Kikerter

Kikerter (Cicer arietinum) blir dyrket i en rekke land rundtom i verden og India er den overlegent største produsenten etterfulgt av Tyrkia og Pakistan. Foruten Tyrkia er det hovedsakelig Spania som produserer kikerter i Europa. Kikerter antas å ha blitt domestisert i Midtøsten fra villplanter, og rundt 4000 BC tror man at produksjonen av denne planten nådde Middelhavsområdet.


”Kikerter. I skinnet sitt har de ingen funksjon i de ulike typer matlaging. Det er en matrett for Beduiner og de grådige: de som vil styrke seg med den vil bare bruke saften, tilsette kjøtt og lage en rett eller tharîd. […] ” Fra ”En anonym andalusisk kokebok” (ca 13. århundre)


 

Chickpea_in_glass.JPG

Kilde: Zobaer

Det er alltid litt vanskelig å vite hva de egentlig mente med ord som saft, og ”i skinnet sitt”. Snakket kokken fra det 13.århundre om kun kokekraften eller ble ertene etter koking most og silt for å fjerne skall og større biter, som en slags utvannet hummus?  Håpet er på det siste siden kikertsaft blir beskrevet som gitt til de fattige og syke og jo mer av erten en får med seg, jo mer næring følger med.

Vi her i Mathjelpen er spesielt opptatt av næringsinnholdet i matvarer og kikerter har en ganske så interessant sammensetning. En titt i matvaretabellen viser at kikerter inneholder både protein, karbohydrater og fett. Vi får i oss kostfiber, kalsium, jern, folat og mye, mye mer. Det eneste den ikke har noe av er vitaminene C, D og B12. Ikke verst for en kilopris på ned til ca 22 kr for hermetiske, ferdigkokte kikerter! (Pris hentet fra kolonial.no.) Som proteinkilde regnes ikke kikerten for fullverdig; den har svært lite av de svovelholdige aminosyrene metionin og cystein.  Disse aminosyrene kan vi finne i større mengder i vegetabilske produkter som ulike kornsorter eller frø, og selvsagt i animalske proteiner. Tahini, laget av sesamfrø, er en av ingrediensene i hummus og er en ypperlig kilde til metionin, som dermed bedrer proteinkvaliteten til kikerten.

Kikerten er som poteten, den kan brukes til alt: most i Hummus, hele i retter som kan være kalde, lune eller varme, og som mel. Kraften fra hermetiske kikerter kan med stort hell brukes som substitutt til egg i baking, og finmoste kikerter eller kikertmel kan brukes i stedet for hvetemel. Hvis du lurer på hva du skal ha til middag, kan du jo prøve ut denne oppskriften der kikertmelet får vist frem sine flotte egenskaper som bindemiddel i en deilig vegetarburger.

Skrevet av Helene Grannes


Kilder:

Jukanti AK, Gaur PM, Gowda CLL, Chibbar RN. Nutritional quality and health benefits of chickpea (Cicer aritenium L.): a review. BJN.2012, aug;108(S1):S11-S26

http://faostat3.fao.org/home/E

http://eol.org/pages/685208/overview

13th Century Al-Andalus Cookbook English translation is by Charles Perry, Candida Martinelli. PDF-versjon tilgjengelig på http://italophiles.com/al_andalus.htm

By Zobaer (Own work) [CC BY-SA 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)%5D, via Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3AChickpea_in_glass.JPG

Tenk miljø og penger – bevar maten lenger

 

En rapport fra Østfoldforskning som omhandler matsvinn i Norge de siste årene, viser at hver innbygger kaster om lag 46 kilo mat hvert år. All denne maten anslås å kunne gi 5 millioner mennesker et greit ernæringsnivå ett helt år! En svært stor andel av matsvinnet kommer fra private husholdninger, og her er noen enkle tips for hvordan man kan forsøke å redusere kastingen av fullt spiselig mat:

 

  • Ta minst en ukentlig opprydning i kjøleskapet og se hva som er nær å gå ut på dato. Spis denne maten først!
  • Unngå middagsrester som havner bakerst i kjøleskapet og som absolutt må kastes den dagen du finner dem igjen pent pyntet med mugg og en eim av dårlig lukt. Er du student kan du heller lage store middagsporsjoner som fryses ned i enkeltporsjoner. Da kan du enkelt ta opp en og en porsjon, og dette kan spare deg for både tid og penger i en travel hverdag.
  • Mye av maten som kastes er brød som forbrukerne mener er blitt for gammelt. Brød mygler fort dersom det blir liggende for lenge i brødboksen, og et godt tips er derfor å fryse ned brødet i skiver rett etter at man har kjøpt det. Deretter kan man ta opp skiver fra fryseren etter behov, og man unngår mugg og tørt brød. Blir brødet likevel tørt er det perfekt å bruke toastjern eller brødrister.
  • Ikke la deg lure av 3 for 2-tilbud med mindre du har en plan for hva du skal bruke de ekstra pakkene til, eller det er god holdbarhet. Ofte resulterer slike tilbud i at man blir sittende med tre pakker skinke i stedet for én, og plutselig har de alle gått ut på dato, eller man blir fristet til å spise tre sjokoladeplater i stedet for en.
Det som går igjen i tipsene ovenfor er at det meste av maten kan fryses. En god, romslig fryseboks kan derfor være kjekt å ha. Husk på at maten ikke holder seg til evig tid selv om den er fryst, så en jevnlig opprydning her også kan være lurt. Ofte finner man da godsaker man hadde glemt, og plutselig kan man redusere matbudsjettet den uken! Spesielt kjekt for studenter 🙂
Det er lett å miste oversikten når kjøleskapet er fullt.

Det er lett å miste oversikten når kjøleskapet er fullt.

 

Kilder