i, kok opp og la koke på svak varme til fisken er gjennomkokt.

Intervjuet av: Åshild Teigland Tepstad

«Ukens KEF»: Mette Svendsen

Navn: Mette Svendsenmette svendsen
Utdanningssted, Uteksaminering: Oslo og Gøteborg
Nåværende arbeidssted: OUS, seksjon for preventiv kardiologi
Faglige interesser/interesseområder: behandling av fedme og hjerte-kar

 «KEF-ens supertips»: ingen øvre begrensninger på frukt og grønnsaker

 

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg var interessert i mat og helse.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg fikk jobb umiddelbart etter utdannelsen. Det var en nyopprettet stilling på et privat sykehus.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har hovedsakelig polikliniske konsultasjoner, men organiserer også gruppebehandling og har kontakt med gruppeledere. Stillingen innebærer også undervising og forskning. Jeg har ansvar for fedmeundervisningen for kliniske ernæringsfysiologer her i Oslo, og jobber også med ernæringsrelaterte studier innen område fedme og hjerte- kar.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det positive er alle de flotte pasientene jeg møter, det gode arbeidsmiljøet i det tverrfaglige teamet med leger og sykepleiere, og muligheten for faglig utvikling.

Det negative er at man alltid kan komme til å ”trå feil” i samtale med sårbare mennesker.

Den faglig tyngden man har oppnådd etter endt studie er nødvendig å ha i bunn. Men i en jobb innenfor et veldig spesialisert område er det helt nødvendig med faglig fordypning, så mye må også læres etter utdannelsen.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Interesse for mennesker, nygjerrighet og ønske om faglig utvikling.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Veldig bra, med respekt.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Hold deg faglig oppdatert gjennom nettverk og tidskrifter som f. eks American Journal of Clinical Nutrition.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Fokuser på å øke inntaket av de matvarene som har dokumentert god helsegevinst.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Jeg er glad i supper og dette er en enkel variant i en mørk årstid.

Blomkålsuppe med søtpotet
1 blomkålhode
1 stor søtpotet
1 gulrot
2 fedd hvitløk
1 løk
1 liter grønnsaksbuljong
0,5 l soyamelk
Olivenolje

Framgangsmåte

  1. Vask, skrell og rens grønnsakene.
  2. Kok opp grønnsaksbuljong og tilsett grønnsakene.
  3. Kok grønnsakene møre.
  4. Mos grønnsakene med en stavmikser.
  5. Smak til med soyamelk, salt og pepper.
  6. Ha litt god olivenolje over suppen ved servering.

 

Intervjuet av: Åshild Teigland Tepstad

«Ukens KEF»: Gislaug M. Gimse

Navn: Gislaug Moe GimseGislaug Moe Gimse
Utdanningssted, uteksaminert: UiO, 2009
Nåværende arbeidssted: Nordre Aasen habiliteringssenter
Faglige interesser/interesseområder: Barn med spisevansker
 «KEF-ens supertips»: Matglede 🙂

 

 

 

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg startet på medisinstudiet i Trondheim, og fant etter hvert ut at dette ikke var noe for meg. Siden jeg syntes gastroenterologi var spesielt spennende, og var glad i mat, så det veldig interessant ut med master i klinisk ernæring som jeg fant i studiehåndboka. Jeg trodde først at jeg hadde lyst til å jobbe forebyggende, men da jeg fikk en klinisk jobb fant jeg ut at det var noe jeg trivdes godt med.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg hadde praksis under studiet på Barnesenteret på Ullevål, og da jeg skrev masteroppgave fikk jeg forespørsel om å være 50 % vikar der i 3 mnd. Vikariatet ble utvidet med et år, og veien videre gikk til Nordre Aasen der jeg også jobber med barn.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
På Nordre Aasen jobber jeg i et spiseteam der vi behandler små barn med spise- og ernæringsvansker av ulike årsaker. Vi har polikliniske utredninger og oppfølginger, veiledning og observasjon av måltider hos oss og i barnehager, og vi har møter med ulike andre instanser som er involvert i barnet. Som KEF må jeg vurdere kostregistreringer, samt skrive kostplaner og rapporter fra utredningene. Vi har i tillegg litt undervisning på helsestasjoner og lignende.

I tillegg til jobben på Nordre Aasen, er jeg timelærer på Bjørknes høyskole på Bachelorstudiet i ernæring. Der har jeg stedlig undervisning, sensurering av eksamensoppgaver og noe veiledning av bacheloroppgaver.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Arbeidshverdagen min har stor variasjon. Selv om jeg jobber med spise- og ernæringsvansker som diagnose, møter vi barn med ulike sykdommer og familier med ulike bakgrunner, og det gjør at jeg ernæringsfaglig er innom mye forskjellig. Det er også veldig inspirerende og givende når det går bedre med barna, da føles arbeidet viktig! Deler av jobben går på veiledning og kommunikasjon med foreldre, det er spennende, men også utfordrende. Det er vel noe av det jeg har minst bakgrunn fra på studiet. I tillegg krever det mye trening, og det opplever jeg at man får best gjennom arbeidserfaring. Det er også gøy å jobbe i tverrfaglig team. Det kommer mye godt ut av å kunne se på samme sak med ulike øyne, og å ha noen å diskutere med. Jeg synes også det er morsomt å undervise. Jeg liker å møte studentene, og det er en fin mulighet til å holde seg faglig oppdatert.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det er viktig å ha kommunikasjonsevner, være lyttende, men også kunne være tydelig på det man mener. Videre er det nyttig å kunne se det store bildet. Man må forstå hvor det er viktigst å sette i gang tiltak, og ikke bli for oppslukt av alle de små detaljene man har lyst til å gjøre noe med.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever å bli møtt med respekt i arbeidslivet. Jeg tror man heldigvis har kommet så langt nå at de fleste som jobber med barn vet at ernæring er særlig viktig under vekst, og i tillegg ser man at KEFer har spesialkompetanse man ikke finner hos andre yrkesgrupper.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Jeg hadde stor nytte av å jobbe i kollokviegruppe der vi kunne gå gjennom det vi hadde lest, løse oppgaver sammen, og diskutere ulike problemstillinger.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Matglede 🙂

 

Intervjuet av: Kristine Duus Molven

«Ukens KEF»: Susanne M. Weedon-Fekjær

Navn: Susanne M. Weedon-Fekjærsusanne weedon fekjær
Utdanningssted, uteksaminerings år: Universitetet i Oslo; Hovedfag i ernæringsbiologi (1999), doktorgrad i molekylær ernæringsbiologi (2010), klinisk ernæring (2004/2010)
Nåværende arbeidssted: Vardesenteret/Radiumhospitalet
Faglige interesser/interesseområder:
1. Molekylær ernæringsbiologi – hovedinteresseområdet i 15 år, men savnet det å «snakke med mennesker», jobber derfor i dag klinisk, blant annet med livsstils- og kostholdsendring
2. Psykologiske aspekter i møte med mennesket.

«KEF-ens supertips«: «Lytt til pasienten»

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg hadde en mor som var svær opptatt av ernæring da jeg var liten, så fikk på en måte ernæring litt inn med morsmelken. På den måten har jeg derfor alltid vært opptatt av ernæring, men ikke alltid den kliniske biten. Som student var jeg «anti-klinisk ernæring», men erfarte etter en del år at forskning alene ikke var nok. Jeg savnet å jobbe mer med- og komme tettere på mennesker, dermed ble klinisk ernæring en naturlig vei å gå.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg har aldri opplevd det vanskelig å få jobb. Etter hovedfagsoppgaven min i 1999, ble jeg værende ved UiO frem til 2013, hvor jeg også tok min doktorgrad og post dok, før jeg fikk jobb ved Vardesenteret/Radiumhospitalet, hvor jeg er nå.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Min arbeidsuke er veldig variert, med mange ulike arbeidsoppgaver. Blant annet holder jeg mye kurs for kreftpasienter, som både omhandler en teoretisk tilnærming til sunt kosthold eller berikning av maten, samtidig som mer praktiske elementer, i form av matlaging, også ivaretas. I tillegg består hverdagen av å holde en del foredrag, lærings- og mestringskurs samt øvrig undervisning. Jeg jobber også på post, med alvorlig syke kreftpasienter, samt har samtaler med kreftpasienter, som benytter seg av et lavterskeltilbud via telefon. I tillegg har jeg en del mer praktiske arbeidsoppgaver knyttet til driften av Vardesenteret og samarbeid med Kreftforeningen.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det som inspirerer meg i mitt arbeid som kef er; variasjonen, alle mulighetene og det tverrfaglige arbeidet med andre faggrupper som leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter osv.

Klarer ikke å se noen negative sider ved min jobb som KEF. Trives svært godt i jobben min! Det som eventuelt måtte være utfordrende er mangel på ressurser slik at også arbeidsoppgaver som i utgangspunktet ikke tilfaller en KEF, blir en del av de daglige gjøremålene.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
En god KEF må både være empatisk og møte pasienten der den er. Det hjelper ikke å gi råd, hvis rådene likevel ikke blir fulgt. Det gjelder å finne det som kan motivere pasienten, og bygge videre på dette. Som kef er det en fordel med godt utviklede sosiale antenner både i forhold til å kommunisere med pasienten, samhandle med andre faggrupper og drive nettverksbygging. Det er også viktig med gjensidig respekt for tverrfaglig kompetanse, slik at man kan dra nytte av hverandre, når det trengs. Det vil og være sentralt at man evner å hele tiden holde seg oppdater på ny forskning, og på den måten blir god i faget sitt. Man skal vite hva man driver med, da er det lettere å opparbeide seg troverdighet, bli tatt seriøst og dermed også bli hørt blant andre faggrupper.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever stort sett å bli møtt på en positiv måte. Samtidig tror jeg at man drar nytte av den faglige tyngden en doktorgrad fører med seg. For klinisk ernæring som profesjon, mener jeg det vil være en styrke om flere velger å ta en doktorgrad, både fordi det er et stort behov for mer klinisk ernæringsforskning, fordi man får en forskningsforståelse som gir lettere tilgang til litteraturen og man blir lettere tatt seriøst når man uttaler seg.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Det er viktig å være aktiv og nysgjerrig. Vær aktiv i timen, benytt undervisningen til å stille spørsmål og til å tilegne deg mer kunnskap. Vær også en nysgjerrig leser. Still deg selv spørsmål underveis, som du aktivt jobber for å finne svar på.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Nå som det nærmer seg desember og førjulstid, kan en måte å implementere litt mer nøtter i kosten være å lage hjemmelaget marsipan av 70 % mandler og 30 % melis.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Fylte champignon med hvitløk og feta:
Ta ønsket mengde champignon, «brekk ut» stilken. Ett egg, en pakke fetaost og 2 pressede hvitløksfedd blandes sammen, før de fylles i «champignon-hattene». Soppene stekes midt i ovnen, til de er gylne.

 

Intervjuet av: Maria Grorud Fagerhøi