Poteter og livsstilssykdommer: en systematisk oversiktsartikkel

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden.

Vitenskaplig-artikkel---forfatterbilde-Martina-Lovise-Hagen

Fotokilde: Martina Lovise L. Hagen

Sammendrag

Bakgrunn: Poteten er blant annet en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, og er en viktig matplante på verdensbasis. Potetkonsumet har imidlertid gått ned de siste tiår, og potet er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om å innta minst tre porsjoner grønnsaker hver dag.
Metode: Denne oversiktsartikkelen oppsummerer tilgjengelig vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og risikoen for følgende livsstilssykdommer: hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.
Resultat: Fem studier fant økt risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak, fem studier fant ingen sammenheng, mens fire studier hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier fant redusert risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak.
Konklusjon: Det er behov for flere epidemiologiske studier og kontrollerte intervensjoner for å kunne si noe om mulige effekter av potetinntak på risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.

 

Introduksjon

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden (1). Poteten kom til Europa på 1550-tallet og nådde Norge rundt 1750 (1). Dyrkningen av potet økte i Norge frem til 1950, bare avbrutt av en periode mellom 1840 og 1860 hvor poteten fikk konkurranse fra billig korn, import av utenlandske poteter, samt problemer med potettørråte (1). Fra 1950 har det vært en markant reduksjon i dyrkingen og konsum av poteter i Norge (2, 3).

Inntaket av uprosesserte poteter var per person på 92,5 kg/år i årene 1953-1955, 62,5 kg/år i 1979, mens det i 2012 var redusert til 27,5 kg/år (3). Konsumet av potetprodukter, som pommes frites og potetgull, har derimot økt betraktelig, fra et konsum per person på 11,5 kg/år i 1979, til 28,1 kg/år i 2012 (3). Til tross for at potetkonsumet er redusert, og potet ofte erstattes av pasta og ris, er kokt potet fremdeles det vanligste middagstilbehøret i Norge (4). Data fra Norkost 3 viste at gjennomsnittinntaket av poteter per dag var på 83 gram for menn og 50 gram for kvinner (5).

På verdensbasis er poteten den tredje viktigste matplanten for mennesker, etter ris og hvete (6). Også i USA har inntaket av ferske poteter sunket de siste tiår, fra 36,7 kg/år i 1960 til 19 kg/år i årene 2000 til 2010. Prosesserte potetprodukter utgjorde 64 % av potetforbruket i USA i årene fra 2000 til 2010, sammenlignet med 35 % i 1960 (7, 8). Denne endringen er en del av utviklingen av et kostmønster kalt “western dietary pattern”, som karakteriseres av rødt og prosessert kjøtt, pommes frites og raffinerte karbohydrater og som forbindes med ugunstige helseeffekter som økt fedme, hjertesykdom, kreft og total dødelighet (9).

Poteter er forholdsvis næringsrike og har høyere innhold av kostfiber, mineraler og sporstoffer enn  polert ris og vanlig pasta (4). Siden vi spiser mye potet, utgjør den en god kilde til kostfiber og stivelse. I tillegg bidrar poteten med vitamin C, kalium, vitamin B6, kobber, fosfor og magnesium (1, 5, 10). Potet bidrar også til inntaket av jern (11). Proteinkvaliteten er høy og poteter kan dekke behovet for essensielle aminosyrer (1).

Kostfiber har en positiv effekt på helsen, og kan bidra til å redusere risikoen for kreft (4, 12). Poteter er den fjerde viktigste kilden til kostfiber i Norge (5, 13). Poteter inneholder også glykoalkaloider, og noen studier indikerer at glykoalkaloider fra poteter kan ha antikarsinogene effekter (14, 15). Innholdet av antioksidanter er lavt i de potetsortene som vanligvis spises i Norge (16, 17).

Poteten blir hovedsakelig kategorisert som en matvare med høy glykemisk indeks (GI) (18). En studie fra England som testet glykemisk respons av åtte potetsorter, fant at halvparten av potetsortene hadde verdier kategorisert som høy GI (GI ≥70) og halvparten medium GI (GI 56-69) (19). Karbohydratene i mat med høy GI blir raskt absorbert som glukose. Et inntak av slike karbohydrater over lengre tid kan øke risikoen for type 2 diabetes (20). Mat med lav GI kan på den andre siden spille en rolle i forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (19).

Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2 er multifaktorielle sykdommer, der både genetiske og miljømessige faktorer, inkludert kosthold, kan påvirke utviklingen av sykdom (21). Prevalensen av sykdommene påvirker dagens helsesituasjon, både i Norge og på verdensbasis. WHO har rapportert at ikke-smittsomme sykdommer tar 38 millioner liv hvert år, og at de fire største er hjerte- og karsykdom, kreft, kroniske respirasjonssykdommer og diabetes (22). Ved å følge Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet vil det kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og diabetes type 2 (23). Helsedirektoratet anbefaler å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Poteter er imidlertid ikke inkludert i anbefalingene “5 om dagen”.

Denne oversiktsartikkelen har som formål å undersøke om potetinntak er assosiert med redusert risiko for store livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og/eller diabetes type 2, og dermed om det er vitenskapelig grunnlag for å inkludere poteter som en del av “5 om dagen”.

Metoder

De inkluderte artiklene ble funnet i databasen PubMed, fra perioden 22.09.2015 til 18.10.2015, ved følgende systematiske søk: “potatoes cardiovascular disease”, “potatoes cancer” og “potatoes diabetes”. På grunn av få relevante studier tilgjengelig, ble det ikke satt noen begrensinger for publikasjonsdato ved det første og siste søk. Søket “potatoes cancer” gav imidlertid flere resultater, og artikler publisert tidligere enn år 2000 ble ekskludert.

Søkene i PubMed resulterte i 139 artikler om “potatoes cardiovascular disease, 206 om “potatoes cancer” og 146 artikler om “potatoes diabetes”, som resulterte i inklusjon av henholdsvis fire, ni og fire artikler etter påfølgende lesing av artiklenes sammendrag. Inklusjonskriteriene var at artiklene tok for seg sammenhengen mellom inntak av potet som en individuell matvare, og risiko for hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2.

De fleste studiene som ikke oppfylte inklusjonskritereiene var studier på cellenivå. De fleste humanstudiene som ikke ble inkludert så på sammenhenger mellom kostmønster og helseutfall, hvorav potetens effekt i kostmønsteret ikke ble identifisert.

De 17 inkluderte studiene hadde ulike design, og dermed ulike effektestimat; relativ risiko, insidensrate-ratio og odds-ratio. Videre i denne artikkelen er signifikante sammenhenger mellom potetinntak og utfall definert som økt eller redusert risiko for sykdom, uavhengig av effektestimat.


Resultater

Poteter og hjerte- og karsykdom

Totalt fire studier har sett på sammenhengen mellom potetinntak og hjerte- og karsykdom. Studiene og resultatene er presentert i tabell 1. En kasus-kontrollstudie fra Oliveira og kolleger fant at høyere inntak av poteter var forbundet med høyere risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (24). En tverrsnittstudie fra Iran fant en positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag, som imidlertid forsvant etter justering for annet kostinntak (25). To prospektive kohortstudier av Joshipura og kolleger konkluderte med at inntak av poteter ikke gav noen effekt, verken på ischemisk slag eller på koronar hjertesykdom (26, 27).

Tabell 1. Artikler inkludert fra søket “potatoes cardiovascular disease”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie-

design

Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Oliveira et al. Adherence to the Southern European Atlantic Diet and occurrence of nonfatal acute myocardial infarction (2010) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (OR: 1,33; 95 % KI: 1,10 – 1,61).
Khosravi-Boroujeni et al. A case-control study on potato consumption and risk of stroke in central Iran (2013) Tverrsnitt Kokt potet, pommes frittes og potetgull Ingen effekt på risiko for slag (OR: 1,3; 95% KI: 0,6 – 3,0).*
Joshipura et al. Fruit and vegetable intake in relation to risk of ischemic stroke (1999) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for ischemisk slag (RR: 1,18; 95% KI: 0,90 – 1,54).
Joshipura et al. The effect of fruit and vegetable intake on risk for coronary heart disease (2001) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for CHD (RR: 1,15; 95% KI: 0,78 – 1,70).

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. CHD = koronar hjertesykdom.  *Den positive assosiasjonen mellom potetinntak og risiko for AMI (OR: 1,9; 95% CI: 1,0 – 3,6) forsvant etter justering for kostinntak (grønnsaker, frukt, sukkerrike drikker, korn, kjøtt, hydrogenerte og ikke-hydrogenerte vegetabilske oljer, belgvekster, fettfattige- og fettrike meieriprodukter).

Poteter og kreft

Studiene som så på sammenhenger mellom potetinntak og kreft er presentert i tabell 2. To kasus-kontrollstudier fant positive sammenhenger mellom potetinntak og kreft <!– [if supportFields]>ADDIN EN.CITE ADDIN EN.CITE.DATA <![if gte mso 9]> (28, 29). Polesel og kolleger fant at potetinntak var forbundet med høyere risiko for pankreaskreft (28), mens Bravi og kolleger fant en økning i risiko for oral- og faryngalkreft ved økt inntak av poteter(29).

Fire studier hadde blandede resultater innad i studiene, avhengig av populasjonene som ble studert (30-33). En kasus-kontrollstudie av De Stefani og kolleger fant at inntak av poteter var forbundet med økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (30). Williams og kollegers kasus-kontrollstudie fant at inntak av hvite poteter var signifikant forbundet med økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA, men ikke blant Afro-Amerikanere(31). Hansen og kollegers kohortstudie viste en redusert risiko for kolonkreft ved økende inntak av potetfiber blant menn, men en økt risiko blant kvinner (32). Videre fant Deneo-Pellegrini og kolleger at potetinntak hadde en beskyttende effekt på rektalkreft blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (33). De fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for kolonkreft (33).

Hansen og kollegers kohortstudie viste ingen sammenheng mellom potetinntak og magekreft (34), mens to kasus-kontrollstudier fant at potetinntak var forbundet med redusert risiko for blærekreft (35, 36).

Tabell 2. Artikler inkludert fra søket “potatoes cancer”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- design Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Polesel
et al.
Dietary habits and risk of pancreatic cancer: an Italian case-control study (2010) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for pankreaskreft (OR: 1,73; 95% KI: 1,08 – 2,77).
Bravi et al. Foods, nutrients and the risk of oral and pharyngeal cancer (2012) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for oral- og faryngalkreft (OR: 1,85; 95% KI: 1,19 – 2,86).
De Stefani et al. Dietary patterns and risk of gastric cancer: a case-control study in Uruguay (2004) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner (OR: 2,85; 95% KI: 1,37 – 5,90), ikke assosiert med risiko blant menn (OR: 1,30; 95% KI: 0,82 – 2,05).
Williams et al. Dietary patterns, food groups, and rectal cancer risk in Whites and African-Americans (2009) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA (OR: 2,55; 95% KI: 1,74 – 3,73).

Ikke forbundet med risiko for rektalkreft blant Afro-Amerikanere i USA (OR 0,97; 95% KI: 0,42 – 2,26).

Hansen
et al.
Intake of dietary fiber, especially from cereal foods, is associated with lower incidence of colon cancer in the HELGA cohort (2012) Kohort Ikke spesifisert Økt risiko for kolonkreft blant kvinner (IRR: 1,59; 95% KI: 1,12 – 2,26).

Redusert risiko for kolonkreft blant menn (IRR: 0,65; 95% KI: 0,47 – 0,92).

Deneo-Pellegrini et al. Plant foods and differences between colon and rectal cancers (2002) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for kolonkreft (OR: 0,9; 95% KI: 0,8 – 1,1).

Redusert risiko for rektalkreft blant kvinner (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,8), ingen sammenheng blant menn (OR: 0,8; 95% KI: 0,5 – 1,3).

Ngoan
et al.
Dietary factors and stomach cancer mortality (2002) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for magekreft (RR: 0,5; 95% KI: 0,2 – 1,5).*
Balbi

et al.

Foods and risk of bladder cancer: a case-control study in Uruguay (2001) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,38; 95% KI: 0,23 – 0,64).
Isa et al. Dietary consumption and diet diversity and risk of developing bladder cancer: results from the South and East China case-control study (2013) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,9).

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. IRR = insidens rate ratioer. RR =relativ risiko. *RR for potetinntak alene var ikke oppgitt (selv om det ble individuelt testet), dermed er RR for gruppen “poteter, søtpoteter og taros” oppgitt.

Poteter og diabetes

Fire artikler ble inkludert fra søket “potatoes diabetes”. Resultatene er presentert i tabell 3. Én kohortstudie fra USA (37) og én tverrsnittstudie fra Iran (38) fant begge økt risiko for diabetes type 2 ved økt potetinntak, førstnevnte kun hos de med KMI over 30. Liu og kollegers kohortstudie fant ingen signifikant sammenheng (39), mens Villegas og kolleger fant at potetinntak var forbundet med lavere risiko for diabetes type 2 blant kinesiske kvinner (40).

Tabell 3. Artikler inkludert fra søket “potatoes diabetes”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- design Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Halton et al. Potato and french fry consumption and risk of type 2 diabetes in women (2006) Kohort Bakt potet og potetmos Økt risiko for diabetes type 2 (RR: 1,22; 95% KI: 1,06 – 1,41).
Khosravi-Boroujeni
et al.
Potato consumption and cardiovascular disease risk factors among Iranian population (2012) Tverrsnitt Kokt potet Økt risiko for diabetes type 2 (OR: 1,38; 95% KI: 1,14 – 1,67).
Liu et al. A prospective study of fruit and vegetable intake and the risk of type 2 diabetes in women (2004) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for diabetes type 2 (RR: 1,02; 95% KI: 0,86 – 1,22).
Villegas et al. Prospective study of dietary carbohydrates, glycemic index, glycemic load, and incidence of type 2 diabetes mellitus in middle-aged Chinese women (2007) Kohort Ikke spesifisert Redusert risiko for diabetes type 2 (RR: 0,72)*.

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. *Informasjon om 95 % KI var ikke oppgitt.


Diskusjon

Inntak av potet og risiko for hjerte- og karsykdom

Resultatene fra studiene som så på potensielle helseeffekter av potetinntak på hjerte- og karsykdom var sprikende og det er derfor vanskelig å nå en klar konklusjon. Ingen av studiene som undersøkte potetinntak og risiko for hjerneslag fant en sammenheng (25, 26). Studien fra Iran indikerte imidlertid en økt risiko etter justering for alder, kjønn, energiinntak, diabetes, hypertensjon, fysisk aktivitet og røyking, men ved videre justering for kostfaktorer (grønnsaker, frukt, korn, kjøtt, sukkerrike drikkevarer, vegetabilske oljer og meieriprodukter) forsvant sammenhengen. Forskerne argumenterte med at det ikke var overraskende at sammenhengen forsvant etter justering for kostfaktorer, da poteter, i tillegg til å bestå av karbohydrater og ha høy GI, inneholder andre næringsstoffer som kan nøytralisere effekten på risiko for slag (25). Videre justering for kroppsmasseindeks (KMI) viste økt risiko for slag blant individer i tredje kvartil (men ikke i fjerde) av potetinntak, sammenlignet med individer i laveste kvartil (25). Den andre artikkelen fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag etter justering for totalt energiinntak, familiehistorie av hjerteinfarkt, hypertensjon og KMI. Det ble ikke justert for kostfaktorer (26).

Inntak av potet og risiko for kreft

Studier som totalt så på seks forskjellige krefttyper ble inkludert i denne oversiktsartikkelen, og resultatene var sprikende. Det viktig å huske på at forskjellige krefttyper har ulike risikofaktorer og at forekomsten av de ulike krefttypene varierer mellom land (41, 42). To av studiene, én fra Uruguay (35) og én fra Kina (36), fant begge at inntak av poteter var assosiert med redusert risiko for blærekreft. Disse to studiene var de eneste som pekte i samme retning for samme krefttype. To studier så på kreft i magesekken, hvorav De Stefani og kolleger fant en økt risiko ved inntak av poteter, mens Ngoan og kolleger ikke fant noen sammenheng (30, 34). Sistnevnte studie var en av få som justerte for inntak av bearbeidet kjøtt, i tillegg til at de justerte for inntak av matolje, som er to konfunderende faktorer som i studien gav økt risiko for kreft i magesekken (34). De Stefani og kolleger justerte kun for totalt energiinntak (30). Det var også sprikende resultater for kolon- og rektalkreft, både mellom studiene og innad i hver av de tre studiene (31-33).  Polesel og Bravi fant positive sammenhenger mellom potetinntak og risiko for henholdsvis pankreaskreft (28) og faryngalkreft (29), men kun førstnevnte justerte for inntak av rødt kjøtt.

Inntak av potet og risiko for diabetes type 2

Studien om potetinntak og diabetes type 2 blant kinesiske kvinner viste en redusert risiko for diabetes da de sammenlignet høyeste med laveste kvartil av inntak. Villegas og kolleger viste imidlertid ikke hvor høyt og hvor lavt inntaket i kvartilene var (40). Kinesiske kvinner spiser mye mindre poteter enn folk i USA, hvor studien fra Halton et al. ble utført. Halton og kolleger konkluderte med at potetinntak økte risikoen for diabetes type 2 hos de med KMI over 30 (37). I den kinesiske studien fant de at risinntak var positivt forbundet med risiko for diabetes type 2, også etter stratifisering med KMI. Felles for studiene er at begge fant en positiv sammenheng mellom en matvare med høy GI, som blir hyppig konsumert i studiepopulasjonen, og risiko for diabetes type 2 (37, 40). Tverrsnittstudien av Khosravi-Boroujeni og kolleger, en av de få studiene inkludert som hadde som hovedfokus å se på inntak av kokte poteter, fant også økt risiko for diabetes type 2 (38). Potetinntak var delt inn to kategorier, med inntak mer eller mindre enn én gang i uken. Inntak mer enn én gang i uken var positivt relatert til postprandial glukose, liv-hofte-ratio og risiko for diabetes, mens det var negativt forbundet med vekt og KMI. De fant også at de som spiste kokt potet mer enn én gang i uken hadde høyere inntak av matolje, korn, grønnsaker, kjøtt, ris og brød. De justerte for konfunderende variabler som KMI og kostinntak, men ikke for totalt energiinntak, en konfunderende faktor det er viktig å justere for i studier om diabetes (38). De to studiene som viste positiv sammenheng var de eneste inkluderte studiene som med sikkerhet ikke inkluderte pommes frites og potetgull i deres potetkategori (37, 38). Det er likevel verdt å merke seg at potetkategorien i studien av Halton et al. bestod av bakt potet og potetmos, uten at potetmos var videre spesifisert. Potetmos kan lages av både ferske poteter og pulverpakker, og kan inneholde en del mettet fett, avhengig av hva som er tilsatt. Villegas og kolleger spesifiserte ikke potetkategorien, men understreket at tilberedningsmetoden i deres utvalg var forskjellig fra metoder i vestlige populasjoner, hvor poteter ofte blir spist stekt og med mye fett. På grunnlag av dette kan man anta at det kinesiske utvalget hovedsakelig spiste kokt potet (40). Liu og kolleger fant ingen positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for diabetes type 2 etter videre justering for alkoholbruk, KMI, trening, historie med hypertensjon, historie med høyt kolesterol, og familiehistorie av diabetes (39). Det var få artikler å inkludere på dette temaet og resultatene var inkonsistente. Mer forskning er nødvendig for å konkludere om inntak av potet påvirker risiko for diabetes type 2.

Begrensninger

Populasjonene i de inkluderte studiene varierte mye. Dette kunne ha vært en styrke dersom resultatene var entydige, noe de imidlertid ikke er. Fem studier hadde deltakere fra USA (26, 27, 31, 37, 39), tre fra Uruguay (30, 33, 35), to fra Kina (36, 40) og Iran (25, 38), mens i de resterende studiene var utvalget fra Portugal (24), Italia (28), Sveits (29), Skandinavia (32) og Japan (34). Sett i et norsk perspektiv er de inkluderte studiene sannsynligvis lite representative når det gjelder helseeffekter av potetinntak i Norge, da kun én av studiene var fra Skandinavia. Forskjellige land har forskjellige kostmønstre, ulike potetråvarer, og forbruket av poteter er ulikt, både med tanke på kvalitet og kvantitet. I Kina er for eksempel ris hyppig konsumert, mens poteter blir spist som en grønnsak (40). I undersøkelsen fra Kina ble det i gjennomsnitt spist 8.1 g potet/dag/person, noe som gjorde at poteten bidro med 0,6 % av daglig GI, mens ris ble spist daglig i en mengde på 250 g, og bidro med 73,9 % av daglig GI (40). I Iran spiser de store mengder poteter, men som hovedrett og ikke som tilbehør (38). Disse landende, i tillegg til Japan, har kostmønstre som ikke samsvarer med det norske, og resultatene fra de studiene vil dermed ikke være representative for en norsk populasjon.

Én svakhet i mange av studiene er at de ikke presiserer potetkategorien, hvilket gjør det usikkert om kun ubearbeidet potet, som kokt og bakt ble inkludert, eller om potetprodukter som pommes frites og potetgull også ble inkludert under benevnelsen “potet”.  Dette er uheldig da det er avgjørende for tolkningen av resultatene. Potetprodukter som pommes frites og potetgull kan inneholde mye mettet fett og ha et høyt saltinnhold (43, 44). Mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, og saltinntak er relatert til økt risiko for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kreft i magesekken (4). I tillegg er det i noen varmebehandlede produkter funnet akrylamid (45, 46), et mulig karsinogen da det er vist å øke risiko for flere krefttyper i studier på gnagere (45). Poteter og potetprodukter bør derfor behandles som separate kostfaktorer i studier av matvarers helsepåvirkning. Kun fire av de 17 inkluderte studiene spesifiserte potetinntaket. Halton og kolleger skilte mellom potet og pommes frites (37), Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) studerte effekten av kokt potet (38), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2013) og Oliveira og kolleger inkluderte alt av poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i sin potetkategori (24, 25).

De inkluderte studiene hadde ulike definisjoner på høyt og lavt potetinntak, og brukte ulike metoder for sammenligning. Studien fra Polesel og kolleger sammenlignet for eksempel potetinntak i kvartiler, der inntaket i høyeste kvartil var en median på tre porsjoner per uke (28). Oliveria og kolleger sammenlignet inntak over mot inntak under medianen, som var på 93 g/dag (24), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) sammenlignet inntak mer enn én gang i uken mot inntak mindre enn én gang i uken (38).

De inkluderte studiene hadde et bredt spekter av ulike forskningsmål, noe som igjen bidrar til et bredt spekter av justeringer for konfunderende faktorer. Ulike justeringer påvirker resultatet forskjellig. Poteter blir ofte spist sammen med fisk eller kjøtt (4). Rødt og prosessert kjøtt øker risiko for flere krefttyper (4). Dette er viktig å justere for, men kun syv artikler gjorde det (25, 28, 32-35, 38). Halton og kolleger justerte ikke for inntak av rødt kjøtt, men justerte i stedet for transfett og ratioen mellom flerumettet og mettet fett (37). I tillegg kan bruk av ulike verktøy for registrering av kosthold i studiene, både med tanke på matvarer inkludert i frekvensspørreskjemaene og hvordan informasjonen ble samlet, ha påvirket resultatene.

Systematiske søk etter relevante artikler ble kun utført i databasen PubMed. Søk i andre databaser kunne ha resultert i inklusjon av flere artikler. Søket i PubMed resulterte i inklusjon av åtte kasus-kontrollstudier, syv kohortstudier og to tverrsnittstudier. Disse studietypene har alle sine begrensninger, spesielt tverrsnittstudier som ikke er egnet til å si noe om kausalitet. Den ene av de to studiene som så på effekt av kokt potet var av typen tverrsnittstudier (38). Ved kohortstudier måles eksponering før sykdommen og det er minimalt med seleksjonsskjevhet, noe som gjør kohortstudiene av de inkluderte studiene best egnet til å indikere kausalitet. Halton et al. var den andre av studiene som ekskluderte potetprodukter, og var av typen kohortstudier (37). Det mest ønskelige hadde vært å se på randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier, men ingen slike studier ser ut til å ha blitt gjort vedrørende poteters helseeffekter. Det ble imidlertid funnet én kontrollert studie av Vinson og kolleger som systematisk testet poteters effekt på deltakere i en overkrysningsstudie. De fant at da subjektene ble gitt seks til åtte poteter to ganger daglig, eller ingen poteter i det hele tatt (i en periode på fire uker, og motsatt regime over like lang tid), forårsaket potetinntak en økning av antioksidantkapasiteten i plasma og urin og redusert diastolisk blodtrykk hos de hypertensive deltakerne (47). Potetene som ble brukt i forsøket var imidlertid antioksidantrike poteter (“purple fleshed”), og er derfor ikke representative for potetene som er hyppigst konsumert i Norge.

Ved søk i PubMed ble det funnet fire oversiktsartikler om inntak av poteter og dets påvirkning på menneskers helse. Camire og kolleger publiserte “Potatoes and Human Health” (48) og McGill og kolleger publiserte “The role of potatoes and potato components in cardiometabolic health: A review” (49). Begge studiene indikerte at det fantes lite vitenskapelige data og at mer forskning var nødvendig. Åkesson og kollegaer publiserte “Health effects associated with foods characteristic of the Nordic diet: a systematic literature review” og inkluderte poteter som en av matvarene de studerte i sammenheng med risiko for kroniske sykdommer. I deres oversiktsartikkel var det kun artikkelen fra Halton og kolleger som møtte kvalitetskriteriene og ble inkludert. De konkluderte dermed med at ingen konklusjoner kunne trekkes om assosiasjonen mellom potetinntak og kostrelaterte kroniske sykdommer (50). Oversiktsartikkelen “White potatoes, human health, and dietary guidance” fra King et al. påpekte at de fleste studiene har fokusert på en potensiell positiv sammenheng med sykdom, og at det trengs flere studier der det justeres for konfunderende faktorer og der bearbeidete potetprodukter er utelukket (51). Det er også verdt å bemerke seg det de skriver i konklusjonen, hvor det påpekes at poteter, som har en viktig rolle i en næringsrik kost, uheldigvis er blitt stemplet som en matvare å unngå, grunnet at poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i mange studier er blitt inkludert som en del av det ugunstige kostmønsteret “western dietary pattern”(51).


Konklusjon

Få studier og sprikende resultater gjør at ingen konklusjon vedrørende poteters helseeffekt kan trekkes, verken i forhold til hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2. Studiene gir ikke grunnlag for å kunne si at poteter bør inkluderes som en del av anbefalingene for inntak av grønnsaker, men studiene er heller ikke av god nok kvalitet til å kunne konkludere med at poteter ikke bør inkluderes som en del av “5 om dagen”. Det trengs flere studier med formål å undersøke poteters helseeffekter spesifikt. Spesielt trengs det kontrollerte intervensjonsstudier for å kunne separere potetinntak fra andre risiko- og kostfaktorer, og for å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner.


Artikkelen er hentet fra NTFE. Alle referanser kan leses på original artikkel.

 

Eksamensaksjonen våren 2016

Hvert semester arrangerer Mathjelpen eksamensaksjon for å inspirere stressa studenter til å holde på gode vaner i eksamenstiden. Onsdag 11. mai og torsdag 12. mai avholdt vi aksjon på henholdsvis Blindern og Domus Medica, til stor suksess. Vi har delt ut flyers med tips og råd, tipset om nettsiden vår og selvfølgelig spredt mye glede og oppfordret til fysisk aktivitet. Det er ingenting som lager bredere smil på en solskinsdag en ti spensthopp og Litago til premie!

Tine bidro med 14 Cottage Cheese med smakene jordbær/granateple og eple/pære, Biola Frokostsmoothie, IsKaffe Latte Zero og en ny type Litago sjokolademelk, Litago Uten, som er uten tilsatt sukker og søtning, i tillegg til at den er laktosefri, noe som gledet skuffa studenter som trudde de ikke kunne få noe fordi alt var melkebasert!

På Mathjelpen sine sider inne på Facebook kjørte vi i gang konkurranse, med smakfulle premier fra Kiwi! Tusen takk til flotte sponsorer som er med på å gjøre eksamensaksjonen mulig for oss.

13112678_10157143244750019_2018466416_o.jpg

Foto: Ronja Klausen

Tiden før en eksamen, eller en stor innlevering, er gjerne preget av stress, og når folk er stressa gjør de mye rart. Selv studenter i klinisk ernæring kan glemme å spise, trøstespise, ikke ta seg tid til fysisk aktivitet eller helle ned på bøtter med kaffe eller hauger med sjokolade. For ikke å miste hodet og at kroppen skal fungere som den skal er et fornuftig kosthold og gode vaner utrolig viktig. Gode vaner hjelper deg å stresse ned, og når man spiser bedre og stresser mindre, presterer man bedre!

Her er noen enkle tips du kan prøve for å ha det litt bedre i hverdagen:

  • Husk å spise frokost, men også lunsj og middag.
  • Orker du ikke å lage mat selv så er det nå du skal unne deg noen ferdig-alternativer. Bare ikke frossenpizza hver dag!
  • Prøv å lage store porsjoner, så har du middag for flere dager, evt. lunsj til dagen etter.
  • Husk å drikke vann
  • Mellommåltider er lurt, tenk yoghurt, usaltede nøtter, frukt og grønt.
  • Prøv å være litt aktiv hver dag, om det så er en halvtimes gåtur i frisk luft.
  • På youtube finner du fine videoer med avspenningsøvelser, det kan være en god måte å avslutte dagen på.
  • Kaffe er sunt og godt, men kan være lurt å begrense litt. Ta siste koppen før middag.
  • Gå og legg deg!

Ukens KEF-student: Hanna Fjeldheim Dale

Hanna_Kokebok (1 of 7)

Foto: Anne Gro Fjeldheim

Navn: Hanna Fjeldheim Dale

Alder: 24 år

Studiested: Universitet i Bergen

Masteroppgaven i korte trekk: Tittelen på masteroppgaven min er ’’En diagnostisk provokasjonsstudie hos pasienter med ikke-cøliakisk glutenintoleranse’’. Det vil si at jeg skal rekruttere deltakere som opplever symptomer knyttet til inntak av gluten, uten å få påvist verken cøliaki eller hveteallergi. Mange av disse deltakerne faller inn under diagnosen IBS, men opplever spesifikke symptomer fra gluten, og bedring ved glutenfri kost. Det finnes i dag ingen enkel, standardisert metode i klinikken for å diagnostisere denne pasientgruppen. Fordi deres tilstand ikke gir utslag på noen blodprøver, er en provokasjonsperiode med gluten og registrering av påfølgende symptomer måten diagnosen stilles på i dag. Med studien jeg skal være med på å gjennomføre, ønsker vi å finne en standardisert provokasjonstest som kan brukes som en standard test i klinikken for å stille denne diagnosen.

Studien er en dobbelt-blindet randomisert kontrollert studie, der verken jeg som behandler eller deltakerne/pasientene vet om de eksponeres for gluten eller ikke. Studien gjennomføres i samarbeid med Toro, som har produsert en type muffinsmiks spesielt til dette formålet. Deltakerne får utdelt fire poser med muffinsmiks, som de selv skal bake ut og spise over fire uker. To av posene inneholder gluten, mens to er glutenfrie. Verken jeg eller deltakerne vet hva de får når, og symptomene de får etter inntak skal registreres ved hjelp av diverse skjemaer. På den måten ønsker vi å se om de selv kan finne ut nå de får gluten. Finner de på bakgrunn av symptomene sine ut hvilke muffins som inneholder gluten, får de diagnosen ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Fordi man da kan søke stønad til NAV om månedelig økonomisk støtte (på lik linje med cøliaki og hveteallergi) vil denne pasientgruppen gjerne ha en sikker diagnose.

Deltakerne skal selv bake ut en pose med muffinsmiks en gang i uken, og så innta 2 muffins daglig i fire dager. Deretter er det tre dager wash-out før ny runde med ny muffinsmiks begynner uken etter. Dette repeteres i fire uker, og min oppgave er å rekruttere deltakere, og deretter følge dem opp med ukentlige møter under hele 4-ukersperioden provokasjonen foregår.

Hovedveileder: Gastroenterolog / professor Gulen Arslan Lied
Biveiledere: Gastroenterolog / professor Jan Gunnar Hatlebakk
KEF: Synne Ystad

 

Begrunnelse for oppgave: Det har i de siste årene vært mye fokus på glutenfritt kosthold og det rapporteres at stadig flere opplever å reagere på gluten. Personlig mener jeg at glutenhysteriet den siste tiden har tatt litt av, og at det er viktig å fremme at det er helt uhensiktsmessig å kutte ut gluten hvis man ikke reagerer på det. For øvrig er det jo en gruppe som faktisk reagerer, og som er frustrerte fordi de kun får en diffus IBS diagnose. Det kreves mer forskning på området for å kunne hjelpe denne gruppen, og når jeg ble presentert for denne oppgaven (som allerede var utformet før jeg kom inn i bildet) visste jeg med det samme at det var denne oppgaven jeg aller helst ville ha! Temaet er supersentralt for mitt kommende yrke som KEF, og jeg hadde veldig lyst på en klinisk masteroppgave som involverte mye pasientkontakt. Det har jeg i høyeste grad fått med denne oppgaven.

En typisk hverdag, prosessen, hvordan det jobbes: Min oppgave i studien er å rekruttere deltakere og gjennomføre selve provokasjonen. Studien jeg skal gjøre skal inkludere 20 deltakere totalt. Jeg rekrutterer deltakere over telefon, etter at de har fått høre om studien gjennom min veileder, som i hovedsak tipser meg om passende pasienter fra sine polikliniske konsultasjoner. Jeg møter hver deltaker ved inklusjon, og deretter en gang i uken under de fire provokasjonsukene. Det er altså mye oppfølging av deltakerne, men det er viktig for å holde dem motiverte og sørge for at skjemaer osv fylles ut slik vi ønsker. Jeg har nå i april fulgt syv deltakere, og de resterende 13 skal jeg følge til høsten. Oppgaven og statistikken vil basere seg på symptomregistreringsskjemaene deltakerne får utdelt, for å se om det faktisk er en signifikant endring i symptomer ved inntak av glutenholdige vs glutenfrie muffins.

Ønsker for jobb etter fullført masteroppgave: Jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe som KEF, og ser for meg at det hadde vært tipptopp å få seg en jobb på et sykehus til å begynne med, slik at jeg kan tilegne meg litt generell klinisk erfaring. Hvis jeg får muligheten til å velge område, har jeg veldig lyst til å jobbe med barn. Jeg synes også at ernæring innenfor psykiatrifeltet er veldig spennende og krysser fingrene for at det opprettes flere stillinger for KEFer hos bl.a. BUP! I tillegg har jeg jo en brennende interesse for matlagning, og krysningen mellom det og min studiebakgrunn hadde vært gøy å utvikle videre på en måte. Akkurat hvordan hobbykokk og kokebokforfatter skal fusjonere med et yrke som KEF har jeg ikke helt klart for meg enda, men på sikt hadde det vært gøy å få til en kombo!

Nettsiden din: Jeg deler fargerike, og for det meste vegetariske oppskrifter, basert på enkle, naturlige råvarer på min matblogg happyfoodstories.com. I januar i år ble det også en kokebok ut av bloggen, nemlig boken REN, GLAD MAT! Det har vært innmari stas å få muligheten til å gi ut sin helt egen kokebok, og dyrke interessen min for sunn, næringsrik og velsmakende mat som gjør kroppen glad. Bok og blogg har det samme fokuset, med et ønske om å inspirere folk til å tørre å eksperimentere mer med vegetarisk mat, og inkludere mer hjemmelaget, fargerik mat i kostholdet sitt. Jeg mener at både mennesker på et individuelt plan og verden globalt blir et bedre sted hvis vi blir flinkere til å velge tilgjengelige råvarer, lage maten vår selv og velge mest mulig vegetarisk!

Bloggen startet jeg første året jeg studerte, kun som et personlig prosjekt. At det skulle bli så vellykket og inspirere så mange hadde jeg aldri drømt om! Jeg ble helt slått i bakken da det i fjor vår ringte en redaktør fra Kagge forlag, og lurte på om jeg ville skrive kokebok. Halloo, klart jeg ville det, liksom! Bloggen min finner du her:

www.happyfoodstories.com

IG: @hannadale

«Ukens KEF-student»: Maria Grorud Fagerhøi

Navn: Maria Grorud FagerhøiMaria_GF

Alder: 27 år

Masteroppgaven i korte trekk: ”å se på effekten av å gi informasjon om kolesterolvennlig kosthold, på endring i kosthold, blodtrykk, blodlipider og inflammasjonsmarkører hos pasienter med revmatisk leddsykdom”.

Begrunnelse for oppgave: Gjennom hele studieperioden har jeg hele tiden ønsket mer praksis. Jeg var derfor helt bestemt på at jeg ønsket meg en klinisk masteroppgave hvor jeg kunne tilegne meg noe av den kliniske erfaringen jeg savnet. Da masteroppgavene ble presentert på masterseminaret høsten 2015 hadde jeg allerede sett meg ut en oppgave ved Diakonhjemmet Sykehus, hvor jeg syntes både tematikk og pasientgruppe virket spennende, dog ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg. Jeg sendte derfor en mail, hvor jeg kom med forespørsel om hvorvidt det var mulig å komme med innspill til problemstilling, forskningsspørsmål og metode. Det var det, og etter litt mailkorrespondanse og møter med veilederne, fikk jeg lov til å være med å utforme oppgaven i den retningen jeg ønsket. Dette var knallgøy, samtidig som eierskapsforholdet til oppgaven også ble større.

Vi skal derfor gjennomføre en randomisert kontrollert studie over åtte uker, for å se om en utvidet klinisk ernæringsfysiologisk samtale/informasjon på ca. 60 min. vedrørende hjertevennlig kost vil gi større endring i mat- og livsstilsvaner, redusere behovet for kardioprotektive medikamenter, senke plasmanivåer av CRP og/eller medføre endring i blodtrykk, sammenliknet med standard behandling hos lege, som kun inkluderer 2-3 minutters kostveiledning. Målsetningen er å belyse i hvilken grad informasjon om kost vil påvirke endring i kosthold hos pasienter med revmatisk leddsykdom. Samtidig ønsker vi å kartlegge betydningen av varighet og innhold av den informasjonen som gis. Primært endepunkt vil være endring i kosthold målt ved det validerte spørreskjemaet SmartDiet. Sekundære effektvariabler er endring i kroppssammensetning, blodtrykk, kolesterolnivå og betennelsesmarkører.

Pasienter med inflammatorisk leddsykdom har økt risiko for hjerte-karsykdom (HKS) sammenliknet med den generelle befolkningen og rammes hovedsakelig av kolesterolavleiring, med 2-3 ganger hyppigere asymptomatisk kolesterolavleiring i halspulsåren(1). Disse pasientene blir diagnostisert senere og får derfor også senere behandling(2). Det er derfor viktig å igangsette forebyggende tiltak mot HKS, hvor man da først starter med de modifiserbare risikofaktorene som eksempelvis kostholdsveiledning.

I praksis betyr dette at jeg skal bruke våren på å rekruttere pasienter med enten revmatoid artritt, psoriasis artritt eller ankyloserende spondylitt fra den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken v/ Diakonhjemmet sykehus, gi 60-minutters individuelt tilpassede kostholdsveiledning om kolesterolsenkende – og hjertevennlig kosthold, gjøre bioimpedansmålinger og gjennomføre DEXA-scanning av inkluderte pasienter.

 

En typisk hverdag, prosessen, hvordan det jobbes: Det er kun poliklinikk mandager og tirsdager, det er derfor på disse dagene det rekrutteres pasienter. Jeg møter mandag morgen og får oversikt over potensielle pasienter, som kan være aktuelle for studien. Deretter ringes jeg opp av legen for hver pasient som samtykker til deltakelse og inkluderes, etter konsultasjon hos legen. Avhengig av om pasienten randomiseres til kontroll/intervensjonsgruppen, gjennomføres kostveiledning/diverse målinger fortløpende. Av praktiske årsaker gjennomføres også en del målinger på ettermiddags-/kveldstid gjennom uken, som avtales med pasient. Resten av uken går med til å plotte deltakersvar/prøveresultater fra inkluderte pasienter, samt jobbe med selve skriveprosessen av oppgaven parallelt. Etter endt inklusjon og oppfølging vil de statistiske analysene gjøres, og hele masteroppgaven skal ferdigstilles i løpet av november 2016.

 

Ønsker for jobb etter fullført masteroppgave: Gjennom studietiden har jeg erfart at det for hvert nye tema vi har hatt om, har dukket opp nye potensielle fagfelt jeg kunne tenkt meg å jobbe innenfor, både i somatikken og innen psykiatrien. Det er derfor vanskelig å si nå hva jeg ser for meg å jobbe med når jeg er ferdig. Jeg skal i løpet av våren ha fire ukers praksis, også v/ Diakonhjemmet sykehus, hvor jeg regner med å komme bort i enda mer nytt og spennende. Generelt har jeg lenge tenkt at det kunne være spennende å jobbe med barn, samtidig som jeg stortrives med å jobbe med eldre, som jeg har en del erfaring med fra jobb ved siden av studiene. I tillegg har jeg gjennom masteroppgaven fått innblikk i en ”ny” og stor pasientgruppe som jeg gjerne kan jobbe videre med. Oppsummert er jeg nok åpen og positivt innstilt til det meste, men drømmen er uansett å få lov til og starte i en KEF-stilling på sykehus, hvor man kommer inn i en klinisk hverdag med det samme.

 

Veiledere:

Hovedveileder: Anne Grete Semb, overlege dr med, hjertespesialist, klinikkleder for den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken, revmatologisk avdeling, v/ Diakonhjemmet sykehus.

Biveiledere: Silvia Rollefstad, lege dr med, post doc kandidat ved den Forebyggende Hjerte-Revma klinikken, Sissel Urke Olsen, Klinisk Ernæringsfysiolog v/Diakonhjemmet sykehus.

Kirsten B. Holven, Professor i klinisk ernæring, avdeling for ernæringsvitenskap, seksjon for klinisk ernæring, v/ det medisinske fakultet Oslo.

 

Referanser:

  1. Rollefstad S, Kvien TK, Holme I, Eirheim AS, Pedersen TR, Semb AG. Treatment to lipid targets in patients with inflammatory joint diseases in a preventive cardio-rheuma clinic. Annals of the rheumatic diseases. 2013;72(12):1968-74.
  2. Semb AG, Rollefstad S, van Riel P, Kitas GD, Matteson EL, Gabriel SE. Cardiovascular disease assessment in rheumatoid arthritis: a guide to translating knowledge of cardiovascular risk into clinical practice. Annals of the rheumatic diseases. 2014;73(7):1284-8.

Eksamensaksjonen 26.mai 2015

Eksamen nærmer seg for mange studenter rundt om i landet. Mathjelpen stod på stand idag på Domus Medica for å motivere sine medstudentene til å velge sunn mat nå i eksamensperioden.

Vår visjon i Mathjelpen er å spre kunnskap og interesse rundt mat og helse. I den forbindelse arrangerer vi «eksamensaksjon» en gang i halvåret.

11273442_10153303906526635_1126278713_n11304266_10153303906801635_2135582643_n11287246_10153303907676635_1075904576_n11303531_10153303906866635_438496583_n11287140_10153303907061635_1584996454_n

I år er vi blitt sponset av Tine og Kiwi. Vi delte ut mange av Tines nyheter som «Styrk kaffe» «Go’ sommer ZERO Ananas/kokos» og «Gresk yoghurt blåbær/acai», til stor glede for studentene. Både professorene og studentene gjorde seg fortjent til å få to produkter ved å gjøre 10 situps, 10 pushups eller 10 spensthopp. I tillegg til å dele ut disse produktene delte vi ut «lag på lag energi i glass», som gir et spekter av ulike antioksidanter, vitaminer, jern, kalsium og proteiner. Se oppskrift under.

11349048_10153303906766635_706761506_n

«Lag på lag energi i glass»

Ingredienser:
Blåbær
Bringebær
Bananer
Druer
Jordbær
Rugsprø
Cottage Cheese
Yoghurt

Slik gjør du:
Knus knekkebrød og hakk frukten.  Fordel frukt, bær, cottage cheese og yoghurt lagvis i glass. Morsom og sunn frokost eller mellommåltid!

Tips:
Kun fantasien setter grenser når det kommer til hva du kan ha som ingredienser.
Her følger noen  eksempler: mango, eple, pære, gojibær, mandler, cashewnøtter, solsikkefrø, mørk sjokolade og tranebær.

oppskrift hentet fra kiwi.no

Husk å like oss på facebook, så er du med i trekningen av å vinne et gavekort på 200,- fra siO kantinene! Vinneren trekkes fredag 29.05

https://www.facebook.com/Mathjelpen?fref=nf

Bli kjent med klinisk ernæring

Mat. Medisin. Sykehus. Trening. Dietter. Et spørsmål vi klinisk ernæringsstudenter ofte blir spurt om er hva klinisk ernæring er. Dette innlegget er laget for å få en oppklaring på ting dere kanskje lurer på, og er spesielt rettet mot videregående skoleelever som i disse dager søker på høyere utdanning!
question-and-answer-images-Top-10-HR-questions
Man har forskjellige assosiasjoner til ordene «klinisk ernæring». Ernæring er noe som angår alle mennesker, og derfor er det et veldig omdiskutert tema. Dere har sikkert sett flere oppslag i avisene og kampanjer på TV som handler om mat. Trender kommer stadig vekk, og det finnes hundrevis av mat- og kokebøker.
Det er bra at det er stort engasjement for mat og kosthold, men det kan skape forvirring også. Hvem som helst kan uttrykke seg om sine egne erfaringer, men er det alltid troverdig? Som Klinisk Ernæringsfysiolog har man kompetanse for å svare på ernæringsrelaterte spørsmål, også når det gjelder et helt samfunn og ikke bare enkeltindivider.

Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt så vel som globalt. Som klinisk ernæringsfysiolog kan du behandle pasienter på sykehus eller arbeide med forebygging av livsstilssykdommer innen både privat og offentlig sektor.

ernering-5aar-630x180

Søk på Klinisk Ernæring ved UiO til høsten!
Studiet er en femårig mastergrad, et profesjonsstudie som vil gi deg den beskyttede tittelen som Klinisk Ernæringsfysiolog. Det er kun ved UiO og UiB studiene gir denne autorisasjonen. Noen deler av undervisningen foregår sammen med medisinstudiet.

Klinisk Ernæringsfysiologer (eller KEF-er, som er en populær forkortelse) har spesialkompetanse innen menneskekroppens fysiologi relatert til ernæring og kosthold. Livsstilssykdommer, allergier og intoleranser henger tett i tett med ernæring, og dette er vesentlig i studiet. Studiet gir også kunnskap om samfunnsfaktorer som er med på å påvirke folkets kosthold. Det er et stort behov for flere KEF-er, og de har en ledende rolle i ernæringsbehandling ved sykehuset.
Det er også mulig å jobbe med forebyggende-, helsebringende arbeid, idrett, forskning eller jobbe i det private næringsliv. Det er et yrke med mange muligheter, med mye variasjon og mer og mer relevans for dagene som kommer.
Kravene for å komme seg inn på studiet er at man på videregående skole har hatt fysikk 1, kjemi 1+2 og matte R1 eller S1/S2. For poenggrense se www.samordnaopptak.no


Visste du at

«…vi holder til ved Rikshospitalet på Domus Medica, i samme bygg som tannlege- og medisinstudentene?»
«…man får mulighet til å teste om proteintilskudd faktisk tas opp i kroppen eller om man «tisser det ut»?»
«…man sammen med klassen utarbeider et eget humant forsøk som man skal utføre på seg selv?»
«…får undervisning om ulike sykdommer/tema rundt sykehusene i Oslo av spesialister på området?»
«.. avdelingslederen vår (Rune Blomhoff), er en av de mest innflytelsefulle forskerne i verden?»
«…senter for klinisk ernæring ble åpnet i november 2014 og er et internasjonalt ledende ernæringssenter innen pasientbehandling, forskning og utdanning?»



Det medisinske fakultetet inviterer til
«Bli kjent med klinisk ernæring»
torsdag 26.mars klokken 18.00-20.00

https://www.facebook.com/events/368573223335511/

Mathjelpen vil være tilstede under arrangementet.

Vil du vite mer om studiene, eller har noen spørsmål til en klinisk ernæringsstudent? Ta gjerne kontakt med oss på mail, så svarer vi så fort vi kan! informasjon@mathjelpen.no

Kilder:
http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/
http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/hvorfor-velge/

Skrevet av: Sara Seidel

Eksamensaksjon

I dag, 8. desember, holdt Mathjelpen eksamensaksjon på Domus Medica (UiO). Hvert halvår holder Mathjelpen eksamensaksjon for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet i eksamensperioden. Før jul holdes aksjonen på Domus Medica.

Under aksjonen stiller Mathjelpen med flyers der studentene får gode tips til hvordan man kan holde kroppen sunn og hodet klart gjennom eksamenslesingen. Ernæringsstudentene på stand svarer på spørsmål om ernæring og sprer glede og motivasjon til medstudentene.

Glade ernæringsstudenter på stand :-)

Glade ernæringsstudenter på stand 🙂

I tillegg til å dele ut tips og motivasjon, er vi også heldige som blir sponset av Tine slik at vi kan dele ut sunne mellommåltid. I dag delte vi blant annet ut 14-Havregrøt, Go-morgen zero, Barista iskaffe og 90 kcal gresk yoghurt. Hver student som kommer innom for tips får også et sunt påfyll. Ønsker studenten 2 gratis påfyll må 10 push-ups eller spensthopp utføres. I dag var det mange som fikk seg en liten treningsøkt på stand.

eksamensaksjon desember

Vi gikk raskt tom for flyers, produkter og aktiviteten var på topp. Vi kan i år igjen si oss veldig fornøyd med eksamensaksjonen.

 

Skrevet av: Astrid Pedersen

 

Høstsuppekveld

Hver høst arrangerer Mathjelpen Høstsuppekveld for alle Mathjelpens medlemmer. Tirsdag 4. november inviterte vi alle våre medlemmer til god og varm suppe i det kalde høstværet.

Suppen som ble servert var utrolig god og samtidig fylt med masse vitaminer og mineraler som er viktig får å holde kroppen frisk og sterk.

Tomatsuppe med chili og gulrot, 4 porsjoner:

6 dl vann med grønnsaksbuljong
2 bokser hermetiske tomater
2-3 gulrøtter i små biter
1 rødløk, finhakket
1/2 rød chili, finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket/presset
Salt og pepper
Litt olje til steking

Stek gulrot, løk, hvitløk og chili i 1 ss olivenolje. Fres dette til løken blir gyllen.
Tilsett vann med grønnsaksbuljong og hermetiske tomater og la det få et oppkok.
Bruk stavmikser for å få en jevn suppe.
Tilsett salt og pepper etter egen smak.

IMG_4215

Suppen ble servert med egg for å øke proteininnholdet i måltidet og foccacia.

Skrevet av: Astrid Pedersen

Vaffelkveld

Nå er et nytt semester godt i gang og Klinisk ernæring har tatt imot nye studenter. Vi i Mathjelpen ønsker at nye studenter skal bli medlem i Mathjelpen og arrangerer derfor vaffelkveld med infomøte hver gang vi mottar nye studenter. På disse vaffelkveldene får både gamle og nye studenter møtes for å være sosiale sammen, få informasjon om Mathjelpen og hva vi i styret driver med og ikke minst spise masse gode vafler!

Vafler smaker utrolig godt og er veldig hyggelig å lage sammen. Den eneste nedsiden med vafler er at de tradisjonelle oppskriftene ofte inneholder litt for mye sukker, hvetemel og smør til at man bør spise vafler ofte. Vi laget derfor noen sunnere alternativer til vafler. Det er ofte enkle triks som tas i bruk for å gjøre oppskrifter sunnere og det gir ikke en negativ innvirkning på smaken! Vi lagde også glutenfrie vafler for de som har cøliaki. Selvfølgelig er det veldig greit å lage gode tradisjonelle vafler innimellom, og vi serverte både vanlige vafler og spennende sjokoladevafler.
Det er mange alternativ til topping på vafler: syltetøy, rømme, brunost, cottage cheese, mager vaniljekesam.

Sunne banan og havrevafler

Sunne banan og havrevafler ❤

Glutenfrie vafler

Glutenfrie vafler

Sjokoladevalfer med kakaopulver og revet mørk sjokolade

Sjokoladevafler med kakaopulver og revet mørk sjokolade

Oppskrift på banan og havrevafler (blir 10-12 vaffelplater)
2 godt modne bananer
4 egg
250 g yoghurt naturell/mager kesam
3-4 dl valgfri melk (ekstralett melk, havremelk, soyamelk)
1 klype salt
1 ss kanel
1 ts kardemomme
5 dl havregryn/havremel/grovt mel 

Mos bananene med stavmikser og bland deretter inn egg, yoghurt/kesam og melk. Rør så inn resten av ingrediensene.

Oppskrift på glutenfrie vafler (ca. 10 plater):
5 egg
1 boks kokosmelk
150 gram jyttemel (eller annen blanding av bokhvetemel, rismel, havremel)
1 klype salt
2 ss honning/sukker/evt. annet ønsket søtningsmiddel

Visp sammen egg og kokosmelk til en jevn røre. Tilsett resten av ingrediensene og rør til en jevn røre. Om røren er for tykk kan vann tilsettes til passet konsistens.

Å gjøre vafler sunnere:

  • Bytt ut hvetemel/deler av hvetemelet med: havremel, havregryn, grovt mel etc.
  • Bruk magre meieriprodukter (ekstra lettmelk, mager kesam)
  • Bruk modne bananer som søtning isteden for hvitt sukker
  • Inkluder grønnsaker i oppskriftene; søtpotetmos, spinat etc. Mulighetene er mange!
  • Bruk smør bare til steking av vaflene eller reduser mengden smør i oppskriften
  • Smør kan byttes ut med olivenolje (olivenolje inneholder sunnere umettet fett enn smør som inneholder mye mettet fett)
  • Bruk sukkerfritt syltetøy og lettrømme som topping

Når man «sunnifiserer» vaflene slik kan man faktisk nyte deilige valfer både til frokost, lunsj og kvelds. I tillegg er grønnsaker i vafler en super måte å få barn eller andre som ikke liker grønnsaker til å spise mer av dette.

Skrevet av: Astrid Pedersen