Hjemmelaget tomatsuppe

Som student kan det være en utfordring å spise sunt, spesielt når pengene setter en stopper for hva som kan kjøpes inn. Dette er en enkel, god, sunn, kjapp og billig, hjemmelaget tomatsuppe, så kan du legge vekk den der posesuppa!

IMG_4616

Foto: Karoline Alvik


Ca. 4 porsjoner

Ingredienser:

ca. 2 spiseskjeer olje

1/2 løk i biter

1 fedd hvitløk

ca. 2 spiseskjeer hvetemel

2 bokser hakka tomat

buljong, gjerne løs, men en kube eller to funker også

krydder, f.eks. chili, basilikum eller koriander, salt og pepper etter smak

litt vann til ønsket konsistens

kokt egg

 

Fremgangsmåte:

  1. Kok egg mens du lager suppen
  2. Surr løk og hvitløk i oljen til den blir blank og myk
  3. Tilsett hvetemel og rør ut i oljen til en jevn masse
  4. Tilsett hakka tomat
  5. Putt oppi buljong
  6. Kok en stund, f.eks. 5 min
  7. Kjør suppen glatt med stavmikser eller blender
  8. Tilsett vann til ønsket konsistens
  9. Krydre etter smak
  10. Server med kokt egg, og gjerne en skive grovt brød

Næringsinnhold per 100 g for suppe m/egg:

Energi: 66 kcal/274 kJ

Fett: 3.9 g

Karbohydrat: 4.9 g

Protein: 3.2 g

Fiber 0.9 g

Porsjonstørrelse: 290 g

 

 

 

 

 

Varmende høstsuppe

De norske rotgrønnsakene er i sesong, så hva passer vel bedre enn å koke de sammen i ei deilig suppe? At råvarene er rimelige, og at de vil hjelpe å holde deg frisk gjennom høsten er vel heller ikke helt feil.

Til 2 middagsporsjoner trenger du
Ingredienser
3 gulrøtter, skrelt og oppskjærtmathjelpen-suppe
3 medium poteter, skrelt og oppskjært
1 gul løk, hakket
100 g spinat (kan sløyfes)
2 fedd hvitløk, hakket
ca 2 ss ingefær, hakket
12 dl grønnsaksbuljong
olje til steking
0,5 dl fløte(kan sløyfes)

Fremgangsmåte
Stek løk, hvitløk og ingefær sammen til løken blir gylden og myk. Tilsett gulrot og potet oppskjært i ca like store biter, og hell over grønnsaksbuljongen. Når grønnsakene begynner å bli myke, tilsett spinat. La småkoke til grønnsakene er helt myke, og spinaten har «falt sammen». Tilsett fløte hvis du ønsker en rund smak på suppen.
Kjør i blender til ønsket konsistens, og nyt med godt brød ved siden av.

Skrevet av: Astrid R. Andersen

Indisk inspirert gulrotsuppe med linser

Linser er en sentral ingrediens i det indiske kostholdet. Røde linser trenger ikke bløtlegging over natten, og de koker raskt, så de er geniale til å lage raske retter med! Linser inneholder langsomme karbohydrater som gir et stabilt blodsukkernivå. De inneholder dessuten jern og en god del proteiner. Her kommer en oppskrift på en veldig god og spicy suppe som varmer godt!

4 porsjoner:indisk suppe
1 rødløk
4 hvitløkfedd
1 chili
halv ingefær
500g gulrøtter
250g tørre røde linser
1 ss spisskumminfrø
1 l grønnsakskraft fra buljong

smak til med:
kajennepepper
salt
lime

♦ Fres løken i litt nøytral olje, til den er blank og myk
♦ Tilsett hvitløk, chili, ingefær og spisskummin , og la det få surre med i ca. ett minutt
♦ Tilsett så røde linser(husk å skylle linsene under rennende vann før du tilsetter dem) og gulrøtter og la det surre i ca. 1 min før du tilsetter kraften og gir det hele et oppkok. La det stå til linsene og gulrøttene er møre (ca.10 min)
♦ Kjør tilslutt suppen med en stavmikser
♦ Smak til med kajennepepper, salt og lime, og gjerne en liten klatt med rømme evnt. pynt med noen friske krydderurter

Velbekomme!

 

Oppskrift av: Venugah Varatharajah

«Ukens KEF»: Nina Lorentsen

Navn: Nina Lorentsennina lorentsen
Utdanningssted, Uteksaminering: Universitetet i Oslo/Gøteborg. Ferdig klinisk ernæringsfysiolog 1997, Mastergrad i klinisk ernæring 2002.
Nåværende arbeidssted: Helgelandssykehuset Mosjøen
Faglige interesser/interesseområder: Mange! Liker spesielt pasienttilfeller med kompliserte og sammensatte problemstillinger, der man som KEF er den eneste som kan hjelpe. Har kanskje litt ekstra kompetanse på diabetes og cøliaki (spesielt kombinasjonen mellom de to), irritabel tarm og overvektsbehandling.

«KEF-ens supertips» Alt med måte!

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg har alltid vært interessert i sunt kosthold og trening, og har hatt diabetes type 1 siden jeg var 8, men det var nokså tilfeldig at jeg havnet på ernæringsstudiet. Jeg søkte både ernæring og fysioterapi, og kom inn på ernæring i Oslo, og fysioterapi i Tromsø. På den tiden ønsket jeg ikke å flytte lengre nord, så da ble det Oslo – og ernæring. Angrer ikke på det i dag!

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Nei, jeg søkte KEF-stilling ved Norsk Diabetikersenter i Oslo, og fikk jobben som nyutdannet. Sannsynligvis pga. mine egne erfaringer med diabetes. (Der fikk jeg for øvrig en cøliakidiagnose ”med på kjøpet”). Senere ønsket jeg å flytte hjem til Mosjøen, og begynte å arbeide for å få opprettet stilling ved sykehuset der. Mens jeg ventet på at de skulle finne midler, pendlet jeg i 3 år til Bodø der jeg jobbet ved Nordlandssykehuset i 50 og etter hvert 100 % (= 130 %…) stilling. Etter hvert ble det opprettet 25 % (!) stilling ved Helgelandssykehuset Mosjøen, og 25 % ved nabosykehuset i Sandnessjøen. De innså nokså raskt de at dette ikke var tilstrekkelig, og økte stillingen i Mosjøen til 50 og deretter 100 %. Så de siste 8-10 år har jeg vært i full jobb ved et av landets aller minste sykehus.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har en svært variert jobb selv om sykehuset er lite. Det dukker av og til opp sjeldne diagnoser og som alene-KEF må man holde seg oppdatert på ”alt”. Heldigvis har jeg gode kollegaer som er spesialiserte på felt jeg ikke jobber mye med, som kan bidra med råd når det trengs. En stor andel av pasientene er polikliniske, siden vi har få antall senger for inneliggende pasienter. Setter av en time til nye pasienter, og 30-45 min. til kontroller, da inkluderer det som regel notatskriving i etterkant. Har til enhver tid pasienter i medisinsk eller intensivavdeling som følges opp, med alt fra å lage enkle ernæringsplaner med næringsdrikker og mellommåltider – til hyppige oppfølginger med komplisert ernæringsterapi. Har også et tett samarbeid med sykehjemmet i samme bygning, og følger pasienter der som har underernæringsproblematikk og får sonde- eller parenteral ernæring – disse registreres som polikliniske konsultasjoner. I tillegg jobber jeg 20 % av tiden i et 3-årig prosjekt der vi utvikler e-læringsbasert kompetanseprogram om sykelig overvekt for helsepersonell (Samhandling for et lettere liv) og e-læringsprogram for personer med overvekt og deres pårørende (Lettere å leve) – det er svært spennende og utfordrende. Sitter også i fagrådet for diabetes i Helse Nord, og har et godt samarbeid med Norsk Cøliakiforening og Diabetesforbundet når de trenger råd ang. dobbeltdiagnosen diabetes og cøliaki. To dager per uke deltar jeg på tverrfaglige previsitter i medisinsk avdeling. Driver også internundervisning og deltar i Lærings- og mestringstilbud. Det er ikke noe problem å fylle en hel stilling selv om sykehuset har få pasienter!

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det kan være ensomt iblant å jobbe som alene-KEF, og ikke ha anledning til å diskutere pasienter med noen som har samme fagbakgrunn. Men det er mange fordeler med å være alene og ikke være spesialisert på få diagnoser. Man kommer borti det meste av problemstillinger i løpet av arbeidskarrieren, og får dermed prøvd seg på mange felt. Det blir mye variasjon både i faglig utfordring og i måten man tilnærmer seg de ulike pasientene og problemstillingene. Noen områder blir man ekstra god på uansett.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det viktigste er ikke at man kan all teori på rams, det har vi oppslagsverk til når vi trenger å repetere. Jeg mener det viktigste er å kunne kommunisere med folk, være ydmyk for pasientens problemstillinger og møte de der de er i øyeblikket – gjerne bruke elementer fra motiverende intervju. Det pasienten opplever som et problem – er reelt for den personen selv om det ikke passer inn i teorien i læreboka. Det er også viktig å bruke vår praktiske kunnskap, ikke briljere for mye med ernæringsfysiologi, verken når vi veileder og underviser pasienter, eller når vi underviser for helsepersonell.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Som KEF i nyopprettet stilling var det utfordrende å få etablert ernæring som en naturlig del av den helhetlige pasientbehandlingen. Jeg måtte bruke en del energi både på å få annet helsepersonell til å forstå hvor mye vi som KEF kan, og hva og hvilke pasienter vi kan brukes til. Internundervisning, spesielt med legene, er en god måte å komme seg ”inn i varmen”, da ser de hva du kan (som de ikke kan). Det kan nok være lettere å være godt integrert i et tverrfaglig miljøet på et lite sykehus.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Prøv å se for deg enkeltpasienter når du har med en diagnose å gjøre. Hvilke utfordringer i hverdagen har de når de har den diagnosen, hva er det som kan hindre dem i å få optimalisert ernæringen? Ikke bare tenk kalorier og næringsstoffer, men tenk MAT og drikke – og hvordan de skal løse utfordringene i praksis. Det er ofte mye informasjon (på godt og av og til ondt) på nettsidene til ulike pasientforeninger – der får du gjerne hele bildet av diagnosen, og gjerne praktiske kostråd. Det er ikke alltid dette er like ”evidensbasert”, men det kan være et godt tilskudd til teorien i lærebøkene og gi en liten pekepinn på hvordan du legger opp veiledningen for pasienten.

Og husk når du er ferdig utdannet, så er du IKKE ferdig utlært! Jo mer du lærer i arbeidslivet, desto mer innser du at du kan for lite.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Alt med måte!

Har du en favorittoppskrift å dele?
Fikk servert en fiskesuppe da jeg var på prosjektmøte i Tromsø, og fikk sneket til meg oppskriften. Den er veldig god (men ikke egnet i store mengder for personer med irritabel tarm;):

Fiskesuppe fra Færøyene (4 porsjoner)
1 boks hermetisk fersken
2,5 ts karri
2 ss smør/margarin til steking
3 gulrøtter i skiver
2-3 løk i tynne ringer
3-4 hvitløksbåter
1 terning fiskebuljong
1 terning hønsebuljong
3 dl vann
1 boks hakkede tomater
3 dl matfløte
400 g fiskefilet (laks, ørret, torsk, sei e.l.)

Surr løk og gulrøtter i smør og tilsett karri og finhakket hvitløk. Tilsett vann, buljongterninger og tomater. Ha i fersken i biter, og tilsett fløte. Til slutt has fisken i, kok opp og la koke på svak varme til fisken er gjennomkokt.

Intervjuet av: Åshild Teigland Tepstad

«Ukens KEF»: Mette Svendsen

Navn: Mette Svendsenmette svendsen
Utdanningssted, Uteksaminering: Oslo og Gøteborg
Nåværende arbeidssted: OUS, seksjon for preventiv kardiologi
Faglige interesser/interesseområder: behandling av fedme og hjerte-kar

 «KEF-ens supertips»: ingen øvre begrensninger på frukt og grønnsaker

 

 

Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg var interessert i mat og helse.

Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg fikk jobb umiddelbart etter utdannelsen. Det var en nyopprettet stilling på et privat sykehus.

Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har hovedsakelig polikliniske konsultasjoner, men organiserer også gruppebehandling og har kontakt med gruppeledere. Stillingen innebærer også undervising og forskning. Jeg har ansvar for fedmeundervisningen for kliniske ernæringsfysiologer her i Oslo, og jobber også med ernæringsrelaterte studier innen område fedme og hjerte- kar.

Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det positive er alle de flotte pasientene jeg møter, det gode arbeidsmiljøet i det tverrfaglige teamet med leger og sykepleiere, og muligheten for faglig utvikling.

Det negative er at man alltid kan komme til å ”trå feil” i samtale med sårbare mennesker.

Den faglig tyngden man har oppnådd etter endt studie er nødvendig å ha i bunn. Men i en jobb innenfor et veldig spesialisert område er det helt nødvendig med faglig fordypning, så mye må også læres etter utdannelsen.

Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Interesse for mennesker, nygjerrighet og ønske om faglig utvikling.

Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Veldig bra, med respekt.

Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Hold deg faglig oppdatert gjennom nettverk og tidskrifter som f. eks American Journal of Clinical Nutrition.

Hva er ditt beste kostholdstips?
Fokuser på å øke inntaket av de matvarene som har dokumentert god helsegevinst.

Har du en favorittoppskrift å dele?
Jeg er glad i supper og dette er en enkel variant i en mørk årstid.

Blomkålsuppe med søtpotet
1 blomkålhode
1 stor søtpotet
1 gulrot
2 fedd hvitløk
1 løk
1 liter grønnsaksbuljong
0,5 l soyamelk
Olivenolje

Framgangsmåte

  1. Vask, skrell og rens grønnsakene.
  2. Kok opp grønnsaksbuljong og tilsett grønnsakene.
  3. Kok grønnsakene møre.
  4. Mos grønnsakene med en stavmikser.
  5. Smak til med soyamelk, salt og pepper.
  6. Ha litt god olivenolje over suppen ved servering.

 

Intervjuet av: Åshild Teigland Tepstad

Høstsuppekveld

Hver høst arrangerer Mathjelpen Høstsuppekveld for alle Mathjelpens medlemmer. Tirsdag 4. november inviterte vi alle våre medlemmer til god og varm suppe i det kalde høstværet.

Suppen som ble servert var utrolig god og samtidig fylt med masse vitaminer og mineraler som er viktig får å holde kroppen frisk og sterk.

Tomatsuppe med chili og gulrot, 4 porsjoner:

6 dl vann med grønnsaksbuljong
2 bokser hermetiske tomater
2-3 gulrøtter i små biter
1 rødløk, finhakket
1/2 rød chili, finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket/presset
Salt og pepper
Litt olje til steking

Stek gulrot, løk, hvitløk og chili i 1 ss olivenolje. Fres dette til løken blir gyllen.
Tilsett vann med grønnsaksbuljong og hermetiske tomater og la det få et oppkok.
Bruk stavmikser for å få en jevn suppe.
Tilsett salt og pepper etter egen smak.

IMG_4215

Suppen ble servert med egg for å øke proteininnholdet i måltidet og foccacia.

Skrevet av: Astrid Pedersen