Jod er et grunnstoff med det kjemiske symbolet I, og er et essensielt sporstoff i kroppen. Det vil si at vi trenger å få jod tilført via mat og drikke, og ved for liten tilførsel vil mangelsymptomer kunne oppstå. Jod finnes i skjoldbruskkjertelen (også kalt thyroidea) og er helt nødvendig for produksjon av hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Dette er hormoner som er viktige for vekst, utvikling og en rekke stoffskifteprosesser i kroppen. Hormonene er også sentrale under fosterutviklingen, særlig utviklingen av hjernen.
Jod inntas via kosten, absorberes i tarmen, og fraktes via blodbanen til skjoldbruskkjertelen der sporstoffet har sin funksjon. Ved alvorlig jodmangel kan symptomer som hypotyreose (lavt stoffskifte) og struma (forstørret skjoldbruskkjertel) oppstå. Ved alvorlig jodmangel under svangerskapet kan det gi varierende grader av fysisk og psykisk utviklingshemming hos fosteret.
| Anbefalt daglig inntak av jod (μg) | |
| Voksne og barn > 10 år | 150 |
| Gravide | 175 |
| Ammende | 200 |
| Barn < 10 år | 50-120 |
Tidligere var alvorlig jod-mangel utbredt i Norge, men fra rundt 1950-tallet begynte man å tilsette jod i kraftfôret til kyrne. Da klarte man å utrydde problemet med struma, og siden det har man antatt at den norske befolkningen har hatt et tilstrekkelig inntak av jod. Tidligere i år (juni 2016) kom derimot en ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at enkelte grupper i befolkningen har urovekkende lavt jod-inntak. Nylig har man sett at ikke bare alvorlig mangel, men også mild og moderat jodmangel under graviditeten trolig kan påvirke fosterutviklingen negativt.
De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk, meieriprodukter og fisk. De som spiser lite av disse matvaregruppene har økt risiko for å få i seg for lite jod. Det selges salt tilsatt jod i Norge, men konsentrasjonen av jod er så lav at mengdene jod blir bortimot ubetydelig. Tang- og taremel kjøpt i helsekostbutikker inneholder høye konsentrasjoner av jod, men bør brukes med stor forsiktighet. Det er fordi det ved bruk av slike produkter med svært høye konsentrasjoner er lett å få i seg for mye jod, og det kan gi negative helsekonsekvenser som autoimmun hypotyreose og hypertyreose. Det anbefales derfor ikke å overstige et daglig jod-inntak på 600 μg for voksne.
Den enkleste måten å se om man får i seg nok jod er å se på hvor mye fisk, melk og meieriprodukter man spiser. Dersom en inntar rundt 5 dl melk, syrnet melk eller yoghurt daglig, spiser fisk (deriblant hvit fisk) til middag 2-3 ganger i uken og ellers har et variert og sunt kosthold er trolig jod-inntaket i tråd med de norske anbefalingene. Hvis inntaket ikke blir dekket fra kosten, kan det være nødvendig med kosttilskudd. Som med alle kosttilskudd, bør man ta kontakt med lege for å undersøke om det er et fysiologisk behov for det.
Kilde: Dale Cruse*
Eksempler på jodinntak via kosten
- 1 glass lettmelk (2 dl) = 40 μg jod
- Et lite yoghurtbeger (125 ml) = 21 μg jod
- Brunost til en brødskive (2 brunostskiver á totalt 16 g) = 22 μg jod
- Hvitost (eks. Norvegia) til en brødskive (2 hvitostskiver à totalt 20 g) = 6 μg jod
- En porsjon torsk (200 g) til middag = 371 μg jod
- En porsjon panert sei (270 g) til middag = 224 μg jod
- 1 egg = 27 μg jod
Referanser:
- Risiko for jodmangel i Norge. Nasjonalt råd for ernæring (2016).
- Nordic Nutrition Recommendations 2012.
- Drevon CA og Blomhoff R. Mat og Medisin. Oslo 2012.
- Dale Cruse, no changes made, https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/legalcode
Tekst: Kristine Duus Molven
anbefalt å ha av hver type i kroppen, men det er antatt at ca. halvparten fra K1 og halvparten fra K2 kan være gunstig. Det er heller ikke vist noen særlig mangel på vitamin K i befolkningen, så anbefalingene har blitt satt på µg/kg/dag (per kg personen veier).
