How to eat healthy on a budget!

This post will be in English, as a help to foreign exchange students in Norway and will be based on the short lecture given to the newly arrived exchange students at UiO.

When eating healthily there are a few key things to think about. When you add in a tight budget those key things become so much more important. In Norway the cost of food can seem pretty steep for foreigners. Especially fruit and vegetables, meat and dairy, and of course alcohol (we are students after all), can cut a substantial chunk out of a tight budget.

So what should we spend our money on?

Proteins

Your body needs proteins. However, those proteins do not necessarily have to come from meat, and chances are you are already eating more protein than you need with the diet you had before arriving here. Since meat is expensive in Norway, and the cheaper options often do not have a great nutritional value, it is a good idea to switch to vegetarian options as well as egg, canned fish or bigger packs of frozen fish and meat. Legumes such as beans and lentils are often very cheap, even when you buy the pre-cooked ones, and are a great source of fibre in addition to protein. In general people in the western world do not eat enough fibre, so to have a protein source that helps with fibre intake as well, basically makes legumes a superstar. To help make the protein in legumes complete you should pair it with whole grains which are also a good source of fibre. In addition you will get healthy carbs, iron, B-vitamins, zinc and magnesium.

Eggs are already complete in protein quality, and extremely versatile. Maybe this is the year you will perfect the art of cooking egg. When buying fish and meat, the cheapest options are canned tuna and mackerel, or frozen bulk packs. Bigger packs of fresh meat and fish can also be divided and frozen in portions.


Fresh lentil salad


Fruits and vegetables

Vegetables are such an important staple in staying healthy. They provide important vitamins and minerals, fibre, phytochemicals, at the same time as they are low in calories. The cheapest vegetables will always be the ones in season, that are grown in Norway. Even though cabbage, carrots, onions and beets might be bit boring, they have their own charm I think and are definitely very healthy. Roots in general are excellent when making soup, and can be eaten raw, stewed, and roasted as well. If you want to get several vegetables for one meal frozen packs of mixed vegetable are usually pretty cheap, and have a high nutritional value, because they have been frozen quickly after harvesting. Fruits will also vary in prize according to season. To get the most fruit for your money, stick with bananas, orange, and apples, and buy frozen fruits for smoothies.

Money saving hacks

Oslo has a great selection of immigrant stores, that you will find in the highest concentration in the east part of the city. These stores usually have a bigger selection of fruits and vegetables that are lower in price than the usual chain store. The selection of legumes, rice and other grains are also often better and cheaper.

Cooking with friends usually means lower price for the meal, because you can buy bigger sizes of things and not let them go to waste. This is also a nice way to connect to other people when you are new in town.

Use apps to get deals. Mattilbud is an app that summarises all current offers in chain stores. Many chain stores also have their own app that give you better deals.

Plan your meals. Make sure you pack your own lunch, so you avoid spending money when you are hungry and do not have any option other than an expensive one.

Do not make a habit of eating in restaurants and cafes.

Make your own coffee:)

Some healthy Norwegian habits

Make oatmeal porridge. Oats are so healthy, filling and cheap, and can be varied in flavour in many different ways. My favourite is to mix oats and Biola(a flavoured soured milk) and stick it in the fridge over night. In the morning I put some berries and nuts on top and it is honestly so good.

In Norway bread is commonly whole grain. Use the bread cutter in the store and you can put it in the freezer so that you always have a fresh slice to put in the toaster. We use many different «pålegg» such as mackerel in tomato sauce, brown cheese, cheese in general, shrimp salads, cold cuts, jam and peanut butter. My favourite is mackerel with mayo and cucumber slices. Knekkebrød is also a great and healthy alternative to bread, and are best when they are whole grain.

Drink water. The water in Norway has excellent quality right out of the tap, so get a bottle that you can refill during the day.


Here are some recipes for you to try out!

Poteter og livsstilssykdommer: en systematisk oversiktsartikkel

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden.

Vitenskaplig-artikkel---forfatterbilde-Martina-Lovise-Hagen

Fotokilde: Martina Lovise L. Hagen

Sammendrag

Bakgrunn: Poteten er blant annet en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, og er en viktig matplante på verdensbasis. Potetkonsumet har imidlertid gått ned de siste tiår, og potet er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om å innta minst tre porsjoner grønnsaker hver dag.
Metode: Denne oversiktsartikkelen oppsummerer tilgjengelig vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og risikoen for følgende livsstilssykdommer: hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.
Resultat: Fem studier fant økt risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak, fem studier fant ingen sammenheng, mens fire studier hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier fant redusert risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak.
Konklusjon: Det er behov for flere epidemiologiske studier og kontrollerte intervensjoner for å kunne si noe om mulige effekter av potetinntak på risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.

 

Introduksjon

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden (1). Poteten kom til Europa på 1550-tallet og nådde Norge rundt 1750 (1). Dyrkningen av potet økte i Norge frem til 1950, bare avbrutt av en periode mellom 1840 og 1860 hvor poteten fikk konkurranse fra billig korn, import av utenlandske poteter, samt problemer med potettørråte (1). Fra 1950 har det vært en markant reduksjon i dyrkingen og konsum av poteter i Norge (2, 3).

Inntaket av uprosesserte poteter var per person på 92,5 kg/år i årene 1953-1955, 62,5 kg/år i 1979, mens det i 2012 var redusert til 27,5 kg/år (3). Konsumet av potetprodukter, som pommes frites og potetgull, har derimot økt betraktelig, fra et konsum per person på 11,5 kg/år i 1979, til 28,1 kg/år i 2012 (3). Til tross for at potetkonsumet er redusert, og potet ofte erstattes av pasta og ris, er kokt potet fremdeles det vanligste middagstilbehøret i Norge (4). Data fra Norkost 3 viste at gjennomsnittinntaket av poteter per dag var på 83 gram for menn og 50 gram for kvinner (5).

På verdensbasis er poteten den tredje viktigste matplanten for mennesker, etter ris og hvete (6). Også i USA har inntaket av ferske poteter sunket de siste tiår, fra 36,7 kg/år i 1960 til 19 kg/år i årene 2000 til 2010. Prosesserte potetprodukter utgjorde 64 % av potetforbruket i USA i årene fra 2000 til 2010, sammenlignet med 35 % i 1960 (7, 8). Denne endringen er en del av utviklingen av et kostmønster kalt “western dietary pattern”, som karakteriseres av rødt og prosessert kjøtt, pommes frites og raffinerte karbohydrater og som forbindes med ugunstige helseeffekter som økt fedme, hjertesykdom, kreft og total dødelighet (9).

Poteter er forholdsvis næringsrike og har høyere innhold av kostfiber, mineraler og sporstoffer enn  polert ris og vanlig pasta (4). Siden vi spiser mye potet, utgjør den en god kilde til kostfiber og stivelse. I tillegg bidrar poteten med vitamin C, kalium, vitamin B6, kobber, fosfor og magnesium (1, 5, 10). Potet bidrar også til inntaket av jern (11). Proteinkvaliteten er høy og poteter kan dekke behovet for essensielle aminosyrer (1).

Kostfiber har en positiv effekt på helsen, og kan bidra til å redusere risikoen for kreft (4, 12). Poteter er den fjerde viktigste kilden til kostfiber i Norge (5, 13). Poteter inneholder også glykoalkaloider, og noen studier indikerer at glykoalkaloider fra poteter kan ha antikarsinogene effekter (14, 15). Innholdet av antioksidanter er lavt i de potetsortene som vanligvis spises i Norge (16, 17).

Poteten blir hovedsakelig kategorisert som en matvare med høy glykemisk indeks (GI) (18). En studie fra England som testet glykemisk respons av åtte potetsorter, fant at halvparten av potetsortene hadde verdier kategorisert som høy GI (GI ≥70) og halvparten medium GI (GI 56-69) (19). Karbohydratene i mat med høy GI blir raskt absorbert som glukose. Et inntak av slike karbohydrater over lengre tid kan øke risikoen for type 2 diabetes (20). Mat med lav GI kan på den andre siden spille en rolle i forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (19).

Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2 er multifaktorielle sykdommer, der både genetiske og miljømessige faktorer, inkludert kosthold, kan påvirke utviklingen av sykdom (21). Prevalensen av sykdommene påvirker dagens helsesituasjon, både i Norge og på verdensbasis. WHO har rapportert at ikke-smittsomme sykdommer tar 38 millioner liv hvert år, og at de fire største er hjerte- og karsykdom, kreft, kroniske respirasjonssykdommer og diabetes (22). Ved å følge Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet vil det kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og diabetes type 2 (23). Helsedirektoratet anbefaler å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Poteter er imidlertid ikke inkludert i anbefalingene “5 om dagen”.

Denne oversiktsartikkelen har som formål å undersøke om potetinntak er assosiert med redusert risiko for store livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og/eller diabetes type 2, og dermed om det er vitenskapelig grunnlag for å inkludere poteter som en del av “5 om dagen”.

Metoder

De inkluderte artiklene ble funnet i databasen PubMed, fra perioden 22.09.2015 til 18.10.2015, ved følgende systematiske søk: “potatoes cardiovascular disease”, “potatoes cancer” og “potatoes diabetes”. På grunn av få relevante studier tilgjengelig, ble det ikke satt noen begrensinger for publikasjonsdato ved det første og siste søk. Søket “potatoes cancer” gav imidlertid flere resultater, og artikler publisert tidligere enn år 2000 ble ekskludert.

Søkene i PubMed resulterte i 139 artikler om “potatoes cardiovascular disease, 206 om “potatoes cancer” og 146 artikler om “potatoes diabetes”, som resulterte i inklusjon av henholdsvis fire, ni og fire artikler etter påfølgende lesing av artiklenes sammendrag. Inklusjonskriteriene var at artiklene tok for seg sammenhengen mellom inntak av potet som en individuell matvare, og risiko for hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2.

De fleste studiene som ikke oppfylte inklusjonskritereiene var studier på cellenivå. De fleste humanstudiene som ikke ble inkludert så på sammenhenger mellom kostmønster og helseutfall, hvorav potetens effekt i kostmønsteret ikke ble identifisert.

De 17 inkluderte studiene hadde ulike design, og dermed ulike effektestimat; relativ risiko, insidensrate-ratio og odds-ratio. Videre i denne artikkelen er signifikante sammenhenger mellom potetinntak og utfall definert som økt eller redusert risiko for sykdom, uavhengig av effektestimat.


Resultater

Poteter og hjerte- og karsykdom

Totalt fire studier har sett på sammenhengen mellom potetinntak og hjerte- og karsykdom. Studiene og resultatene er presentert i tabell 1. En kasus-kontrollstudie fra Oliveira og kolleger fant at høyere inntak av poteter var forbundet med høyere risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (24). En tverrsnittstudie fra Iran fant en positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag, som imidlertid forsvant etter justering for annet kostinntak (25). To prospektive kohortstudier av Joshipura og kolleger konkluderte med at inntak av poteter ikke gav noen effekt, verken på ischemisk slag eller på koronar hjertesykdom (26, 27).

Tabell 1. Artikler inkludert fra søket “potatoes cardiovascular disease”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie-

design

Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Oliveira et al. Adherence to the Southern European Atlantic Diet and occurrence of nonfatal acute myocardial infarction (2010) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (OR: 1,33; 95 % KI: 1,10 – 1,61).
Khosravi-Boroujeni et al. A case-control study on potato consumption and risk of stroke in central Iran (2013) Tverrsnitt Kokt potet, pommes frittes og potetgull Ingen effekt på risiko for slag (OR: 1,3; 95% KI: 0,6 – 3,0).*
Joshipura et al. Fruit and vegetable intake in relation to risk of ischemic stroke (1999) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for ischemisk slag (RR: 1,18; 95% KI: 0,90 – 1,54).
Joshipura et al. The effect of fruit and vegetable intake on risk for coronary heart disease (2001) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for CHD (RR: 1,15; 95% KI: 0,78 – 1,70).

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. CHD = koronar hjertesykdom.  *Den positive assosiasjonen mellom potetinntak og risiko for AMI (OR: 1,9; 95% CI: 1,0 – 3,6) forsvant etter justering for kostinntak (grønnsaker, frukt, sukkerrike drikker, korn, kjøtt, hydrogenerte og ikke-hydrogenerte vegetabilske oljer, belgvekster, fettfattige- og fettrike meieriprodukter).

Poteter og kreft

Studiene som så på sammenhenger mellom potetinntak og kreft er presentert i tabell 2. To kasus-kontrollstudier fant positive sammenhenger mellom potetinntak og kreft <!– [if supportFields]>ADDIN EN.CITE ADDIN EN.CITE.DATA <![if gte mso 9]> (28, 29). Polesel og kolleger fant at potetinntak var forbundet med høyere risiko for pankreaskreft (28), mens Bravi og kolleger fant en økning i risiko for oral- og faryngalkreft ved økt inntak av poteter(29).

Fire studier hadde blandede resultater innad i studiene, avhengig av populasjonene som ble studert (30-33). En kasus-kontrollstudie av De Stefani og kolleger fant at inntak av poteter var forbundet med økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (30). Williams og kollegers kasus-kontrollstudie fant at inntak av hvite poteter var signifikant forbundet med økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA, men ikke blant Afro-Amerikanere(31). Hansen og kollegers kohortstudie viste en redusert risiko for kolonkreft ved økende inntak av potetfiber blant menn, men en økt risiko blant kvinner (32). Videre fant Deneo-Pellegrini og kolleger at potetinntak hadde en beskyttende effekt på rektalkreft blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (33). De fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for kolonkreft (33).

Hansen og kollegers kohortstudie viste ingen sammenheng mellom potetinntak og magekreft (34), mens to kasus-kontrollstudier fant at potetinntak var forbundet med redusert risiko for blærekreft (35, 36).

Tabell 2. Artikler inkludert fra søket “potatoes cancer”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- design Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Polesel
et al.
Dietary habits and risk of pancreatic cancer: an Italian case-control study (2010) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for pankreaskreft (OR: 1,73; 95% KI: 1,08 – 2,77).
Bravi et al. Foods, nutrients and the risk of oral and pharyngeal cancer (2012) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for oral- og faryngalkreft (OR: 1,85; 95% KI: 1,19 – 2,86).
De Stefani et al. Dietary patterns and risk of gastric cancer: a case-control study in Uruguay (2004) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner (OR: 2,85; 95% KI: 1,37 – 5,90), ikke assosiert med risiko blant menn (OR: 1,30; 95% KI: 0,82 – 2,05).
Williams et al. Dietary patterns, food groups, and rectal cancer risk in Whites and African-Americans (2009) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA (OR: 2,55; 95% KI: 1,74 – 3,73).

Ikke forbundet med risiko for rektalkreft blant Afro-Amerikanere i USA (OR 0,97; 95% KI: 0,42 – 2,26).

Hansen
et al.
Intake of dietary fiber, especially from cereal foods, is associated with lower incidence of colon cancer in the HELGA cohort (2012) Kohort Ikke spesifisert Økt risiko for kolonkreft blant kvinner (IRR: 1,59; 95% KI: 1,12 – 2,26).

Redusert risiko for kolonkreft blant menn (IRR: 0,65; 95% KI: 0,47 – 0,92).

Deneo-Pellegrini et al. Plant foods and differences between colon and rectal cancers (2002) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for kolonkreft (OR: 0,9; 95% KI: 0,8 – 1,1).

Redusert risiko for rektalkreft blant kvinner (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,8), ingen sammenheng blant menn (OR: 0,8; 95% KI: 0,5 – 1,3).

Ngoan
et al.
Dietary factors and stomach cancer mortality (2002) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for magekreft (RR: 0,5; 95% KI: 0,2 – 1,5).*
Balbi

et al.

Foods and risk of bladder cancer: a case-control study in Uruguay (2001) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,38; 95% KI: 0,23 – 0,64).
Isa et al. Dietary consumption and diet diversity and risk of developing bladder cancer: results from the South and East China case-control study (2013) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,9).

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. IRR = insidens rate ratioer. RR =relativ risiko. *RR for potetinntak alene var ikke oppgitt (selv om det ble individuelt testet), dermed er RR for gruppen “poteter, søtpoteter og taros” oppgitt.

Poteter og diabetes

Fire artikler ble inkludert fra søket “potatoes diabetes”. Resultatene er presentert i tabell 3. Én kohortstudie fra USA (37) og én tverrsnittstudie fra Iran (38) fant begge økt risiko for diabetes type 2 ved økt potetinntak, førstnevnte kun hos de med KMI over 30. Liu og kollegers kohortstudie fant ingen signifikant sammenheng (39), mens Villegas og kolleger fant at potetinntak var forbundet med lavere risiko for diabetes type 2 blant kinesiske kvinner (40).

Tabell 3. Artikler inkludert fra søket “potatoes diabetes”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- design Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Halton et al. Potato and french fry consumption and risk of type 2 diabetes in women (2006) Kohort Bakt potet og potetmos Økt risiko for diabetes type 2 (RR: 1,22; 95% KI: 1,06 – 1,41).
Khosravi-Boroujeni
et al.
Potato consumption and cardiovascular disease risk factors among Iranian population (2012) Tverrsnitt Kokt potet Økt risiko for diabetes type 2 (OR: 1,38; 95% KI: 1,14 – 1,67).
Liu et al. A prospective study of fruit and vegetable intake and the risk of type 2 diabetes in women (2004) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for diabetes type 2 (RR: 1,02; 95% KI: 0,86 – 1,22).
Villegas et al. Prospective study of dietary carbohydrates, glycemic index, glycemic load, and incidence of type 2 diabetes mellitus in middle-aged Chinese women (2007) Kohort Ikke spesifisert Redusert risiko for diabetes type 2 (RR: 0,72)*.

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. *Informasjon om 95 % KI var ikke oppgitt.


Diskusjon

Inntak av potet og risiko for hjerte- og karsykdom

Resultatene fra studiene som så på potensielle helseeffekter av potetinntak på hjerte- og karsykdom var sprikende og det er derfor vanskelig å nå en klar konklusjon. Ingen av studiene som undersøkte potetinntak og risiko for hjerneslag fant en sammenheng (25, 26). Studien fra Iran indikerte imidlertid en økt risiko etter justering for alder, kjønn, energiinntak, diabetes, hypertensjon, fysisk aktivitet og røyking, men ved videre justering for kostfaktorer (grønnsaker, frukt, korn, kjøtt, sukkerrike drikkevarer, vegetabilske oljer og meieriprodukter) forsvant sammenhengen. Forskerne argumenterte med at det ikke var overraskende at sammenhengen forsvant etter justering for kostfaktorer, da poteter, i tillegg til å bestå av karbohydrater og ha høy GI, inneholder andre næringsstoffer som kan nøytralisere effekten på risiko for slag (25). Videre justering for kroppsmasseindeks (KMI) viste økt risiko for slag blant individer i tredje kvartil (men ikke i fjerde) av potetinntak, sammenlignet med individer i laveste kvartil (25). Den andre artikkelen fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag etter justering for totalt energiinntak, familiehistorie av hjerteinfarkt, hypertensjon og KMI. Det ble ikke justert for kostfaktorer (26).

Inntak av potet og risiko for kreft

Studier som totalt så på seks forskjellige krefttyper ble inkludert i denne oversiktsartikkelen, og resultatene var sprikende. Det viktig å huske på at forskjellige krefttyper har ulike risikofaktorer og at forekomsten av de ulike krefttypene varierer mellom land (41, 42). To av studiene, én fra Uruguay (35) og én fra Kina (36), fant begge at inntak av poteter var assosiert med redusert risiko for blærekreft. Disse to studiene var de eneste som pekte i samme retning for samme krefttype. To studier så på kreft i magesekken, hvorav De Stefani og kolleger fant en økt risiko ved inntak av poteter, mens Ngoan og kolleger ikke fant noen sammenheng (30, 34). Sistnevnte studie var en av få som justerte for inntak av bearbeidet kjøtt, i tillegg til at de justerte for inntak av matolje, som er to konfunderende faktorer som i studien gav økt risiko for kreft i magesekken (34). De Stefani og kolleger justerte kun for totalt energiinntak (30). Det var også sprikende resultater for kolon- og rektalkreft, både mellom studiene og innad i hver av de tre studiene (31-33).  Polesel og Bravi fant positive sammenhenger mellom potetinntak og risiko for henholdsvis pankreaskreft (28) og faryngalkreft (29), men kun førstnevnte justerte for inntak av rødt kjøtt.

Inntak av potet og risiko for diabetes type 2

Studien om potetinntak og diabetes type 2 blant kinesiske kvinner viste en redusert risiko for diabetes da de sammenlignet høyeste med laveste kvartil av inntak. Villegas og kolleger viste imidlertid ikke hvor høyt og hvor lavt inntaket i kvartilene var (40). Kinesiske kvinner spiser mye mindre poteter enn folk i USA, hvor studien fra Halton et al. ble utført. Halton og kolleger konkluderte med at potetinntak økte risikoen for diabetes type 2 hos de med KMI over 30 (37). I den kinesiske studien fant de at risinntak var positivt forbundet med risiko for diabetes type 2, også etter stratifisering med KMI. Felles for studiene er at begge fant en positiv sammenheng mellom en matvare med høy GI, som blir hyppig konsumert i studiepopulasjonen, og risiko for diabetes type 2 (37, 40). Tverrsnittstudien av Khosravi-Boroujeni og kolleger, en av de få studiene inkludert som hadde som hovedfokus å se på inntak av kokte poteter, fant også økt risiko for diabetes type 2 (38). Potetinntak var delt inn to kategorier, med inntak mer eller mindre enn én gang i uken. Inntak mer enn én gang i uken var positivt relatert til postprandial glukose, liv-hofte-ratio og risiko for diabetes, mens det var negativt forbundet med vekt og KMI. De fant også at de som spiste kokt potet mer enn én gang i uken hadde høyere inntak av matolje, korn, grønnsaker, kjøtt, ris og brød. De justerte for konfunderende variabler som KMI og kostinntak, men ikke for totalt energiinntak, en konfunderende faktor det er viktig å justere for i studier om diabetes (38). De to studiene som viste positiv sammenheng var de eneste inkluderte studiene som med sikkerhet ikke inkluderte pommes frites og potetgull i deres potetkategori (37, 38). Det er likevel verdt å merke seg at potetkategorien i studien av Halton et al. bestod av bakt potet og potetmos, uten at potetmos var videre spesifisert. Potetmos kan lages av både ferske poteter og pulverpakker, og kan inneholde en del mettet fett, avhengig av hva som er tilsatt. Villegas og kolleger spesifiserte ikke potetkategorien, men understreket at tilberedningsmetoden i deres utvalg var forskjellig fra metoder i vestlige populasjoner, hvor poteter ofte blir spist stekt og med mye fett. På grunnlag av dette kan man anta at det kinesiske utvalget hovedsakelig spiste kokt potet (40). Liu og kolleger fant ingen positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for diabetes type 2 etter videre justering for alkoholbruk, KMI, trening, historie med hypertensjon, historie med høyt kolesterol, og familiehistorie av diabetes (39). Det var få artikler å inkludere på dette temaet og resultatene var inkonsistente. Mer forskning er nødvendig for å konkludere om inntak av potet påvirker risiko for diabetes type 2.

Begrensninger

Populasjonene i de inkluderte studiene varierte mye. Dette kunne ha vært en styrke dersom resultatene var entydige, noe de imidlertid ikke er. Fem studier hadde deltakere fra USA (26, 27, 31, 37, 39), tre fra Uruguay (30, 33, 35), to fra Kina (36, 40) og Iran (25, 38), mens i de resterende studiene var utvalget fra Portugal (24), Italia (28), Sveits (29), Skandinavia (32) og Japan (34). Sett i et norsk perspektiv er de inkluderte studiene sannsynligvis lite representative når det gjelder helseeffekter av potetinntak i Norge, da kun én av studiene var fra Skandinavia. Forskjellige land har forskjellige kostmønstre, ulike potetråvarer, og forbruket av poteter er ulikt, både med tanke på kvalitet og kvantitet. I Kina er for eksempel ris hyppig konsumert, mens poteter blir spist som en grønnsak (40). I undersøkelsen fra Kina ble det i gjennomsnitt spist 8.1 g potet/dag/person, noe som gjorde at poteten bidro med 0,6 % av daglig GI, mens ris ble spist daglig i en mengde på 250 g, og bidro med 73,9 % av daglig GI (40). I Iran spiser de store mengder poteter, men som hovedrett og ikke som tilbehør (38). Disse landende, i tillegg til Japan, har kostmønstre som ikke samsvarer med det norske, og resultatene fra de studiene vil dermed ikke være representative for en norsk populasjon.

Én svakhet i mange av studiene er at de ikke presiserer potetkategorien, hvilket gjør det usikkert om kun ubearbeidet potet, som kokt og bakt ble inkludert, eller om potetprodukter som pommes frites og potetgull også ble inkludert under benevnelsen “potet”.  Dette er uheldig da det er avgjørende for tolkningen av resultatene. Potetprodukter som pommes frites og potetgull kan inneholde mye mettet fett og ha et høyt saltinnhold (43, 44). Mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, og saltinntak er relatert til økt risiko for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kreft i magesekken (4). I tillegg er det i noen varmebehandlede produkter funnet akrylamid (45, 46), et mulig karsinogen da det er vist å øke risiko for flere krefttyper i studier på gnagere (45). Poteter og potetprodukter bør derfor behandles som separate kostfaktorer i studier av matvarers helsepåvirkning. Kun fire av de 17 inkluderte studiene spesifiserte potetinntaket. Halton og kolleger skilte mellom potet og pommes frites (37), Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) studerte effekten av kokt potet (38), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2013) og Oliveira og kolleger inkluderte alt av poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i sin potetkategori (24, 25).

De inkluderte studiene hadde ulike definisjoner på høyt og lavt potetinntak, og brukte ulike metoder for sammenligning. Studien fra Polesel og kolleger sammenlignet for eksempel potetinntak i kvartiler, der inntaket i høyeste kvartil var en median på tre porsjoner per uke (28). Oliveria og kolleger sammenlignet inntak over mot inntak under medianen, som var på 93 g/dag (24), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) sammenlignet inntak mer enn én gang i uken mot inntak mindre enn én gang i uken (38).

De inkluderte studiene hadde et bredt spekter av ulike forskningsmål, noe som igjen bidrar til et bredt spekter av justeringer for konfunderende faktorer. Ulike justeringer påvirker resultatet forskjellig. Poteter blir ofte spist sammen med fisk eller kjøtt (4). Rødt og prosessert kjøtt øker risiko for flere krefttyper (4). Dette er viktig å justere for, men kun syv artikler gjorde det (25, 28, 32-35, 38). Halton og kolleger justerte ikke for inntak av rødt kjøtt, men justerte i stedet for transfett og ratioen mellom flerumettet og mettet fett (37). I tillegg kan bruk av ulike verktøy for registrering av kosthold i studiene, både med tanke på matvarer inkludert i frekvensspørreskjemaene og hvordan informasjonen ble samlet, ha påvirket resultatene.

Systematiske søk etter relevante artikler ble kun utført i databasen PubMed. Søk i andre databaser kunne ha resultert i inklusjon av flere artikler. Søket i PubMed resulterte i inklusjon av åtte kasus-kontrollstudier, syv kohortstudier og to tverrsnittstudier. Disse studietypene har alle sine begrensninger, spesielt tverrsnittstudier som ikke er egnet til å si noe om kausalitet. Den ene av de to studiene som så på effekt av kokt potet var av typen tverrsnittstudier (38). Ved kohortstudier måles eksponering før sykdommen og det er minimalt med seleksjonsskjevhet, noe som gjør kohortstudiene av de inkluderte studiene best egnet til å indikere kausalitet. Halton et al. var den andre av studiene som ekskluderte potetprodukter, og var av typen kohortstudier (37). Det mest ønskelige hadde vært å se på randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier, men ingen slike studier ser ut til å ha blitt gjort vedrørende poteters helseeffekter. Det ble imidlertid funnet én kontrollert studie av Vinson og kolleger som systematisk testet poteters effekt på deltakere i en overkrysningsstudie. De fant at da subjektene ble gitt seks til åtte poteter to ganger daglig, eller ingen poteter i det hele tatt (i en periode på fire uker, og motsatt regime over like lang tid), forårsaket potetinntak en økning av antioksidantkapasiteten i plasma og urin og redusert diastolisk blodtrykk hos de hypertensive deltakerne (47). Potetene som ble brukt i forsøket var imidlertid antioksidantrike poteter (“purple fleshed”), og er derfor ikke representative for potetene som er hyppigst konsumert i Norge.

Ved søk i PubMed ble det funnet fire oversiktsartikler om inntak av poteter og dets påvirkning på menneskers helse. Camire og kolleger publiserte “Potatoes and Human Health” (48) og McGill og kolleger publiserte “The role of potatoes and potato components in cardiometabolic health: A review” (49). Begge studiene indikerte at det fantes lite vitenskapelige data og at mer forskning var nødvendig. Åkesson og kollegaer publiserte “Health effects associated with foods characteristic of the Nordic diet: a systematic literature review” og inkluderte poteter som en av matvarene de studerte i sammenheng med risiko for kroniske sykdommer. I deres oversiktsartikkel var det kun artikkelen fra Halton og kolleger som møtte kvalitetskriteriene og ble inkludert. De konkluderte dermed med at ingen konklusjoner kunne trekkes om assosiasjonen mellom potetinntak og kostrelaterte kroniske sykdommer (50). Oversiktsartikkelen “White potatoes, human health, and dietary guidance” fra King et al. påpekte at de fleste studiene har fokusert på en potensiell positiv sammenheng med sykdom, og at det trengs flere studier der det justeres for konfunderende faktorer og der bearbeidete potetprodukter er utelukket (51). Det er også verdt å bemerke seg det de skriver i konklusjonen, hvor det påpekes at poteter, som har en viktig rolle i en næringsrik kost, uheldigvis er blitt stemplet som en matvare å unngå, grunnet at poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i mange studier er blitt inkludert som en del av det ugunstige kostmønsteret “western dietary pattern”(51).


Konklusjon

Få studier og sprikende resultater gjør at ingen konklusjon vedrørende poteters helseeffekt kan trekkes, verken i forhold til hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2. Studiene gir ikke grunnlag for å kunne si at poteter bør inkluderes som en del av anbefalingene for inntak av grønnsaker, men studiene er heller ikke av god nok kvalitet til å kunne konkludere med at poteter ikke bør inkluderes som en del av “5 om dagen”. Det trengs flere studier med formål å undersøke poteters helseeffekter spesifikt. Spesielt trengs det kontrollerte intervensjonsstudier for å kunne separere potetinntak fra andre risiko- og kostfaktorer, og for å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner.


Artikkelen er hentet fra NTFE. Alle referanser kan leses på original artikkel.

 

Effekter av helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol: En oppsummering av nyere randomiserte kontrollerte studier

Skrevet av Lisa Cornelia Kolbjørnsen, student i klinisk ernæring, UiO og Inger Ottestad, Klinisk ernæringsfysiolog/forsker, PhD, UiO


Meieriprodukter er gode kilder til ulike næringsstoffer, men også til mettede fettsyrer. I denne artikkelen oppsummerer Kolbjørnsen og Ottestad nyere randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekt av inntak av ulike helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol.

Sammendrag

Introduksjon: Meieriprodukter er gode kilder til ulike næringsstoffer, men også til mettede fettsyrer. Fordi mettet fett øker LDL-kolesterol fokuseres det i ulike kostråd på å begrense inntaket av helfete meieriprodukter. Nyere studier har foreslått at meieriprodukter kan ha ulike effekter på kolesterolet.
Formål og metode: Formålet med denne artikkelen var å lage en oppsummeringsartikkel av nyere randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekt av inntak av ulike helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol. Det ble utført et systematisk litteratursøk i PubMed, 12 studier ble inkludert.
Resultater og konklusjon: Nyere randomiserte kontrollerte studier viste at et redusert inntak av mettet fett fra meieriprodukter reduserte LDL-kolesterol, og at fettkvalitet var av større betydning enn total mengde fett i kosten. Enkelte studier fant at ulike meieriprodukter hadde ulike effekter på LDL-kolesterol, eksempelvis at smør økte LDL-kolesterol mer enn ost. Dokumentasjonen synes imidlertid ikke tilstrekkelig til å trekke klare konklusjoner. Flere randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet er derfor nødvendig for å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom inntak av ulike typer meieriprodukter og effekt på LDL-kolesterol.


Innledning

Meieriprodukter er viktige kilder til en rekke essensielle næringsstoffer, som proteiner av høy kvalitet, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Samtidig er de helfete meieriproduktene kilder til mettede fettsyrer (1). I et gjennomsnittlig norsk kosthold bidrar meieriprodukter med 38 % av det totale inntaket av mettet fett (2). Det er godt dokumentert at mettet fett øker blodkonsentrasjonen av LDL-kolesterol (3, 4), at et forhøyet LDL-kolesterol bidrar til patogenesen av aterosklerose, og dermed øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom (HKS) (1). I kasus-kontroll-studiene INTERHEART (5) og INTERSTROKE (6) ble det konkludert med at dyslipidemi var én av de kostholds- og livsstilsrelaterte risikofaktorene som forklarte mer enn 90 % av risikoen for utvikling av HKS, hvor LDL-kolesterol sammen med røyking forklarte omtrent to tredjedeler av risikoen. En metaanalyse av kliniske studier konkluderte med at for hver 1,0 mmol/l reduksjon i LDL-kolesterol, reduseres risiko for HKS med mer enn 20 % (7). I myndighetenes kostråd rettet mot friske voksne, og i standard kolesterolsenkende behandling, fokuseres det derfor på å begrense inntaket av helfete meieriprodukter (8).

Resultater fra randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) som har undersøkt betydningen av inntak av meieriprodukter på risikofaktorer for HKS viser sprikende resultater. Det har blitt foreslått at sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av HKS delvis avhenger av typen meieriprodukter som inntas. Nyere studier har også foreslått at meieriprodukter kan ha en beskyttende virkning på flere risikofaktorer for HKS (9-11), og en mindre metaanalyse konkluderte med at meieriprodukter med samme innhold av mettet fett ikke hadde samme effekt på kolesterolet (12). I tillegg til ulike effekter på HDL-kolesterol har det blitt foreslått at andre komponenter i meieriprodukter, som kalsium, vitamin D, magnesium, kalium, fosfor, protein og bioaktive peptider, kan bidra til ulik effekt på risikofaktorer for HKS (11, 13-15).

For å få en bedre forståelse av betydningen av inntak av meieriprodukter på risiko for utvikling av HKS, ønsket vi å se nærmere på funn i nyere RCT-studier som har undersøkt effekt av inntak av ulike helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol.


Metoder

Et systematisk litteratursøk ble utført i PubMed ved bruk av en søkestrategi som kombinerte nøkkelord/emneord og tekst med ulike søkefilter. Vi benyttet følgende søkeord: (“Cardiovascular disease” OR “blood lipids”) AND (“dairy” OR “milk fat”). Søket ble avsluttet 12.10.2015, og resulterte i totalt 13 679 treff. For å redusere antall studier ble det benyttet ulike filter (Article type: Randomized Controlled trials, species: Humans, languages: English, ages: 19-64, publication date: 01.01.2002-12.10.2015). Dette resulterte i 286 artikler som ble vurdert i henhold til relevans på bakgrunn av tittel og abstrakt. Vi inkluderte alle artikler som oppfylte følgende inklusjonskriterier: RCT-studier som undersøkte effekt av ulikt inntak av mettet fett gjennom økt eller redusert inntak av helfete melke- og meieriprodukter (melk, fløte, smør, yoghurt eller ost), og hvor effektmålene var total-, LDL- eller HDL-kolesterol. Det var ikke et krav at blodlipidene skulle være et primært endepunkt. Eksklusjonskriterier var: RCT-studier som benyttet meieriprodukter med lavt fettinnhold (< 2 % fett) og/eller med intervensjonsperiode < 2 uker. Tre studier som ikke ble funnet i det originale litteratursøket, men som ble funnet ved bruk av lignende artikler-funksjonen i PubMed, ble også inkludert (16-18). Totalt ble 12 studier inkludert i oversiktsartikkelen. Et flytskjema som illustrerer søkeprosessen er vist i figur 1.

Flytskjema

Figur 1


Resultater

Wennersberg et al. (16) undersøkte effekten av økt inntak av meieriprodukter (melk, ost, smør, yoghurt, fløte, crème fraîche, cottage cheese og iskrem) på markører knyttet til metabolsk syndrom hos personer med ≥2 kriterier for metabolsk syndrom som hadde et lavt inntak av meieriprodukter (<2 porsjoner per dag).

Totalt 113 personer (gjennomsnittlig alder 57 år; 67 % kvinner) fullførte en multisenter parallellgruppestudie. Inntaket av meieriprodukter ble økt til 3-5 porsjoner per dag i intervensjonsgruppen og begrenset så mye som mulig i kontrollgruppen. Inntaket av mettet fett ble endret fra 13,5 til14,3 E% og fra 13,0 til12,4 E% i henholdsvis intervensjons- og kontrollgruppen. Endringene var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene (p=0,06). Det var en signifikant økning i fettsyren C15:0 (blodmarkør for endring av melkefett) i intervensjonsgruppen (p<0,001). Etter seks måneder var LDL-kolesterol økt med ~3 % i begge gruppene, og det var ingen signifikant forskjell mellom gruppen som økte eller begrenset inntaket av meieriprodukter (p=0,84) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Benatar et al. (15) undersøkte effekten av økt, redusert eller uendret inntak av meieriprodukter på ulike risikofaktorer for HKS. Totalt 176 friske personer (gjennomsnittlig alder 47 år; 70 % kvinner) gjennomførte en trearmet parallellgruppestudie. Forfatterne redegjorde ikke for hvilke meieriprodukter som inngikk i studien, men deltakerne som økte inntaket ble anbefalt å innta helfete meieriprodukter. Endringer i C15:0 og C17:0 ble benyttet som mål på inntak av meieriprodukter, og endring i disse var sammenfallende med rapporterte endringer i meieriprodukter. Etter fire uker var LDL-kolesterolet redusert ~3 % i gruppen som reduserte inntaket av meieriprodukter og i gruppen som hadde uendret inntak, og en ~2 % økning ble observert etter økt inntak av meieriprodukter. Det var ingen signifikant forskjell i endring fra baseline mellom de tre gruppene (p=0,09), men det var en signifikant forskjell i LDL-kolesterol mellom gruppen som økte inntaket sammenlignet med gruppen som opprettholdt sitt vanlige inntak av meieriprodukter (p=0,04) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Drouin-Chartier et al. (19) undersøkte effekten av inntak av melk på en rekke risikofaktorer for HKS i en overkrysningsstudie. Totalt 27 postmenopausale kvinner med abdominal fedme (gjennomsnittlig alder 57 år) deltok. Alle måltider i intervensjonsperiodene (2 x 6 uker) ble delt ut. Sammensetningen av makronæringsstoffer var identisk i periodene; forskjellen var at den ene kosten inkluderte 3,2 porsjoner melk med et moderat fettinnhold (2 % fett) per 2000 kcal (9,8 E% mettet fett), mens den andre kosten var melkefri (9,4 E% mettet fett). Etter totalt seks måneder ble det observert ikke-signifikante endringer i LDL-kolesterol innad i gruppene som ikke inntok melk (~3 %, p=0,36) og som inntok melk (~0,8 %, p=0,96). Det var ingen signifikant forskjell i endringer i LDL-kolesterol mellom gruppene (~2 %, p=0,42) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Hidaka et al. (17) var en pilotstudie som undersøkte effekten av et daglig inntak av 0,5 L melk med høyt (3,6 %) vs. lavt (0,1 %) fettinnhold på blodlipider. Totalt 14 personer (gjennomsnittlig alder 29 år; 57 % menn) deltok. Studien hadde en parallellgruppedesign og en varighet på to uker med inntak av melk, med en påfølgende uke uten inntak av melk. Etter to uker var det en signifikant økning i LDL-kolesterol av fettrik (~20 %, P=0,03), men ikke av fettfattig (~6 %, p=0,15) melk. Gjennomsnittlig endring i LDL-kolesterol mellom gruppene ble ikke sammenlignet i denne studien (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Seidel et al. (10) undersøkte effekten av inntak av fettmodifiserte meieriprodukter (produsert ved å endre fôret til kyrne) vs. konvensjonelle meieriprodukter og plantemargarin. Totalt deltok 31 personer (gjennomsnittlig alder 36 år; 52 % menn) i tre ulike perioder (3 x 18 dager). I første periode fikk alle deltakerne melk, smør og yoghurt med vanlig melkefett, deretter de samme produktene med modifisert fettinnhold (reduksjon i mettet fett og økning i umettet fett), og til slutt en periode med melk og yoghurt med vanlig melkefett, men med plantemargarin fremfor smør. Lavfett-kost ble inntatt mellom periodene. Det ble observert en signifikant reduksjon i LDL-kolesterol etter inntak av fettmodifiserte meieriprodukter (~11 %, p< 0,05), sammenlignet med både inntak av vanlig melkefett og smør, og vanlig melkefett og plantemargarin (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Rosqvist et al. (20) undersøkte om ulikt innhold av melkefettkulemembran i ulike meieriprodukter påvirket plasmalipider forskjellig. 46 overvektige personer deltok i en toarmet parallellgruppestudie (gjennomsnittlig alder 59 år; 74 % kvinner). Deltakerne inntok 40 g melkefett per dag fra enten kremfløte og fettfri melk, eller fra smør og fettfri melk. Deltakerne ble oppfordret til ikke å spise andre meieriprodukter mens de deltok i studien. Ved baseline var inntak av mettet fett omkring 13,5 E%, som økte med 4,9 E% og 1,4 E% (P< 0,001) i gruppen som fikk henholdsvis fløte og smør. Etter åtte uker var LDL-kolesterol økt etter inntak av smør og fettfri melk (~11 %) og etter inntak av kremfløte og fettfri melk (~1 %). Det var en signifikant forskjell i LDL-kolesterol mellom gruppene (p=0,024) (Tabell 1, PDF-fil av Tiddskriftet).

Nestel et al. (2013) (21) undersøkte effekten av meieriprodukter med et lavt fettinnhold (18 E%, yoghurt og melk), høyt fettinnhold (32 E%, fermenterte meieriprodukter; melk og yoghurt) og høyt fettinnhold (35 E%, ikke-fermenterte meieriprodukter; smør og fløte) på blodlipider. 12 overvektige personer (gjennomsnittlig alder 61 år) deltok i en overkrysningsstudie. Sammenlignet med lavfettperioden viste studien signifikant høyere LDL-kolesterol etter inntak av begge høyfett-kostene med fermenterte og ikke-fermenterte meieriprodukter (hhv. ~5 %, p< 0,05 og ~7 %, p< 0,03) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Engel og Tholstrup (22) undersøkte effekten av smør, olivenolje og et vanlig kosthold på blodlipider. Totalt 47 friske personer (gjennomsnittlig alder 41; 70 % kvinner) deltok i en overkrysningsstudie. Deltakerne opprettholdt sitt vanlige kosthold i to uker, for så å bytte til 4,5 E% fra enten smør eller olivenolje over en periode på fem uker (2 x 5 uker). Inntak av smør økte LDL-kolesterol sammenlignet med det opprinnelige kostholdet (~6 %, P< 0,05) og sammenlignet med inntak av olivenolje (~6 %, p< 0,05) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Karvonen et al. (23) undersøkte effekten av rapsolje- vs. melkefettbasert ost på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 31 deltakere (gjennomsnittlig alder 53; 55 % menn) med forhøyet plasmakolesterolnivå deltok. I tilfeldig rekkefølge (2 x 4 uker) inntok deltakerne 65 g ost per dag av enten rapsoljebasert (17,0 % fett hvorav 0,7 % mettet fett) eller melkefettbasert (24,0 % fett hvorav 15,6 % mettet fett) type. Inntak av rapsoljebasert ost reduserte LDL-kolesterolet signifikant sammenlignet med vanlig melkefettbasert ost etter fire uker (~6 %, p=0,002) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Biong et al. (24) undersøkte effekten av inntak av ost og smør på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 22 friske deltakere (gjennomsnittlig alder 32; 63 % kvinner) fikk utlevert matvarer med isokalorisk innhold (ost, smør + kasein og smør + eggehvite) i tilfeldig rekkefølge i tre ulike perioder. I de tre periodene var sammensetning av næringsstoffer og andel energi fra meieriproduktet (20 E%) identisk. Det ble ikke observert signifikant endring i LDL-kolesterol mellom gruppene (p=0,28) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Nestel et al. (2005) (25) undersøkte effekten av melkefett i ost og smør på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 19 overvektige og lett hypokolesterolemiske menn og postmenopausale kvinner (gjennomsnittlig alder 56; 70 % menn) deltok i studien. I tilfeldig rekkefølge inntok de 40 g fett per dag fra enten ost (120 g ost) eller smør. I innkjøringsperioden på to uker inntok deltakerne meieriprodukter med lavt fettinnhold. Sammenlignet med innkjøringsperioden økte LDL-kolesterolet innad i begge grupper etter inntak av smør (~15 %) og ost (~9 %), men det var ingen signifikant forskjell etter inntak av ost vs. smør (p=0,07) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Hjerpsted et al. (18) undersøkte effekten av ost og smør med identisk fettinnhold og et vanlig kosthold på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 49 friske deltakere (gjennomsnittlig alder 56; 57 % menn) inntok ~13 E% fra enten ost eller smør i tilfeldig rekkefølge. I innkjøringsperioden spiste deltakerne sitt vanlige kosthold, som hadde lavere innhold av mettet fett enn intervensjonsdiettene. Sammenlignet med etter innkjøringsperioden økte LDL-kolesterol etter inntak av smør (P< 0,05), men ikke etter inntak av ost. Det var også signifikant høyere LDL-kolesterol etter inntak av smør sammenlignet med ost (~7 %, p< 0,001) (Tabell 1, PFF-fil av Tidsskriftet).


Diskusjon

I studier hvor effekten av melk med et høyt vs. lavt fettinnhold ble sammenlignet, fant man ingen signifikant effekt på LDL-kolesterol (17, 19). Melken som ble benyttet i studien av Drouin-Chartier et al. (19) hadde et fettinnhold på 2 %. Dette ga en beskjeden forskjell i inntak av mettet fett mellom studiearmene (9,4 E% vs. 9,8 E%), samtidig som inntaket av mettet fett var innenfor kostholdsanbefalingene (< 10 E%). I de andre studiene hvor forskjellen i inntak av mettet fett var liten eller lik mellom gruppene (16, 18, 24, 25) ble det ikke funnet signifikante forskjeller i LDL-kolesterol mellom gruppene, med unntak av i én studie (18). Med bakgrunn i Mensink og Katans prediktive ligning for estimering av endringer i plasmakolesterol (26), er den manglende effekten på LDL-kolesterol derfor ikke uventet i flere av studiene (16, 19, 24, 25). Hadde forskjellen i inntak av mettet fett vært større mellom gruppene, kunne man også forventet en større forskjell i LDL-kolesterol, slik vi ser i de studiene hvor inntaket av mettet fett mellom gruppene var større (20, 21, 23).

Engel og Tholstrup (22) fant signifikant økt LDL-kolesterol etter inntak av smør sammenlignet med inntak av olivenolje. Til tross for et signifikant høyere fettinntak ved inntak av olivenolje, ble det ikke observert endring i LDL-kolesterol etter inntak av olivenolje. En mulig forklaring kan være den nøytrale effekten av enumettet fett på plasma kolesterol. Dette understreker betydningen av å endre fra mettet fett til umettet fett, som har en større betydning for kolesterolet enn å redusere total mengde fett (3).

To studier sammenlignet effekten av fettmodifiserte meieriprodukter (redusert mengde mettet fett og økt mengde umettet fett) og konvensjonelle meieriprodukter (høyt innhold av mettet fett) (10, 23). Begge fant signifikant lavere LDL-kolesterol etter inntak av modifiserte meieriprodukter. Seidel et al. (10) foreslår at det høyere innholdet av de umettede fettsyrene (C18:1, C18:2 og C18:3) kan forklare reduksjonen i LDL-kolesterol. Funnene i disse studiene er i tråd med studier som har funnet redusert LDL-kolesterol ved erstatning av mettet fett med umettet fett (1). Disse studiene (10, 23) viser at fettmodifisering av meieriprodukter kan være en gunstig måte å forhindre økning i LDL-kolesterol, og slike produkter kan dermed ha betydning i et folkehelseperspektiv når det gjelder å redusere risiko for utvikling av HKS i befolkningen.

Redusert inntak av smør i befolkningen har tidligere vist en sammenheng med forbedret blodlipidprofil og redusert forekomst av HKS (27). Den kolesteroløkende effekten av smør knyttes særlig til det høye innholdet av de kolesteroløkende mettede fettsyrene C14:0 og C16:0 (4, 28). Samtidig har inntak av smør vist seg å ha en mer potent LDL-kolesteroløkende effekt enn for eksempel ost (12). I studiene hvor effekt av inntak av ost vs. smør ble undersøkt med hensyn på endringer i LDL-kolesterol, viste ost en mindre kolesteroløkende effekt enn smør, selv ved samme mengde mettet fett (18, 24, 25), men forskjellen var kun statistisk signifikant i én av disse studiene (18).

En foreslått forklaring på den mindre kolesteroløkende effekten av ost er at det høye innholdet av kalsium i ost øker utskillelse av fett i feces (29). En annen forklaring er at fermentering av ost og bakteriell binding av gallesyrer i tykktarmen fører til redusert resirkulering av kolesterol (30). Nestel et al. (2013) (21) fant derimot ingen signifikant forskjell i LDL-kolesterol mellom begge gruppene som fikk fermenterte vs. ikke-fermenterte meieriprodukter med høyt fettinnhold. Nok en mulig forklaring er det ulike innholdet av melkefettkulemembran, som det finnes mye av i melkeprodukter sammenlignet med smør. I studien av Rosqvist et al. (20), hvor samme mengde melkefett fra kremfløte og fettfri melk vs. smør ble undersøkt, fant man 11 % økt LDL-kolesterol etter inntak av smør, men kun 1 % økning etter inntak av fløte. Hvorvidt melkefettkulemembran kan ha evnen til å motvirke de hyperkolesterolemiske effektene av mettet fett, må undersøkes nærmere i andre studier.

Styrker og svakheter
Hvorvidt studiene som er inkludert var godt nok designet til å måle effekt på LDL-kolesterol er varierende. Enkelte av studiene var små (17, 21), det var en begrenset varighet på intervensjonsperiodene (10, 17) og flere av studiene hadde kort washout-periode (< 2 uker) (10, 22, 24). Det er usikkert hvorvidt klinisk relevante effekter på blodlipider kan observeres i løpet av så kort tid, og hvorvidt det er statistisk styrke til å avdekke signifikante forskjeller mellom intervensjonene. I overkrysningsstudier er det i tillegg viktig at washout-perioden(e) mellom intervensjonsperiodene er tilstrekkelig lange, slik at effektene av én periode er utvasket før oppstart av den neste (31). Effekter av den første intervensjonsperioden kan ha påvirket resultatet i den neste perioden, særlig i studiene hvor washout-perioden var kort (10, 22, 24). Andre faktorer som kan ha påvirket effekten på LDL-kolesterol er etterlevelse av kostholdet og endring i kroppsvekt som følge av endret kosthold, og som i varierende grad er omtalt i studiene som er inkludert. I noen studier utgjorde energiinntaket fra melk- og meieriprodukter en betydelig andel av deltagernes kosthold (20 E%) (24), mens i andre studier var endringen beskjeden (22). Dette kan ha hatt stor betydning for forskjell i mett fett og effekt på LDL-kolesterol i flere av studiene. Det er imidlertid viktig å understreke at hensikten med noen av studiene var å undersøke om det er andre faktorer enn mettet fett i melk- og meieriprodukter som påvirker risikofaktorer for HKS. Noen av de inkluderte studiene var nettopp derfor designet med et likt inntak av mettet fett i intervensjons- og kontrollgruppen (18, 24, 25).

Det er noen svakheter ved denne oversiktsartikkelen. Det er mulig at relevante studier ikke har blitt inkludert ved at litteratursøket kun ble gjennomført i PubMed og innenfor en begrenset tidsperiode. Dette svekker påliteligheten i konklusjonen. For å utarbeide en systematisk oversiktsartikkel anbefales det at man følger retningslinjene fra PRISMA (32). Slike retningslinjer vil mest sannsynlig bidra til økt kvalitet på oversiktsstudiene, men det er likevel ikke denne type studier som gir svaret på effekten av helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol. Til dette er gode, veldesignede og godt gjennomførte RCT-studier tilstrekkelig.


Konklusjon

Gjennomgangen av nyere randomiserte kontrollerte studier av helfete meieriprodukter viser at et redusert inntak av mettet fett fra meieriprodukter reduserer LDL-kolesterol, og at ulike typer meieriprodukter kan ha ulike effekter på LDL-kolesterol. Videre indikerer resultatene at inntak av smør øker LDL-kolesterol i større grad enn inntak av fløte og ost, selv ved samme innhold av mettet fett, men forskjellen i LDL-kolesterol er likevel ikke stor nok til at det blir en statistisk signifikant forskjell. Resultatene i denne gjennomgangen er i tråd med myndighetenes anbefalinger ved forhøyet kolesterol; å redusere inntak av helfete meieriprodukter og å velge plantemargarin fremfor meierismør. Det kommer også frem at fettkvalitet er av større betydning enn total mengde fett i kosten, hvilket gjenspeiles i dagens kostanbefalinger om å begrense inntaket av mettet fett til under 10 E%. Dokumentasjonen synes imidlertid ikke tilstrekkelig til å trekke klare konklusjoner i forhold til effekter av ulike meieriprodukter. Flere randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet som undersøker ulike typer meieriprodukter og deres effekter på risikomarkører for utvikling av HKS er derfor nødvendig for å få en bedre forståelse av disse sammenhengene.


Artikkelen er hentet fra NTFE – Effekter av helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol: En oppsummering av nyere randomiserte kontrollerte studier (2016)

http://www.ntfe.no/utgaver/26-nr-1-2016/238-effekter-av-helfete-meieriprodukter-pa-ldl-kolesterol-en-oppsummering-av-nyere-randomiserte-kontrollerte-studier

Eksamensaksjonen våren 2016

Hvert semester arrangerer Mathjelpen eksamensaksjon for å inspirere stressa studenter til å holde på gode vaner i eksamenstiden. Onsdag 11. mai og torsdag 12. mai avholdt vi aksjon på henholdsvis Blindern og Domus Medica, til stor suksess. Vi har delt ut flyers med tips og råd, tipset om nettsiden vår og selvfølgelig spredt mye glede og oppfordret til fysisk aktivitet. Det er ingenting som lager bredere smil på en solskinsdag en ti spensthopp og Litago til premie!

Tine bidro med 14 Cottage Cheese med smakene jordbær/granateple og eple/pære, Biola Frokostsmoothie, IsKaffe Latte Zero og en ny type Litago sjokolademelk, Litago Uten, som er uten tilsatt sukker og søtning, i tillegg til at den er laktosefri, noe som gledet skuffa studenter som trudde de ikke kunne få noe fordi alt var melkebasert!

På Mathjelpen sine sider inne på Facebook kjørte vi i gang konkurranse, med smakfulle premier fra Kiwi! Tusen takk til flotte sponsorer som er med på å gjøre eksamensaksjonen mulig for oss.

13112678_10157143244750019_2018466416_o.jpg

Foto: Ronja Klausen

Tiden før en eksamen, eller en stor innlevering, er gjerne preget av stress, og når folk er stressa gjør de mye rart. Selv studenter i klinisk ernæring kan glemme å spise, trøstespise, ikke ta seg tid til fysisk aktivitet eller helle ned på bøtter med kaffe eller hauger med sjokolade. For ikke å miste hodet og at kroppen skal fungere som den skal er et fornuftig kosthold og gode vaner utrolig viktig. Gode vaner hjelper deg å stresse ned, og når man spiser bedre og stresser mindre, presterer man bedre!

Her er noen enkle tips du kan prøve for å ha det litt bedre i hverdagen:

  • Husk å spise frokost, men også lunsj og middag.
  • Orker du ikke å lage mat selv så er det nå du skal unne deg noen ferdig-alternativer. Bare ikke frossenpizza hver dag!
  • Prøv å lage store porsjoner, så har du middag for flere dager, evt. lunsj til dagen etter.
  • Husk å drikke vann
  • Mellommåltider er lurt, tenk yoghurt, usaltede nøtter, frukt og grønt.
  • Prøv å være litt aktiv hver dag, om det så er en halvtimes gåtur i frisk luft.
  • På youtube finner du fine videoer med avspenningsøvelser, det kan være en god måte å avslutte dagen på.
  • Kaffe er sunt og godt, men kan være lurt å begrense litt. Ta siste koppen før middag.
  • Gå og legg deg!

Eksamensaksjonen 26.mai 2015

Eksamen nærmer seg for mange studenter rundt om i landet. Mathjelpen stod på stand idag på Domus Medica for å motivere sine medstudentene til å velge sunn mat nå i eksamensperioden.

Vår visjon i Mathjelpen er å spre kunnskap og interesse rundt mat og helse. I den forbindelse arrangerer vi «eksamensaksjon» en gang i halvåret.

11273442_10153303906526635_1126278713_n11304266_10153303906801635_2135582643_n11287246_10153303907676635_1075904576_n11303531_10153303906866635_438496583_n11287140_10153303907061635_1584996454_n

I år er vi blitt sponset av Tine og Kiwi. Vi delte ut mange av Tines nyheter som «Styrk kaffe» «Go’ sommer ZERO Ananas/kokos» og «Gresk yoghurt blåbær/acai», til stor glede for studentene. Både professorene og studentene gjorde seg fortjent til å få to produkter ved å gjøre 10 situps, 10 pushups eller 10 spensthopp. I tillegg til å dele ut disse produktene delte vi ut «lag på lag energi i glass», som gir et spekter av ulike antioksidanter, vitaminer, jern, kalsium og proteiner. Se oppskrift under.

11349048_10153303906766635_706761506_n

«Lag på lag energi i glass»

Ingredienser:
Blåbær
Bringebær
Bananer
Druer
Jordbær
Rugsprø
Cottage Cheese
Yoghurt

Slik gjør du:
Knus knekkebrød og hakk frukten.  Fordel frukt, bær, cottage cheese og yoghurt lagvis i glass. Morsom og sunn frokost eller mellommåltid!

Tips:
Kun fantasien setter grenser når det kommer til hva du kan ha som ingredienser.
Her følger noen  eksempler: mango, eple, pære, gojibær, mandler, cashewnøtter, solsikkefrø, mørk sjokolade og tranebær.

oppskrift hentet fra kiwi.no

Husk å like oss på facebook, så er du med i trekningen av å vinne et gavekort på 200,- fra siO kantinene! Vinneren trekkes fredag 29.05

https://www.facebook.com/Mathjelpen?fref=nf

Bli kjent med klinisk ernæring

Mat. Medisin. Sykehus. Trening. Dietter. Et spørsmål vi klinisk ernæringsstudenter ofte blir spurt om er hva klinisk ernæring er. Dette innlegget er laget for å få en oppklaring på ting dere kanskje lurer på, og er spesielt rettet mot videregående skoleelever som i disse dager søker på høyere utdanning!
question-and-answer-images-Top-10-HR-questions
Man har forskjellige assosiasjoner til ordene «klinisk ernæring». Ernæring er noe som angår alle mennesker, og derfor er det et veldig omdiskutert tema. Dere har sikkert sett flere oppslag i avisene og kampanjer på TV som handler om mat. Trender kommer stadig vekk, og det finnes hundrevis av mat- og kokebøker.
Det er bra at det er stort engasjement for mat og kosthold, men det kan skape forvirring også. Hvem som helst kan uttrykke seg om sine egne erfaringer, men er det alltid troverdig? Som Klinisk Ernæringsfysiolog har man kompetanse for å svare på ernæringsrelaterte spørsmål, også når det gjelder et helt samfunn og ikke bare enkeltindivider.

Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt så vel som globalt. Som klinisk ernæringsfysiolog kan du behandle pasienter på sykehus eller arbeide med forebygging av livsstilssykdommer innen både privat og offentlig sektor.

ernering-5aar-630x180

Søk på Klinisk Ernæring ved UiO til høsten!
Studiet er en femårig mastergrad, et profesjonsstudie som vil gi deg den beskyttede tittelen som Klinisk Ernæringsfysiolog. Det er kun ved UiO og UiB studiene gir denne autorisasjonen. Noen deler av undervisningen foregår sammen med medisinstudiet.

Klinisk Ernæringsfysiologer (eller KEF-er, som er en populær forkortelse) har spesialkompetanse innen menneskekroppens fysiologi relatert til ernæring og kosthold. Livsstilssykdommer, allergier og intoleranser henger tett i tett med ernæring, og dette er vesentlig i studiet. Studiet gir også kunnskap om samfunnsfaktorer som er med på å påvirke folkets kosthold. Det er et stort behov for flere KEF-er, og de har en ledende rolle i ernæringsbehandling ved sykehuset.
Det er også mulig å jobbe med forebyggende-, helsebringende arbeid, idrett, forskning eller jobbe i det private næringsliv. Det er et yrke med mange muligheter, med mye variasjon og mer og mer relevans for dagene som kommer.
Kravene for å komme seg inn på studiet er at man på videregående skole har hatt fysikk 1, kjemi 1+2 og matte R1 eller S1/S2. For poenggrense se www.samordnaopptak.no


Visste du at

«…vi holder til ved Rikshospitalet på Domus Medica, i samme bygg som tannlege- og medisinstudentene?»
«…man får mulighet til å teste om proteintilskudd faktisk tas opp i kroppen eller om man «tisser det ut»?»
«…man sammen med klassen utarbeider et eget humant forsøk som man skal utføre på seg selv?»
«…får undervisning om ulike sykdommer/tema rundt sykehusene i Oslo av spesialister på området?»
«.. avdelingslederen vår (Rune Blomhoff), er en av de mest innflytelsefulle forskerne i verden?»
«…senter for klinisk ernæring ble åpnet i november 2014 og er et internasjonalt ledende ernæringssenter innen pasientbehandling, forskning og utdanning?»



Det medisinske fakultetet inviterer til
«Bli kjent med klinisk ernæring»
torsdag 26.mars klokken 18.00-20.00

https://www.facebook.com/events/368573223335511/

Mathjelpen vil være tilstede under arrangementet.

Vil du vite mer om studiene, eller har noen spørsmål til en klinisk ernæringsstudent? Ta gjerne kontakt med oss på mail, så svarer vi så fort vi kan! informasjon@mathjelpen.no

Kilder:
http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/
http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/hvorfor-velge/

Skrevet av: Sara Seidel

«Ukens KEF»: Annette C. Lund

Navn:Annette Christin LundSVR_42899
Utdanningssted: Universitetet i Oslo, 2011
Nåværende arbeidssted: Skogli Helse- og rehabiliteringssenter
Faglige interesser/interesseområder: Overvekt og fedme, allergi og matintoleranse, vegetarkost
«KEF-ens supertips»: Spis variert!

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg er oppvokst som peskovegetar og syntes kost og ernæring var spennende. Da jeg var ferdig med videregående manglet jeg noen realfag for å kunne søke på klinisk ernæring, og jeg vurderte å begynne på samfunnsernæring. Reiseveien ut til Akershus gjorde derimot at dette ikke ble aktuelt. Etter et halvt år med andre studier på Universitetet, tok jeg opp manglende fag på Bjørknes og kunne da søke meg inn på klinisk ernæring. Dette var riktig hylle for meg.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Nei. Jeg søkte først på én jobb i januar mens jeg skrev masteroppgaven min, der jeg fikk avslag siden de ønsket seg en 100 % ansatt med en gang. Mitt andre forsøk var på Skogli Helse- og rehabiliteringssenter der jeg fikk jobb i august det året jeg var ferdig utdannet. I begynnelsen hadde jeg kun 90 % her, og jeg supplerte etter hvert med privat praksis. I 2013-2014 jobbet jeg også ved Granheim lungesykehus. Nå har jeg imidlertid fått 100 % ved Skogli.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
En typisk arbeidsuke for meg innebærer undervisning for pasienter, individuelle pasientkonsultasjoner, vektoppfølging, tverrfaglige teammøter med annet helsepersonell (lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut m.m.), samarbeid med diettkokkene om pasienter som trenger spesialkost, samarbeid med kjøkkensjefen om matvarer og matretter vi serverer, samt vegetarisk matlagingskurs én gang pr uke.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det er inspirerende å møte motiverte pasienter som gjennomfører rådene de får og som opplever forbedring på bakgrunn av dette. Det er også svært gledelig å se hvordan matleie pasienter som sjelden lager middag hjemme, blir engasjert og inspirert til å lage sunn middag etter deltagelse på matlagingskurs. Spesielt utfordrende er det med pasienter som ikke er motivert for endring, der vi må jobbe mer på det psykiske plan og mindre med konkrete matvareråd og – vurderinger.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det er viktig å kunne kommunisere med mennesker, ha empati og forståelse for pasientens situasjon. Det er også viktig å ha problemløsende egenskaper og praktisk sans.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever å bli møtt med respekt og at min kompetanse er nyttig for våre pasienter. Vi har et godt tverrfaglig arbeidsmiljø på Skogli!

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Sett teori ut i praksis. Både vi og pasientene lærer mye mer av praktiske oppgaver enn teoretiske.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Bruk hodet! Litt av alt og ikke for mye av noe.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Grønnsakslasagne

1 løk, finhakket
Hvitløk
3 gulrøtter, grovt raspet
1 rød paprika
2 stilker stangselleri
Et lite stykke kål
Litt sellerirot
1 boks hermetiske tomater
Krydder (se nedenfor)

Quorn farse
1 pose pastasaus med ost og urter
Raspet ost
Fullkornslasagneplater
2 egg (kokes og deles)

Fremgangsmåte:
Begynn med løk. Surr alle grønnsakene i olje og krydder: grønnsaksbuljong, karri og Tandoori masala. Quorn farsen stekes med Natvigs krydder i egen panne
Legg lagvis saus, lasagneplater, grønnsaker og Quorn.
Del eggene og legg under øverste lag med ost, gjerne også sammen noen friske tomatskiver.
Stekes i 200 grader i ca 45 minutter.
Serveres med en frisk salat og grovt brød 🙂

Intervjuet av: Venugah Varatharajah

«Ukens KEF»: Randi V. Norheim

Navn: Randi Vassbotn NorheimRandi Vassbotn Norheim
Utdanningssted: Uteksaminering UiO, vår 2008
Nåværende arbeidssted: Matfordeg.no
Faglige interesser/
interesseområder: Å spre det glade budskap om ernæring, både gjennom å undervise og motivere studenter til å jobbe med feltet, og å informere om kosthold til både pasienter og ”mannen/kvinnen i gata”.

«KEF-ens supertips»: Den gyldne middelvei er en smart sti å tråkke opp!

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Den dagen jeg fant ernæringsstudiet var det som om en lyspære gikk på framfor øynene mine, litt sånn Petter Smart følelse, der du skjønner at du har snublet over noe genialt. For jeg virkelig snublet over dette studiet, der det sto inneklemt mellom sosialantropologi og medisinstudiet i studiehåndboken fra UiO (bok ja, dette var før internettets massive utbredelse 😉 ) På dette tidspunktet studerte jeg statsvitenskap og engelsk på UiO, men fordi jeg alltid hadde vært interessert i mat og hvordan den påvirket kroppen var det lett å bytte fra en potensiell spionkarriere til KEF studiet. Å bli kokk var aldri et alternativ, ei heller lege, da jeg verken var spesielt interessert i matlaging eller hostende, harkende pasienter. Men jeg husker fra barndommen av at jeg lurte fælt på hva som egentlig var i agurk, og hvorfor det var lurt å spise dette. Nå viste det seg jo at det ikke er spesielt mye spennende i akkurat agurken, men for en flott verden som åpnet seg av vitaminer og mineraler, for ikke snakke om fett, proteiner og karbohydrater! I søknaden til UiO påfølgende år søkte jeg kun ernæring, og ville glatt dratt til Australia for å studere dersom jeg ikke hadde kommet inn høsten 2002. Dette var det året ernæringsinteressen eksploderte, og det var første året det noensinne hadde vært venteliste for å komme inn på ernæring.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Under studietiden, i 2005, begynte jeg å jobbe med overvektsbehandling ved Ullevål Sykehus, der jeg sammen med en medstudent (Anette Skarpaas) hadde gruppebehandling ved livsstilsendring. Det å starte allerede som student føltes trygt, særlig fordi jeg hadde Anette sammen med meg, der vi kunne diskutere både utfordringer og gleder underveis i behandlingsperioden. Under god veiledning fra Mette Svendsen på Ullevål ble jeg trygg på rollen som ernæringsfysiolog allerede før jeg var uteksaminert. Jeg og Anette jobbet også på Rådhuset Spesialistsenter under studietiden, der vi hadde konsultasjoner med studiepasienter som var i utprøvning av nye kolesterolmedisiner. For å kunne fakturere legesenteret måtte jeg opprette et enkeltpersonsforetak, og det var dette som var starten på jobben jeg har i dag. Da jeg var ferdig utdannet begynte jeg å jobbe som KEF på Ullevål Sykehus, men fordi jeg allerede hadde startet mitt eget firma dryppet det inn oppdrag i større og større grad, og bare et år etter endt utdannelse satset jeg 100 % på eget firma. I dag driver jeg Matfordeg.no, som er mitt eget enkeltpersonsforetak, og jeg og Anette driver Ernæringssentralen sammen, som et Delt Ansvar firma. Denne sentralen er et sted som leier inn ernæringskompetanse, slik at vi kan dekke flere som etterspør hjelp fra ernæringsfysiolog. Dersom studenter ønsker å være tilknyttet denne sentralen er det bare å ta kontakt, på post@ernæringssentralen.no. Målet er å være en landsdekkende ernæringsinstans, så studenter som flytter ut av Oslo har vi stor bruk for!

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
I min hverdag som selvstendig næringsdrivende KEF har jeg stor frihet i forhold til hvilke oppgaver jeg vil jobbe med. Jeg kan selv oppsøke bedrifter eller sette sammen kurs og foredrag, eller holde konsultasjoner både ved hjemmebesøk, bedriftsbesøk og Skype/telefonkonsultasjoner. Når det faller seg slik, holder jeg gjerne oppdrag i andre fylker, og det er fint å kunne bidra med min kunnskap også for de som ikke har en klinisk ernæringsfysiolog tilgjengelig i sin kommune. En stor del av mitt virke bruker jeg til å være med på å utdanne nytt ernæringspersonell, både kliniske studenter og studenter som har valgt andre utdanningssteder. På UiO har jeg hatt glutenfrie bakekurs for deres herlige førstesemestersstudenter, og dette var et gledelig oppdrag for meg (og for professorene som fikk smaksprøver etter fire dager med deilig bakstduft i korridorene). Pr i dag har jeg mye undervisning på det nye ernæringsstudiet ved Campus Kristiania, og jeg ser med stor glede på de ivrige studentene som kan bidra til å forebygge sykdommer i populasjonen, samt behandle overvektspasienter som ennå ikke har fått kritisk sykdom. Jeg ser at kvaliteten på studiet er høyt, og jeg er selv med på å starte opp Studentklinikk på Campus Kristiania.

Andre arbeidsoppgaver jeg har er å fungere som ”ekspert” for Egmont Hjemmet Mortensen, der jeg skriver artikler og svarer på spørsmål i Norsk Ukeblad, Vektkonsulentene og på Doktor Online. Jeg blir av og til kontaktet av journalister som ønsker svar på spørsmål rundt ernæring, og jeg ser på dette som en unik sjanse til å nå ut med ernæringsbudskapet til personer over hele landet. Jeg er også med på å utvikle barnematprodukter for Ella’s Kitchen –og dette gir en mulighet til å sette sammen ernæringsriktige matvarer til barn.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det er inspirerende å være med på å endre pasienters liv, særlig når man ser en ny livsglede og energi som ikke fantes hos pasienten før behandlingsstart. Når pasienter takker for at de faktisk er i live bare fordi de har snudd opp ned på matvarevalg, eller studenter som sitter som lys under en forelesning for å lære, er små gullkorn man kan gjemme i hjertet til vanskeligere dager. For de finnes. De dagene du får tre-fire avbestillinger på rad, eller du ikke når inn til pasienten din med verken kostråd eller motivasjon. Eller du får inn en pasient som du har behandlet med godt resultat tidligere, som må starte helt fra null fordi motivasjonen ble borte etter hvert. Et annet frustrerende moment er avisoppslag med skremsel om kosthold, for eksempel at oppdrettsfisk er høy på toksiner eller at søtningsstoff (eller sukker for den sagt skyld) er gift. For hvert medieoppslag som herjer over landet brukes halve konsultasjonstimene til å rette opp feilinformasjon, og jeg får ikke gjort den jobben jeg egentlig skal. Det er derfor jeg synes det er viktig å være synlig i media selv, for å være en motvekt til udokumenterte kostråd i livsstils jungelen.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Å lytte før man snakker. Og å forsøke å få pasienten til å finne løsningen selv, og ikke bruke hele timen på å tre kostråd nedover hodet på folk. Respekt og medmenneskelighet er sentrale faktorer, uansett oppdrag man utfører. Det er også viktig på å være uredd, og å tørre å stå for den kunnskapen vi faktisk har. Og å tørre å vise andre yrkesgrupper, særlig leger, at det er oss som er eksperter på kostholdsfronten, og ikke bukke under for hvit-frakk syndromet.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever å bli møtt med respekt, og at andre er nysgjerrige på mitt fagfelt. Kollegaer jeg møter pleier å være positiv til at jeg har et eget firma, og at jeg på denne måten kan være tilgjengelig for personer som ikke fyller krav til behandling på sykehus, eller som ikke har en KEF i sitt nærmiljø. Jeg beundrer KEFer som tar doktorgrad, og spesialiserer seg på sitt felt, og jeg synes de er så flinke. En gang jeg fortalte dette til en kollega (som tar doktorgrad) sa hun at ”jammen jeg synes jo dere med egen bedrift er så flinke, som tør å gjøre noe utenfor de trygge rammene”. Jeg ble ganske så stolt over disse ordene, og synes det er viktig at vi gjør ulik innsats i ernæringsverdenen.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Les hele pensum. 7 ganger. Og det skal repeteres både skriftlig og muntlig, til du kan det i søvne. Dette er kloke ord fra professor Christian Drevon, og de fungerer faktisk ganske så bra! Jeg og Anette repeterte sammen til en eksamen et år, og vi tapetserte et helt rom med mindmaps, tror det var 26 A3 ark vi hang opp. Det var veldig nyttig, og stoffet sitter som spikret den dag i dag! Et annet tips jeg har er å nyte livet litt! Midt i studietiden tok jeg fri et semester for å reise Asia rundt, og dette var –på tross av professorenes rådgivning om å ikke ta fri–det smarteste valget jeg gjorde under studietiden. Når man begynner å jobbe får man aldri den friheten igjen, man stresser med å finne jobb, plutselig har man mann og barn (jepp –jeg har to små veldig søte troll), og man føler ikke at man har tid til å ta fri når studielånet skal betales ned igjen… La bøkene ligge, og smak på verdens matvarer i praksis! Om ikke du tar et helt semester fri er det billig å bo en sommer i India, så flybilletten spares raskt inn 🙂

Hva er ditt beste kostholdstips?
Husk også å drikke vann. Alt er ikke bare kalorier og energiberegning, av og til er det bare et glass vann som skal til for å rette opp fordøyelsesproblemer eller sultfølelse. Fullkorn, frukt, grønt og fisk er også lure matvarer å bruke.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Salmasalat med mangosalsa
Du trenger:
1 porsjon Vermicelli
Masse grønt etter ønske (for eksempel crispisalat, tomat og paprika)
300 g salmalaks
6 rekechips

Mangosalsa:
1 stk mango
2 stk tomater
1-2 vårløk
1 avokado
½ rød chili
½ plante fersk koriander
Saften av ½ lime, sitron og/eller appelsin
Alt finhakkes og blandes sammen.
Smak til evt med salt og pepper.

Dressing:
2 ss soyasaus (glutenfri for de som trenger det)
2 ss balsamico
1 ss olje
½ rød chili
1 fedd fersk hvitløk
2 cm fersk ingefær
Kvernet pepper smakes til

Fremgangsmåte:
Vermicellien legges bløtt i 1 minutt i kokvarmt vann, og helles av. Legg vermicellien i bunnen av tallerkenen. Fyll på med crispisalat og andre grønnsaker. Legg den rå salmalaksen i skiver oppå det grønne, og fyll på med mangosalsa. Ha dressing over til slutt, og la trekke ned i salaten. Nytes med et par-tre rekechips hver ved siden av.

Intervjuet av: Astrid Pedersen

Eksamensaksjon

I dag, 8. desember, holdt Mathjelpen eksamensaksjon på Domus Medica (UiO). Hvert halvår holder Mathjelpen eksamensaksjon for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet i eksamensperioden. Før jul holdes aksjonen på Domus Medica.

Under aksjonen stiller Mathjelpen med flyers der studentene får gode tips til hvordan man kan holde kroppen sunn og hodet klart gjennom eksamenslesingen. Ernæringsstudentene på stand svarer på spørsmål om ernæring og sprer glede og motivasjon til medstudentene.

Glade ernæringsstudenter på stand :-)

Glade ernæringsstudenter på stand 🙂

I tillegg til å dele ut tips og motivasjon, er vi også heldige som blir sponset av Tine slik at vi kan dele ut sunne mellommåltid. I dag delte vi blant annet ut 14-Havregrøt, Go-morgen zero, Barista iskaffe og 90 kcal gresk yoghurt. Hver student som kommer innom for tips får også et sunt påfyll. Ønsker studenten 2 gratis påfyll må 10 push-ups eller spensthopp utføres. I dag var det mange som fikk seg en liten treningsøkt på stand.

eksamensaksjon desember

Vi gikk raskt tom for flyers, produkter og aktiviteten var på topp. Vi kan i år igjen si oss veldig fornøyd med eksamensaksjonen.

 

Skrevet av: Astrid Pedersen

 

Høstsuppekveld

Hver høst arrangerer Mathjelpen Høstsuppekveld for alle Mathjelpens medlemmer. Tirsdag 4. november inviterte vi alle våre medlemmer til god og varm suppe i det kalde høstværet.

Suppen som ble servert var utrolig god og samtidig fylt med masse vitaminer og mineraler som er viktig får å holde kroppen frisk og sterk.

Tomatsuppe med chili og gulrot, 4 porsjoner:

6 dl vann med grønnsaksbuljong
2 bokser hermetiske tomater
2-3 gulrøtter i små biter
1 rødløk, finhakket
1/2 rød chili, finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket/presset
Salt og pepper
Litt olje til steking

Stek gulrot, løk, hvitløk og chili i 1 ss olivenolje. Fres dette til løken blir gyllen.
Tilsett vann med grønnsaksbuljong og hermetiske tomater og la det få et oppkok.
Bruk stavmikser for å få en jevn suppe.
Tilsett salt og pepper etter egen smak.

IMG_4215

Suppen ble servert med egg for å øke proteininnholdet i måltidet og foccacia.

Skrevet av: Astrid Pedersen