Palmeolje er en vegetabilsk olje som stadig vekk har vært oppe i media, både på grunn av sin ugunstige effekt på helsen, og av hensyn til miljøet.
Et av kostrådene fra Helsedirektoratet går ut på at man bør velge matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Palmeolje er likevel en matolje man bør styre unna fordi den inneholder en høy andel mettet fett. Flere studier viser at et høyt inntak av mettet fett er den viktigste årsaken til forhøyet serumkolesterol, og dette er igjen en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Matoljer man bør velge er derfor andre vegetabilske oljer, slik som oliven-, solsikke-, og rapsolje. Disse inneholder høyere andeler av enumettede- og flerumettede fettsyrer, og studier viser at utskiftning av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer er gunstig for helsen.
To oljer til matlaging som er gode alternativer til palmeolje.
For å fremstille palmeolje bygges det svære plantasjer med oljepalmetrær. For å få plass til disse plantasjene hogges det ned store arealer regnskog, og etablering av nye oljepalmeplantasjer truer urfolkene som bor der. I tillegg frigjøres det mye av klimagassen CO2 når regnskogen hogges ned, fordi mye av regnskogen vokser på torvmyr som inneholder store mengder karbon.
Dersom man ønsker å tenke på både helsen og miljøet anbefales det derfor å styre unna palmeolje.
Referanser:
- Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet, 2011.
- http://www.framtiden.no/201404036421/aktuelt/mat/fakta-om-palmeolje.html
Skrevet av Kristine Duus Molven
