How to eat healthy on a budget!

This post will be in English, as a help to foreign exchange students in Norway and will be based on the short lecture given to the newly arrived exchange students at UiO.

When eating healthily there are a few key things to think about. When you add in a tight budget those key things become so much more important. In Norway the cost of food can seem pretty steep for foreigners. Especially fruit and vegetables, meat and dairy, and of course alcohol (we are students after all), can cut a substantial chunk out of a tight budget.

So what should we spend our money on?

Proteins

Your body needs proteins. However, those proteins do not necessarily have to come from meat, and chances are you are already eating more protein than you need with the diet you had before arriving here. Since meat is expensive in Norway, and the cheaper options often do not have a great nutritional value, it is a good idea to switch to vegetarian options as well as egg, canned fish or bigger packs of frozen fish and meat. Legumes such as beans and lentils are often very cheap, even when you buy the pre-cooked ones, and are a great source of fibre in addition to protein. In general people in the western world do not eat enough fibre, so to have a protein source that helps with fibre intake as well, basically makes legumes a superstar. To help make the protein in legumes complete you should pair it with whole grains which are also a good source of fibre. In addition you will get healthy carbs, iron, B-vitamins, zinc and magnesium.

Eggs are already complete in protein quality, and extremely versatile. Maybe this is the year you will perfect the art of cooking egg. When buying fish and meat, the cheapest options are canned tuna and mackerel, or frozen bulk packs. Bigger packs of fresh meat and fish can also be divided and frozen in portions.


Fresh lentil salad


Fruits and vegetables

Vegetables are such an important staple in staying healthy. They provide important vitamins and minerals, fibre, phytochemicals, at the same time as they are low in calories. The cheapest vegetables will always be the ones in season, that are grown in Norway. Even though cabbage, carrots, onions and beets might be bit boring, they have their own charm I think and are definitely very healthy. Roots in general are excellent when making soup, and can be eaten raw, stewed, and roasted as well. If you want to get several vegetables for one meal frozen packs of mixed vegetable are usually pretty cheap, and have a high nutritional value, because they have been frozen quickly after harvesting. Fruits will also vary in prize according to season. To get the most fruit for your money, stick with bananas, orange, and apples, and buy frozen fruits for smoothies.

Money saving hacks

Oslo has a great selection of immigrant stores, that you will find in the highest concentration in the east part of the city. These stores usually have a bigger selection of fruits and vegetables that are lower in price than the usual chain store. The selection of legumes, rice and other grains are also often better and cheaper.

Cooking with friends usually means lower price for the meal, because you can buy bigger sizes of things and not let them go to waste. This is also a nice way to connect to other people when you are new in town.

Use apps to get deals. Mattilbud is an app that summarises all current offers in chain stores. Many chain stores also have their own app that give you better deals.

Plan your meals. Make sure you pack your own lunch, so you avoid spending money when you are hungry and do not have any option other than an expensive one.

Do not make a habit of eating in restaurants and cafes.

Make your own coffee:)

Some healthy Norwegian habits

Make oatmeal porridge. Oats are so healthy, filling and cheap, and can be varied in flavour in many different ways. My favourite is to mix oats and Biola(a flavoured soured milk) and stick it in the fridge over night. In the morning I put some berries and nuts on top and it is honestly so good.

In Norway bread is commonly whole grain. Use the bread cutter in the store and you can put it in the freezer so that you always have a fresh slice to put in the toaster. We use many different «pålegg» such as mackerel in tomato sauce, brown cheese, cheese in general, shrimp salads, cold cuts, jam and peanut butter. My favourite is mackerel with mayo and cucumber slices. Knekkebrød is also a great and healthy alternative to bread, and are best when they are whole grain.

Drink water. The water in Norway has excellent quality right out of the tap, so get a bottle that you can refill during the day.


Here are some recipes for you to try out!

Eksamensaksjonen høst 2016

Nå er vi i siste innspurt mot eksamen og stressnivået er til å ta og føle på på Domus Medica. Når folk er stressa gjør de mye rart. Selv studenter i klinisk ernæring kan glemme å spise, trøstespise, ikke ta seg tid til fysisk aktivitet eller helle ned på bøtter med kaffe. For ikke å miste hodet og at kroppen skal fungere som den skal er et fornuftig kosthold og gode vaner utrolig viktig. Gode vaner hjelper deg å stresse ned, og når man spiser bedre og stresser mindre, presterer man bedre!

DSC_0788.JPG

Kilde: Ronja Klausen

I dag har vi stått på stand på Domus Medica og delt ut glede og gode råd. Vi var så heldige at Tine bidro med en ny og kjempegod GodMorgen Zero yoghurt med vanilje. Vi fikk også 14 produkter med grøt, kvarg og kesam i ulike smaker, og de nye porsjonsflaskene med lett og ekstra lett melk på 2,75 dl. Kiwi kunne hjelpe oss med pepperkaker, klementiner og gløgg. Stemningen ble høy og vi fikk se flere spensthopp og armhevinger fra de spreke studentene.

Mellommåltider er flott, men kanskje du trenger litt inspirasjon til hva du skal lage til middag? Eller er det stresset du bare må få ristet av deg? Vi brukte dagen vår på å spre glede og informasjon og følte vi fikk begge deler tilbake i dobbel dose. Så nå kan eksamen bare komme!

Her er noen enkle tips du kan prøve for å ha det litt bedre i hverdagen:

  • Husk å spise frokost, men også lunsj og middag.
  • Orker du ikke å lage mat selv så er det nå du skal unne deg noen ferdig-alternativer. Bare ikke frossenpizza hver dag!
  • Prøv å lage store porsjoner, så har du middag for flere dager, evt. lunsj til dagen etter.
  • Husk å drikke vann
  • Mellommåltider er lurt, tenk yoghurt, usaltede nøtter, frukt og grønt.
  • Prøv å være litt aktiv hver dag, om det så er en halvtimes gåtur i frisk luft.
  • På youtube finner du fine videoer med avspenningsøvelser, det kan være en god måte å avslutte dagen på.
  • Kaffe er sunt og godt, men det kan være lurt å begrense litt. Ta siste koppen før middag.
  • Gå og legg deg!
  • Og selvfølgelig er det lov til å ta seg en pepperkake i desember:)
dsc_0797

Kilde: Ronja Klausen

Tusen takk til flotte sponsorer som er med på å gjøre eksamensaksjonen mulig for oss!

Middagstips: Hjemmelaget Fiskegrateng

Oppskriften er basert på Tine MatSans sin ”Hjemmelaget fiskegrateng”, men jeg har gjort noen endringer. Denne oppskriften er til en stor ildfast form (ca. 6 porsjoner).

Det du trenger:

4 ss smør

6 ss mel

5 dl lettmelk

4 egg

1 tskj malt muskat

½ tskj salt

800 g kokt fisk (sei, torsk, laks, det du vil)

2,5 dl fullkornsmakaroni

Ost til gratinering, eventuelt kan man også supplere med strøkavring om man vil det


Fremgangsmåte:

Smelt smøret i en gryte, og tilsett deretter melet. Spe så ut med melken, bruk f.eks. en visp til å få ut alle klumpene. La det koke opp til en hvit saus, og la den koke et par minutter. Smak til med salt og muskat. Ta gryten vekk fra platen og rør inn ett og ett egg. Deretter fordeler man kokt fisk og makaroni i sausen, og heller blandingen over i en smurt, ildfast form. Fordel til slutt revet ost over, og topp den med strøkavring dersom man ønsker det. La den steke nederst i ovnen på 200 grader i ca. 30 min.

bilde1

Foto: Kristine Duus Molven

Fiskegratengen kan serveres med kokte grønnsaker, for eksempel brokkoli og gulerøtter. Et tips er å supplere med kokte poteter dersom man vil ha mer mat til måltidet. Jeg pleier ofte å fryse gratengen i middagsporsjoner som seinere kan tas opp og suppleres med grønnsaker de dagene jeg ønsker en rask, lettvint og næringsrik middag.


Næringsinnhold per porsjon = 275 g

Energi: 1641 kJ/391 kcal

Fett: 14.1 g

Karbohydrat: 25.6 g

Protein: 41.1 g

Fiber: 1.9 g

Jod: 263 µg

Vi feirer belgfruktene

FN har erklært 2016 som belgfruktens år, og gjett om vi er glad for det! Helsegevinster og bærekraftig kosthold er i vinden som aldri før, og belgfruktene kombinerer dette på en elegant måte. Så får det heller være at det kommer litt ekstra «vind» fra kroppen også. Potensialet til å dyrke forskjellige typer belgvekster er stort og flere steder i verden brukes ikke dette potensialet til det fulle. Fra et ernæringsmessig perspektiv er belgfrukter en god vegetabilsk kilde til protein, og inneholder godt med kostfiber og mikronæringsstoffer. Det er stor variasjon i smak og tekstur og de er stort sett rimelige, spesielt når de kjøpes tørket eller som frysevare. De som har en veranda eller en hageflekk med litt sol kan dyrke sukkererter og bondebønner selv.

various_legumes

Kilde: wikimedia

Belgfrukter er heldigvis så mye mer enn barndomsminner fra 80- og 90-tallet. Overkokte, vasne erter, eller de enda verre brun-grønne stavene huskes med gru, men siden den gang har tidene endret seg. Belgvekster har i liten grad vært en del av tradisjonelt kosthold her i Norden sammenliknet med andre områder i verden, og noe av grunnen er nok at de fleste av plantene som gir frø/skolmer egnet for menneskelig konsum trenger mer stabil varme enn de får her i nord for å gro godt. Her i landet dyrkes først og fremst erter, både til konservering og frysing. Det er derfor ikke en stor overraskelse at den jevne nordmann er mindre dreven i å kokkelere frem herlighetene som finnes i disse små, jordfargede klumpene.

Med økt innvandring og feriereiser har tilgjengelighet og interesse for denne gruppen matvarer økt. Hummus av kikerter, frijoles av sorte bønner, dal av ulike linser, er alle retter fra deler av verden hvor belgvekster er en viktig del av kostholdet. I anledning FNs internasjonale år for belgfrukter er dette innlegget det første i en serie som vil ta for seg noen av de mest brukte sortene, og i tillegg har vi lagt ut, og vil fortsette å legge ut, oppskrifter med belgvekster som ingrediens. 

Tekst: Helene Grannes

Hjemmelaget tomatsuppe

Som student kan det være en utfordring å spise sunt, spesielt når pengene setter en stopper for hva som kan kjøpes inn. Dette er en enkel, god, sunn, kjapp og billig, hjemmelaget tomatsuppe, så kan du legge vekk den der posesuppa!

IMG_4616

Foto: Karoline Alvik


Ca. 4 porsjoner

Ingredienser:

ca. 2 spiseskjeer olje

1/2 løk i biter

1 fedd hvitløk

ca. 2 spiseskjeer hvetemel

2 bokser hakka tomat

buljong, gjerne løs, men en kube eller to funker også

krydder, f.eks. chili, basilikum eller koriander, salt og pepper etter smak

litt vann til ønsket konsistens

kokt egg

 

Fremgangsmåte:

  1. Kok egg mens du lager suppen
  2. Surr løk og hvitløk i oljen til den blir blank og myk
  3. Tilsett hvetemel og rør ut i oljen til en jevn masse
  4. Tilsett hakka tomat
  5. Putt oppi buljong
  6. Kok en stund, f.eks. 5 min
  7. Kjør suppen glatt med stavmikser eller blender
  8. Tilsett vann til ønsket konsistens
  9. Krydre etter smak
  10. Server med kokt egg, og gjerne en skive grovt brød

Næringsinnhold per 100 g for suppe m/egg:

Energi: 66 kcal/274 kJ

Fett: 3.9 g

Karbohydrat: 4.9 g

Protein: 3.2 g

Fiber 0.9 g

Porsjonstørrelse: 290 g

 

 

 

 

 

Eksamensaksjonen våren 2016

Hvert semester arrangerer Mathjelpen eksamensaksjon for å inspirere stressa studenter til å holde på gode vaner i eksamenstiden. Onsdag 11. mai og torsdag 12. mai avholdt vi aksjon på henholdsvis Blindern og Domus Medica, til stor suksess. Vi har delt ut flyers med tips og råd, tipset om nettsiden vår og selvfølgelig spredt mye glede og oppfordret til fysisk aktivitet. Det er ingenting som lager bredere smil på en solskinsdag en ti spensthopp og Litago til premie!

Tine bidro med 14 Cottage Cheese med smakene jordbær/granateple og eple/pære, Biola Frokostsmoothie, IsKaffe Latte Zero og en ny type Litago sjokolademelk, Litago Uten, som er uten tilsatt sukker og søtning, i tillegg til at den er laktosefri, noe som gledet skuffa studenter som trudde de ikke kunne få noe fordi alt var melkebasert!

På Mathjelpen sine sider inne på Facebook kjørte vi i gang konkurranse, med smakfulle premier fra Kiwi! Tusen takk til flotte sponsorer som er med på å gjøre eksamensaksjonen mulig for oss.

13112678_10157143244750019_2018466416_o.jpg

Foto: Ronja Klausen

Tiden før en eksamen, eller en stor innlevering, er gjerne preget av stress, og når folk er stressa gjør de mye rart. Selv studenter i klinisk ernæring kan glemme å spise, trøstespise, ikke ta seg tid til fysisk aktivitet eller helle ned på bøtter med kaffe eller hauger med sjokolade. For ikke å miste hodet og at kroppen skal fungere som den skal er et fornuftig kosthold og gode vaner utrolig viktig. Gode vaner hjelper deg å stresse ned, og når man spiser bedre og stresser mindre, presterer man bedre!

Her er noen enkle tips du kan prøve for å ha det litt bedre i hverdagen:

  • Husk å spise frokost, men også lunsj og middag.
  • Orker du ikke å lage mat selv så er det nå du skal unne deg noen ferdig-alternativer. Bare ikke frossenpizza hver dag!
  • Prøv å lage store porsjoner, så har du middag for flere dager, evt. lunsj til dagen etter.
  • Husk å drikke vann
  • Mellommåltider er lurt, tenk yoghurt, usaltede nøtter, frukt og grønt.
  • Prøv å være litt aktiv hver dag, om det så er en halvtimes gåtur i frisk luft.
  • På youtube finner du fine videoer med avspenningsøvelser, det kan være en god måte å avslutte dagen på.
  • Kaffe er sunt og godt, men kan være lurt å begrense litt. Ta siste koppen før middag.
  • Gå og legg deg!

Verdens Helsedag

poster-eat-healthy

Kilde: WHO

Verdens Helseorganisasjon markerer Verdens Helsedag i dag. Årets hovedmål ligger på å øke fokus på den stigende forekomsten av diabetes, med den byrden og konsekvenser det har, samt å hjelpe folk til å behandle, diagnostisere og forhindre utvikling av diabetes. (1)

Hva er diabetes?

Diabetes mellitus, som er det vi vanligvis tenker på som diabetes, deles ofte opp i to hovedgrupper, Type 1 og Type 2. Det finnes også andre, mindre vanlige varianter, slik som svangeskapsdiabetes og det som kalles MODY og LADA, men felles for dem alle, er at personen får problemer med å regulere blodsukkeret på normalt vis. Kroppen er fantastisk laget, og mange mekanismer jobber sammen for å gi kroppens celler en jevn strøm av energi. En av disse mekanismene slår inn etter at du har spist et måltid. Da vil mengden sukker, i form av glukose, stige i blodet. Glukosen bruker cellene til å lage energi, og noen steder kan vi også lagre glukosen til senere bruk, i form av glykogen i lever og muskel. Når glukosen i blodet stiger kjenner noen celler kalt beta-celler på bukspyttkjertelen dette og begynner å pumpe ut insulin. Insulin sier i fra til cellene at nå er det masse glukose tilgjengelig, så nå må dere begynne å få dette unna! Dette er lurt, fordi hvis det blir for mye glukose i blodet, klarer ikke nyrene å håndtere det helt, og slipper det ut i urinen. Når glukosen kommer ut i urinen, vil det trekke med seg vann, gjennom fenomenet osmose, og urinmengden kan derfor øke veldig mye. Akkurat som med mange andre ting i kroppen, vil cellene helst at glukosenivået holdes ganske konstant. (2,3)

Type 1

Ved type 1, som er vanligere å få hos barn og unge voksne, er en autoimmun sykdom som gjør at beta-cellene forsvinner og dermed slutter insulinproduksjonen. Årsaken er som oftest ukjent, og det finnes ikke noen mulighet for å forebygge mot å få det. Når insulinet ikke kan gi beskjeden videre om at blodsukkeret er høyt, tar ikke cellene opp glukosen, og vi får en situasjon der cellene sulter og prøver å kompensere, mens blodsukkeret bare fortsetter å stige. Typiske symptomer her er vekttap, økt tørste og urinutskillelse, som kommer av utskillelsen av glukose i urinen. I tillegg vil kroppen forbrenne fett i et forsøk på å skaffe energi, noe som gir ketoner, og i verste fall ketoacidose, som vil si en akutt syreforgiftning. Ved ketoacidose blir man kvalm, kortpustet og får magesmerter. Ubehandlet ketoacidose kan føre til død.(3)

Type 2

Ved type 2 skjer det gjerne en mer langsom utvikling, og denne typen er vanligst i voksen alder. Type 2 diabetes er en livsstilssykdom, det vil si at risikoen for å utvikle diabetes, påvirkes av vekten din, kosthold og aktivitetsnivå. Det er type 2 diabetes som har økt mest i forekomst og det er også den typen som er vanligst i verden. Problemet hos type 2 diabetikere er at insulinet ikke virker så godt lenger på cellene. Cellene skjønner ikke signalet insulin gir, og tar derfor ikke opp glukosen fra blodet. I et forsøk på å bedre situasjonen kan beta-cellene øke produksjonen av insulin, men man kan også utvikle en lavere produksjon av insulin. I begynnelsen av sykdomsbildet ser man gjerne ikke uvanlig høye glukoseverdier, derimot kan man se høye insulinverdier i form av c-peptid på blodprøvene. Resultatet blir uansett etter hvert økt glukose i blodet, med de symptomene det gir av kvalme, tørste, vekttap, slapphet og økt urinutskillelse. Symptomene er gjerne litt mer diffuse enn hos type 1, og det kan ta mange år før blodsukkeret ligger høyt nok til gi de mest typiske symptomene.(3)

Forekomst

Prevalensen av diabetes er økende på verdensbasis, men også i Norge. Diabetes er en av de store folkesykdommene vi har og kan gi alvorlige følgetilstander. I følge folkehelserapporten 2014 er det ca. 4 % av befolkningen (vel 200 000) som har diagnosen diabetes. Det skilles ikke direkte mellom de to typene, men utfra beregninger anslås det at 0,6 % har diabetes type 1 og 2,7 % av type 2 (dette er sett utfra hvordan de behandles). Siden type 2 kan behandles med riktig ernæring og trening kan det være flere som har type 2 enn hva som blir synlig av tallene, det betyr at det kan være en del fler enn 2,7 % som i realiteten har type 2, i tillegg kommer de personer som har diabetes og ikke enda er diagnostisert, her er mørketallene mulig store og hvordan man skal tolke de dataene som ligger ute er ikke alltid like lett.

  • Det er i gjennomsnitt flere menn enn kvinner som har diabetes.
  • Risikoen for utvikling av type 2 øker med alderen.
  • Sosioøkonomiske forskjeller sees i Norge, men også andre land.
  • Geografisk (innad i Norge) sees forskjell i forekomst.
  • Man ser en høyere forekomst blant noen innvandringsgrupper.(4)

 

poster-be-active

Kilde: WHO

Råd og tips

Risikoen for å utvikle type 2 diabetes øker ved overvekt, spesielt hvis overvekten sitter rundt magen. Kombinert med et lavt aktivitetsnivå, et energitett kosthold og arvelig disposisjon øker risikoen ytterligere. Som alt annet her i verden henger dette sammen. Kosthold og aktivitet vil påvirke fedmen, og hvilke gener man har vil påvirke hvordan man responderer på livsstilen man fører. Når det er sagt er det ikke så mye som skal til!(4)

  1. Gå ned i vekt! Intervensjonsstudier fra flere land tyder på at mellom 5-10% vektreduksjon kan senke risikoen betraktelig. (4) Dette gjelder dem som har en BMI over 25 kg/cm² , eller midjeomkrets over 80 cm for kvinner og 94 cm for menn.
  2. Spis sunnere! Mer frukt og grønt, mer belgvekster og mindre søtt og mettet fett. Helsedirektoratets kostråd fremmer god helse!(5)
  3. Beveg deg mer! Fysisk aktivitet påvirker vekten positivt, bedrer hjerte- og kar-helse, samt er en liten lykkepille i seg selv. 30 minutter om dagen er gjeldende anbefaling fra Helsedirektoratet.(5)
  4. Sjekk blodsukkeret og insulinet ditt hos legen!
  5. Det er ikke alltid lett å forandre sin egen hverdag og noen ganger trenger man hjelp til det. Hør med en klinisk ernæringsfysiolog eller legen om tester og hjelp til dette. For diabetes og flere av de vanligste folkesykdommene vi har er forbygging utrolig viktig.

 

Hvis du har diabetes kan alle disse tipsene hjelpe deg i hverdagen. I tillegg vil det være svært viktig at du har et godt samarbeid med legen din, sånn at du får hjelp til å holde blodsukkeret ditt stabilt. Noen klarer dette med kosthold og trening, men mange vil også trenge medisiner. Å holde blodsukkeret stabilt vil gjøre hverdagen din lettere nå, men det er også utrolig viktig for ikke å gjøre skade på kroppen i det lange løp.

Sjekk din kunnskap om diabetes!

 

Referanser:

  1. WHO-World Health Day
  2. Diabetesforbundet
  3. Norsk Helseinformatikk
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Helsedirektoratet

Banan-tips

Hender det at du plutselig har flere bananer liggende enn det du klarer å spise opp? I så fall kan det anbefales å fryse bananene i biter. Ved en senere anledning kan de brukes til å lage smoothie sammen med bær og yoghurt, eller de kan brukes til en deilig dessert – banan-softis!

Modne bananer kan brukes til så mangt

Modne bananer kan brukes til så mangt

Frys modne bananer i biter

Frys modne bananer i biter

Som skrevet i et tidligere innlegg anbefales det å innta mye fiber. Bananer bidrar med mye fiber og er derfor godt for fordøyelsen. De minst modne bananene inneholder karbohydrater i form av mye stivelse, mens de mer modne bananene inneholder karbohydrater i form av mer mono og disakkarider. Dette betyr at de modne banenene er søtere og gir en raskere tilførsel av energi. Dette er spesielt gunstig hvis du er litt slapp før en treningsøkt eller trenger påfyll etter trening. Det er også de modne bananene som egner seg best til baking hvis du vil bytte ut sukker med banan (se forrige innlegg med banan og havrevafler).

I tillegg til å inneholde karbohydrater og fiber, inneholder bananer også mange viktige vitaminer og mineraler. Blant annet er bananer rik på kalium og vitamin B6 (pyridoksin). Kalium er veldig viktig for at cellene våre skal fungere optimalt og være i balanse. Vitamin B6 er viktig for at reaksjoner i kroppen skal kunne foregå så raskt som ønsket og til oppbygning og dannelse av ulike stoffer i kroppen.

I tillegg til at bananer bidrar med mange gode næringsstoffer for kroppen, er bananer også veldig godt og kan brukes til veldig mye forskjellig. En klar favoritt på sommeren er å lage banan-softis av frosne bananer. Is trenger absolutt ikke å være usunt og det trenger heller ikke inneholde melk som flere ikke tåler. Selv om sommeren og den store issesongen er forbi, smaker is fortsatt like godt. Denne isen kan serveres som dessert, mellommåltid eller som etter-trening-mat.

Oppskrift på banan-softis (1 porsjon):

  • 1 frossen moden banan i biter
  • 1 skvett melk (ca. 0,25 dl) (kumelk, soyamelk, kokosmelk, havremelk)
  • 1 ss kakaopulver (evt. regulere utfra hvor mye sjokoladesmak du ønsker)

Ta alle ingrediensene i en blender til det blir en jevn masse. Spis isen som den er eller topp med nøtter, bær, eller frukt.

Det er kjempegodt å toppe isen med friske bær.

Det er kjempegodt å toppe isen med friske bær.

Kilder:
http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/banan/
«Mat og medisin», Drevon og Blomhoff, 6. utgave, Cappelen Damm Høyskoleforlaget

Skrevet av: Kristine Duus og Astrid Pedersen
Oppskrift av: Astrid Pedersen

Tenk miljø og penger – bevar maten lenger

 

En rapport fra Østfoldforskning som omhandler matsvinn i Norge de siste årene, viser at hver innbygger kaster om lag 46 kilo mat hvert år. All denne maten anslås å kunne gi 5 millioner mennesker et greit ernæringsnivå ett helt år! En svært stor andel av matsvinnet kommer fra private husholdninger, og her er noen enkle tips for hvordan man kan forsøke å redusere kastingen av fullt spiselig mat:

 

  • Ta minst en ukentlig opprydning i kjøleskapet og se hva som er nær å gå ut på dato. Spis denne maten først!
  • Unngå middagsrester som havner bakerst i kjøleskapet og som absolutt må kastes den dagen du finner dem igjen pent pyntet med mugg og en eim av dårlig lukt. Er du student kan du heller lage store middagsporsjoner som fryses ned i enkeltporsjoner. Da kan du enkelt ta opp en og en porsjon, og dette kan spare deg for både tid og penger i en travel hverdag.
  • Mye av maten som kastes er brød som forbrukerne mener er blitt for gammelt. Brød mygler fort dersom det blir liggende for lenge i brødboksen, og et godt tips er derfor å fryse ned brødet i skiver rett etter at man har kjøpt det. Deretter kan man ta opp skiver fra fryseren etter behov, og man unngår mugg og tørt brød. Blir brødet likevel tørt er det perfekt å bruke toastjern eller brødrister.
  • Ikke la deg lure av 3 for 2-tilbud med mindre du har en plan for hva du skal bruke de ekstra pakkene til, eller det er god holdbarhet. Ofte resulterer slike tilbud i at man blir sittende med tre pakker skinke i stedet for én, og plutselig har de alle gått ut på dato, eller man blir fristet til å spise tre sjokoladeplater i stedet for en.
Det som går igjen i tipsene ovenfor er at det meste av maten kan fryses. En god, romslig fryseboks kan derfor være kjekt å ha. Husk på at maten ikke holder seg til evig tid selv om den er fryst, så en jevnlig opprydning her også kan være lurt. Ofte finner man da godsaker man hadde glemt, og plutselig kan man redusere matbudsjettet den uken! Spesielt kjekt for studenter 🙂
Det er lett å miste oversikten når kjøleskapet er fullt.

Det er lett å miste oversikten når kjøleskapet er fullt.

 

Kilder

 

 

Husk å drikke nok

Sommeren i Norge har virkelig slått til og det nærmer seg 30 grader og skyfri himmel mange steder. Det er deilig å kjenne at varmen og solstrålene, men det kan også by på problemer. I varmen er det viktig å huske på å drikke nok for å hindre å bli dehydrert.

Kroppen vår består av ca. 70 % vann (avhengig av kjønn og alder), altså er vann hovedkomponenten i kroppen vår. Derfor er det svært viktig at vannbalansen er i orden. Regulering av vannbalansen er tett knyttet til regulering av elektrolyttbalansen. Vann og elektrolyttbalansen er spesielt viktig å tenke på ved høye temperaturer eller hard trening. Dette er fordi svette gjør at vi mister både vann og salter. Hvis salt og vann kommer i ubalanse kan man bli trett, slapp, uvel, få muskelkramper o.l.

Det er vanskelig å gi en eksakt anbefaling om daglig vanninntak på grunn av store individuelle forskjeller, men for friske mennesker er tørste en god veiledning. Det er likevel satt en veiledende anbefaling på 1-1,5 liter vann daglig (ikke medregnet vannet som kommer fra maten vi spiser).

Det kan være vanskelig å drikke nok i varmen fordi man fort taper mer enn man klarer å innta. Tørsten er også bare en grov veiledning fordi tørsten kommer etter vi faktisk er noe dehydrert. For syke mennesker, barn eller eldre kan det også være vanskelig med tilstrekkelig inntak da tørstefølelsen kan være svekket. Det er derfor viktig å være obs på disse gruppene slik at de oppfordres til å drikke til tross for fraværende tørstefølelse. Et enkelt tips er å gjøre leskedrikken noe mer spenstig enn vanlig.

  • Skjær opp noen skiver sitron og agurk til vannmuggen
  • Tilsett fryste druer eller fryste bær

Dette frisker opp vannet og gjør det lettere å drikke mer.

IMG_3304

Skrevet av: Astrid Pedersen