Eksamensaksjonen høst 2016

Nå er vi i siste innspurt mot eksamen og stressnivået er til å ta og føle på på Domus Medica. Når folk er stressa gjør de mye rart. Selv studenter i klinisk ernæring kan glemme å spise, trøstespise, ikke ta seg tid til fysisk aktivitet eller helle ned på bøtter med kaffe. For ikke å miste hodet og at kroppen skal fungere som den skal er et fornuftig kosthold og gode vaner utrolig viktig. Gode vaner hjelper deg å stresse ned, og når man spiser bedre og stresser mindre, presterer man bedre!

DSC_0788.JPG

Kilde: Ronja Klausen

I dag har vi stått på stand på Domus Medica og delt ut glede og gode råd. Vi var så heldige at Tine bidro med en ny og kjempegod GodMorgen Zero yoghurt med vanilje. Vi fikk også 14 produkter med grøt, kvarg og kesam i ulike smaker, og de nye porsjonsflaskene med lett og ekstra lett melk på 2,75 dl. Kiwi kunne hjelpe oss med pepperkaker, klementiner og gløgg. Stemningen ble høy og vi fikk se flere spensthopp og armhevinger fra de spreke studentene.

Mellommåltider er flott, men kanskje du trenger litt inspirasjon til hva du skal lage til middag? Eller er det stresset du bare må få ristet av deg? Vi brukte dagen vår på å spre glede og informasjon og følte vi fikk begge deler tilbake i dobbel dose. Så nå kan eksamen bare komme!

Her er noen enkle tips du kan prøve for å ha det litt bedre i hverdagen:

  • Husk å spise frokost, men også lunsj og middag.
  • Orker du ikke å lage mat selv så er det nå du skal unne deg noen ferdig-alternativer. Bare ikke frossenpizza hver dag!
  • Prøv å lage store porsjoner, så har du middag for flere dager, evt. lunsj til dagen etter.
  • Husk å drikke vann
  • Mellommåltider er lurt, tenk yoghurt, usaltede nøtter, frukt og grønt.
  • Prøv å være litt aktiv hver dag, om det så er en halvtimes gåtur i frisk luft.
  • På youtube finner du fine videoer med avspenningsøvelser, det kan være en god måte å avslutte dagen på.
  • Kaffe er sunt og godt, men det kan være lurt å begrense litt. Ta siste koppen før middag.
  • Gå og legg deg!
  • Og selvfølgelig er det lov til å ta seg en pepperkake i desember:)
dsc_0797

Kilde: Ronja Klausen

Tusen takk til flotte sponsorer som er med på å gjøre eksamensaksjonen mulig for oss!

Garbanzos

Dette er en super oppskrift på en rett som kan brukes til mye forskjellig. I tillegg er det en skikkelig folat-bombe!


500 g fersk spinat

1 liten rød løk

3 hvitløksfedd

Ca 250 g kokte kikerter

1 ts tørket oregano

1 ts tørket timian

1 ts malt spisskummen

1/2 ts salt

1/4 ts paprikapulver (hot)

1/4 kopp gyldne rosiner

1/4 kopp grønnsaksbuljong

Olivenolje til steking

img_0456

En utgave uten rosiner og med vårløk istedenfor rødløk. Smakte fortreffelig i en grov tacolefse.                              Kilde: Karoline Alvik

Fremgangsmåte:

  1. Skyll spinaten og ha den i en middels varm panne i ca 6 min eller til all spinaten har sunket sammen. Ha den kokte spinaten i et dørslag for å la væske renne av og hakk opp grovt.
  2. Tørk pannen og tilsett litt olivenolje, fortsatt ved middels varme. Fres hakket løk og knust hvitløk til de er blitt gjennomsiktig/lett brun i kantene. Tilsett kikerter og krydder og rør godt.
  3. Mos noe av kikertene med en potetmoser og la frese i noen minutter.
  4. Rør inn buljong, rosiner og spinat og bland godt.
  5. Ta av ovnen og la det hvile i ca 10 minutter.

Retten kan spise som den er, som tilbehør til kjøtt eller fisk, på tapasbord eller på brødskiva. Her er det ingen grenser!


Næringsinnhold per porsjon = 260 g

Energi: 804 kJ/192 kcal

Fett: 7.3 g

Karbohydrat: 25.3 g

Protein: 10.2 g

Fiber: 7.9 g

Folat: 308 µg (385 % av behovet!)

Oppskrift fra Helene Grannes

Kikerter

Kikerter (Cicer arietinum) blir dyrket i en rekke land rundtom i verden og India er den overlegent største produsenten etterfulgt av Tyrkia og Pakistan. Foruten Tyrkia er det hovedsakelig Spania som produserer kikerter i Europa. Kikerter antas å ha blitt domestisert i Midtøsten fra villplanter, og rundt 4000 BC tror man at produksjonen av denne planten nådde Middelhavsområdet.


”Kikerter. I skinnet sitt har de ingen funksjon i de ulike typer matlaging. Det er en matrett for Beduiner og de grådige: de som vil styrke seg med den vil bare bruke saften, tilsette kjøtt og lage en rett eller tharîd. […] ” Fra ”En anonym andalusisk kokebok” (ca 13. århundre)


 

Chickpea_in_glass.JPG

Kilde: Zobaer

Det er alltid litt vanskelig å vite hva de egentlig mente med ord som saft, og ”i skinnet sitt”. Snakket kokken fra det 13.århundre om kun kokekraften eller ble ertene etter koking most og silt for å fjerne skall og større biter, som en slags utvannet hummus?  Håpet er på det siste siden kikertsaft blir beskrevet som gitt til de fattige og syke og jo mer av erten en får med seg, jo mer næring følger med.

Vi her i Mathjelpen er spesielt opptatt av næringsinnholdet i matvarer og kikerter har en ganske så interessant sammensetning. En titt i matvaretabellen viser at kikerter inneholder både protein, karbohydrater og fett. Vi får i oss kostfiber, kalsium, jern, folat og mye, mye mer. Det eneste den ikke har noe av er vitaminene C, D og B12. Ikke verst for en kilopris på ned til ca 22 kr for hermetiske, ferdigkokte kikerter! (Pris hentet fra kolonial.no.) Som proteinkilde regnes ikke kikerten for fullverdig; den har svært lite av de svovelholdige aminosyrene metionin og cystein.  Disse aminosyrene kan vi finne i større mengder i vegetabilske produkter som ulike kornsorter eller frø, og selvsagt i animalske proteiner. Tahini, laget av sesamfrø, er en av ingrediensene i hummus og er en ypperlig kilde til metionin, som dermed bedrer proteinkvaliteten til kikerten.

Kikerten er som poteten, den kan brukes til alt: most i Hummus, hele i retter som kan være kalde, lune eller varme, og som mel. Kraften fra hermetiske kikerter kan med stort hell brukes som substitutt til egg i baking, og finmoste kikerter eller kikertmel kan brukes i stedet for hvetemel. Hvis du lurer på hva du skal ha til middag, kan du jo prøve ut denne oppskriften der kikertmelet får vist frem sine flotte egenskaper som bindemiddel i en deilig vegetarburger.

Skrevet av Helene Grannes


Kilder:

Jukanti AK, Gaur PM, Gowda CLL, Chibbar RN. Nutritional quality and health benefits of chickpea (Cicer aritenium L.): a review. BJN.2012, aug;108(S1):S11-S26

http://faostat3.fao.org/home/E

http://eol.org/pages/685208/overview

13th Century Al-Andalus Cookbook English translation is by Charles Perry, Candida Martinelli. PDF-versjon tilgjengelig på http://italophiles.com/al_andalus.htm

By Zobaer (Own work) [CC BY-SA 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)%5D, via Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3AChickpea_in_glass.JPG

Jod (I)

Jod er et grunnstoff med det kjemiske symbolet I, og er et essensielt sporstoff i kroppen. Det vil si at vi trenger å få jod tilført via mat og drikke, og ved for liten tilførsel vil mangelsymptomer kunne oppstå. Jod finnes i skjoldbruskkjertelen (også kalt thyroidea) og er helt nødvendig for produksjon av hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Dette er hormoner som er viktige for vekst, utvikling og en rekke stoffskifteprosesser i kroppen. Hormonene er også sentrale under fosterutviklingen, særlig utviklingen av hjernen.

Jod inntas via kosten, absorberes i tarmen, og fraktes via blodbanen til skjoldbruskkjertelen der sporstoffet har sin funksjon. Ved alvorlig jodmangel kan symptomer som hypotyreose (lavt stoffskifte) og struma (forstørret skjoldbruskkjertel) oppstå. Ved alvorlig jodmangel under svangerskapet kan det gi varierende grader av fysisk og psykisk utviklingshemming hos fosteret.

Anbefalt daglig inntak av jod (μg)
Voksne og barn > 10 år 150
Gravide 175
Ammende 200
Barn < 10 år 50-120

Tidligere var alvorlig jod-mangel utbredt i Norge, men fra rundt 1950-tallet begynte man å tilsette jod i kraftfôret til kyrne. Da klarte man å utrydde problemet med struma, og siden det har man antatt at den norske befolkningen har hatt et tilstrekkelig inntak av jod. Tidligere i år (juni 2016) kom derimot en ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at enkelte grupper i befolkningen har urovekkende lavt jod-inntak. Nylig har man sett at ikke bare alvorlig mangel, men også mild og moderat jodmangel under graviditeten trolig kan påvirke fosterutviklingen negativt.

De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk, meieriprodukter og fisk. De som spiser lite av disse matvaregruppene har økt risiko for å få i seg for lite jod. Det selges salt tilsatt jod i Norge, men konsentrasjonen av jod er så lav at mengdene jod blir bortimot ubetydelig. Tang- og taremel kjøpt i helsekostbutikker inneholder høye konsentrasjoner av jod, men bør brukes med stor forsiktighet. Det er fordi det ved bruk av slike produkter med svært høye konsentrasjoner er lett å få i seg for mye jod, og det kan gi negative helsekonsekvenser som autoimmun hypotyreose og hypertyreose. Det anbefales derfor ikke å overstige et daglig jod-inntak på 600 μg for voksne.

Den enkleste måten å se om man får i seg nok jod er å se på hvor mye fisk, melk og meieriprodukter man spiser. Dersom en inntar rundt 5 dl melk, syrnet melk eller yoghurt daglig, spiser fisk (deriblant hvit fisk) til middag 2-3 ganger i uken og ellers har et variert og sunt kosthold er trolig jod-inntaket i tråd med de norske anbefalingene. Hvis inntaket ikke blir dekket fra kosten, kan det være nødvendig med kosttilskudd. Som med alle kosttilskudd, bør man ta kontakt med lege for å undersøke om det er et fysiologisk behov for det.

8551895022_838a6a8036_o

Kilde: Dale Cruse*

Eksempler på jodinntak via kosten

  • 1 glass lettmelk (2 dl) = 40 μg jod
  • Et lite yoghurtbeger (125 ml) = 21 μg jod
  • Brunost til en brødskive (2 brunostskiver á totalt 16 g) = 22 μg jod
  • Hvitost (eks. Norvegia) til en brødskive (2 hvitostskiver à totalt 20 g) = 6 μg jod
  • En porsjon torsk (200 g) til middag = 371 μg jod
  • En porsjon panert sei (270 g) til middag = 224 μg jod
  • 1 egg = 27 μg jod

Referanser:

  1. Risiko for jodmangel i Norge. Nasjonalt råd for ernæring (2016).
  2. Nordic Nutrition Recommendations 2012.
  3. Drevon CA og Blomhoff R. Mat og Medisin. Oslo 2012.
  4. Dale Cruse, no changes made, https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/legalcode

 

Tekst: Kristine Duus Molven

Vi feirer belgfruktene

FN har erklært 2016 som belgfruktens år, og gjett om vi er glad for det! Helsegevinster og bærekraftig kosthold er i vinden som aldri før, og belgfruktene kombinerer dette på en elegant måte. Så får det heller være at det kommer litt ekstra «vind» fra kroppen også. Potensialet til å dyrke forskjellige typer belgvekster er stort og flere steder i verden brukes ikke dette potensialet til det fulle. Fra et ernæringsmessig perspektiv er belgfrukter en god vegetabilsk kilde til protein, og inneholder godt med kostfiber og mikronæringsstoffer. Det er stor variasjon i smak og tekstur og de er stort sett rimelige, spesielt når de kjøpes tørket eller som frysevare. De som har en veranda eller en hageflekk med litt sol kan dyrke sukkererter og bondebønner selv.

various_legumes

Kilde: wikimedia

Belgfrukter er heldigvis så mye mer enn barndomsminner fra 80- og 90-tallet. Overkokte, vasne erter, eller de enda verre brun-grønne stavene huskes med gru, men siden den gang har tidene endret seg. Belgvekster har i liten grad vært en del av tradisjonelt kosthold her i Norden sammenliknet med andre områder i verden, og noe av grunnen er nok at de fleste av plantene som gir frø/skolmer egnet for menneskelig konsum trenger mer stabil varme enn de får her i nord for å gro godt. Her i landet dyrkes først og fremst erter, både til konservering og frysing. Det er derfor ikke en stor overraskelse at den jevne nordmann er mindre dreven i å kokkelere frem herlighetene som finnes i disse små, jordfargede klumpene.

Med økt innvandring og feriereiser har tilgjengelighet og interesse for denne gruppen matvarer økt. Hummus av kikerter, frijoles av sorte bønner, dal av ulike linser, er alle retter fra deler av verden hvor belgvekster er en viktig del av kostholdet. I anledning FNs internasjonale år for belgfrukter er dette innlegget det første i en serie som vil ta for seg noen av de mest brukte sortene, og i tillegg har vi lagt ut, og vil fortsette å legge ut, oppskrifter med belgvekster som ingrediens. 

Tekst: Helene Grannes

Alternativt taco-«kjøtt»

Kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler et lavere inntak av kjøtt, og da spesielt rødt kjøtt. Men taco er jo så godt! Fortvil ikke, her er en oppskrift på et alternativt «kjøtt» til taco-lefsa, som både smaker himmelsk, og er en god kilde til nøtter som inneholder gunstige fettsyrer og fiber. I tillegg er nøtter en suveren proteinkilde med hele 25g/100 g.

IMG_0232

Foto: Karoline Alvik

Ingredienser:

1 boks valnøtter

1 glass soltørket tomat i olje

2 fedd hvitløk

chili, salt og pepper, det du måtte ønske


Fremgangsmåte:

Du trenger en liten kjøkkenmaskin, som funker litt som en blender, altså en sånn med skarpe blader i bunnen som roterer.

Ta alle ingrediensene oppi og kjør til ønsket konsistens. Oljen fra de soltørka tomatene trengs ikke, men er ikke farlig hvis litt kommer oppi. Smak til med krydder og server.


Næringsinnhold per 100 g

Energi: 1814 kJ/440kcal

Fett: 39,6 g

Karbohydrat: 15,1 g

Protein: 10,3 g

Fiber: 9,4 g

Porsjonstørrelse: ca. 50 g

IMG_0222

Foto: Karoline Alvik

Effekter av helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol: En oppsummering av nyere randomiserte kontrollerte studier

Skrevet av Lisa Cornelia Kolbjørnsen, student i klinisk ernæring, UiO og Inger Ottestad, Klinisk ernæringsfysiolog/forsker, PhD, UiO


Meieriprodukter er gode kilder til ulike næringsstoffer, men også til mettede fettsyrer. I denne artikkelen oppsummerer Kolbjørnsen og Ottestad nyere randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekt av inntak av ulike helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol.

Sammendrag

Introduksjon: Meieriprodukter er gode kilder til ulike næringsstoffer, men også til mettede fettsyrer. Fordi mettet fett øker LDL-kolesterol fokuseres det i ulike kostråd på å begrense inntaket av helfete meieriprodukter. Nyere studier har foreslått at meieriprodukter kan ha ulike effekter på kolesterolet.
Formål og metode: Formålet med denne artikkelen var å lage en oppsummeringsartikkel av nyere randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekt av inntak av ulike helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol. Det ble utført et systematisk litteratursøk i PubMed, 12 studier ble inkludert.
Resultater og konklusjon: Nyere randomiserte kontrollerte studier viste at et redusert inntak av mettet fett fra meieriprodukter reduserte LDL-kolesterol, og at fettkvalitet var av større betydning enn total mengde fett i kosten. Enkelte studier fant at ulike meieriprodukter hadde ulike effekter på LDL-kolesterol, eksempelvis at smør økte LDL-kolesterol mer enn ost. Dokumentasjonen synes imidlertid ikke tilstrekkelig til å trekke klare konklusjoner. Flere randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet er derfor nødvendig for å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom inntak av ulike typer meieriprodukter og effekt på LDL-kolesterol.


Innledning

Meieriprodukter er viktige kilder til en rekke essensielle næringsstoffer, som proteiner av høy kvalitet, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Samtidig er de helfete meieriproduktene kilder til mettede fettsyrer (1). I et gjennomsnittlig norsk kosthold bidrar meieriprodukter med 38 % av det totale inntaket av mettet fett (2). Det er godt dokumentert at mettet fett øker blodkonsentrasjonen av LDL-kolesterol (3, 4), at et forhøyet LDL-kolesterol bidrar til patogenesen av aterosklerose, og dermed øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom (HKS) (1). I kasus-kontroll-studiene INTERHEART (5) og INTERSTROKE (6) ble det konkludert med at dyslipidemi var én av de kostholds- og livsstilsrelaterte risikofaktorene som forklarte mer enn 90 % av risikoen for utvikling av HKS, hvor LDL-kolesterol sammen med røyking forklarte omtrent to tredjedeler av risikoen. En metaanalyse av kliniske studier konkluderte med at for hver 1,0 mmol/l reduksjon i LDL-kolesterol, reduseres risiko for HKS med mer enn 20 % (7). I myndighetenes kostråd rettet mot friske voksne, og i standard kolesterolsenkende behandling, fokuseres det derfor på å begrense inntaket av helfete meieriprodukter (8).

Resultater fra randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) som har undersøkt betydningen av inntak av meieriprodukter på risikofaktorer for HKS viser sprikende resultater. Det har blitt foreslått at sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av HKS delvis avhenger av typen meieriprodukter som inntas. Nyere studier har også foreslått at meieriprodukter kan ha en beskyttende virkning på flere risikofaktorer for HKS (9-11), og en mindre metaanalyse konkluderte med at meieriprodukter med samme innhold av mettet fett ikke hadde samme effekt på kolesterolet (12). I tillegg til ulike effekter på HDL-kolesterol har det blitt foreslått at andre komponenter i meieriprodukter, som kalsium, vitamin D, magnesium, kalium, fosfor, protein og bioaktive peptider, kan bidra til ulik effekt på risikofaktorer for HKS (11, 13-15).

For å få en bedre forståelse av betydningen av inntak av meieriprodukter på risiko for utvikling av HKS, ønsket vi å se nærmere på funn i nyere RCT-studier som har undersøkt effekt av inntak av ulike helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol.


Metoder

Et systematisk litteratursøk ble utført i PubMed ved bruk av en søkestrategi som kombinerte nøkkelord/emneord og tekst med ulike søkefilter. Vi benyttet følgende søkeord: (“Cardiovascular disease” OR “blood lipids”) AND (“dairy” OR “milk fat”). Søket ble avsluttet 12.10.2015, og resulterte i totalt 13 679 treff. For å redusere antall studier ble det benyttet ulike filter (Article type: Randomized Controlled trials, species: Humans, languages: English, ages: 19-64, publication date: 01.01.2002-12.10.2015). Dette resulterte i 286 artikler som ble vurdert i henhold til relevans på bakgrunn av tittel og abstrakt. Vi inkluderte alle artikler som oppfylte følgende inklusjonskriterier: RCT-studier som undersøkte effekt av ulikt inntak av mettet fett gjennom økt eller redusert inntak av helfete melke- og meieriprodukter (melk, fløte, smør, yoghurt eller ost), og hvor effektmålene var total-, LDL- eller HDL-kolesterol. Det var ikke et krav at blodlipidene skulle være et primært endepunkt. Eksklusjonskriterier var: RCT-studier som benyttet meieriprodukter med lavt fettinnhold (< 2 % fett) og/eller med intervensjonsperiode < 2 uker. Tre studier som ikke ble funnet i det originale litteratursøket, men som ble funnet ved bruk av lignende artikler-funksjonen i PubMed, ble også inkludert (16-18). Totalt ble 12 studier inkludert i oversiktsartikkelen. Et flytskjema som illustrerer søkeprosessen er vist i figur 1.

Flytskjema

Figur 1


Resultater

Wennersberg et al. (16) undersøkte effekten av økt inntak av meieriprodukter (melk, ost, smør, yoghurt, fløte, crème fraîche, cottage cheese og iskrem) på markører knyttet til metabolsk syndrom hos personer med ≥2 kriterier for metabolsk syndrom som hadde et lavt inntak av meieriprodukter (<2 porsjoner per dag).

Totalt 113 personer (gjennomsnittlig alder 57 år; 67 % kvinner) fullførte en multisenter parallellgruppestudie. Inntaket av meieriprodukter ble økt til 3-5 porsjoner per dag i intervensjonsgruppen og begrenset så mye som mulig i kontrollgruppen. Inntaket av mettet fett ble endret fra 13,5 til14,3 E% og fra 13,0 til12,4 E% i henholdsvis intervensjons- og kontrollgruppen. Endringene var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene (p=0,06). Det var en signifikant økning i fettsyren C15:0 (blodmarkør for endring av melkefett) i intervensjonsgruppen (p<0,001). Etter seks måneder var LDL-kolesterol økt med ~3 % i begge gruppene, og det var ingen signifikant forskjell mellom gruppen som økte eller begrenset inntaket av meieriprodukter (p=0,84) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Benatar et al. (15) undersøkte effekten av økt, redusert eller uendret inntak av meieriprodukter på ulike risikofaktorer for HKS. Totalt 176 friske personer (gjennomsnittlig alder 47 år; 70 % kvinner) gjennomførte en trearmet parallellgruppestudie. Forfatterne redegjorde ikke for hvilke meieriprodukter som inngikk i studien, men deltakerne som økte inntaket ble anbefalt å innta helfete meieriprodukter. Endringer i C15:0 og C17:0 ble benyttet som mål på inntak av meieriprodukter, og endring i disse var sammenfallende med rapporterte endringer i meieriprodukter. Etter fire uker var LDL-kolesterolet redusert ~3 % i gruppen som reduserte inntaket av meieriprodukter og i gruppen som hadde uendret inntak, og en ~2 % økning ble observert etter økt inntak av meieriprodukter. Det var ingen signifikant forskjell i endring fra baseline mellom de tre gruppene (p=0,09), men det var en signifikant forskjell i LDL-kolesterol mellom gruppen som økte inntaket sammenlignet med gruppen som opprettholdt sitt vanlige inntak av meieriprodukter (p=0,04) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Drouin-Chartier et al. (19) undersøkte effekten av inntak av melk på en rekke risikofaktorer for HKS i en overkrysningsstudie. Totalt 27 postmenopausale kvinner med abdominal fedme (gjennomsnittlig alder 57 år) deltok. Alle måltider i intervensjonsperiodene (2 x 6 uker) ble delt ut. Sammensetningen av makronæringsstoffer var identisk i periodene; forskjellen var at den ene kosten inkluderte 3,2 porsjoner melk med et moderat fettinnhold (2 % fett) per 2000 kcal (9,8 E% mettet fett), mens den andre kosten var melkefri (9,4 E% mettet fett). Etter totalt seks måneder ble det observert ikke-signifikante endringer i LDL-kolesterol innad i gruppene som ikke inntok melk (~3 %, p=0,36) og som inntok melk (~0,8 %, p=0,96). Det var ingen signifikant forskjell i endringer i LDL-kolesterol mellom gruppene (~2 %, p=0,42) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Hidaka et al. (17) var en pilotstudie som undersøkte effekten av et daglig inntak av 0,5 L melk med høyt (3,6 %) vs. lavt (0,1 %) fettinnhold på blodlipider. Totalt 14 personer (gjennomsnittlig alder 29 år; 57 % menn) deltok. Studien hadde en parallellgruppedesign og en varighet på to uker med inntak av melk, med en påfølgende uke uten inntak av melk. Etter to uker var det en signifikant økning i LDL-kolesterol av fettrik (~20 %, P=0,03), men ikke av fettfattig (~6 %, p=0,15) melk. Gjennomsnittlig endring i LDL-kolesterol mellom gruppene ble ikke sammenlignet i denne studien (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Seidel et al. (10) undersøkte effekten av inntak av fettmodifiserte meieriprodukter (produsert ved å endre fôret til kyrne) vs. konvensjonelle meieriprodukter og plantemargarin. Totalt deltok 31 personer (gjennomsnittlig alder 36 år; 52 % menn) i tre ulike perioder (3 x 18 dager). I første periode fikk alle deltakerne melk, smør og yoghurt med vanlig melkefett, deretter de samme produktene med modifisert fettinnhold (reduksjon i mettet fett og økning i umettet fett), og til slutt en periode med melk og yoghurt med vanlig melkefett, men med plantemargarin fremfor smør. Lavfett-kost ble inntatt mellom periodene. Det ble observert en signifikant reduksjon i LDL-kolesterol etter inntak av fettmodifiserte meieriprodukter (~11 %, p< 0,05), sammenlignet med både inntak av vanlig melkefett og smør, og vanlig melkefett og plantemargarin (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Rosqvist et al. (20) undersøkte om ulikt innhold av melkefettkulemembran i ulike meieriprodukter påvirket plasmalipider forskjellig. 46 overvektige personer deltok i en toarmet parallellgruppestudie (gjennomsnittlig alder 59 år; 74 % kvinner). Deltakerne inntok 40 g melkefett per dag fra enten kremfløte og fettfri melk, eller fra smør og fettfri melk. Deltakerne ble oppfordret til ikke å spise andre meieriprodukter mens de deltok i studien. Ved baseline var inntak av mettet fett omkring 13,5 E%, som økte med 4,9 E% og 1,4 E% (P< 0,001) i gruppen som fikk henholdsvis fløte og smør. Etter åtte uker var LDL-kolesterol økt etter inntak av smør og fettfri melk (~11 %) og etter inntak av kremfløte og fettfri melk (~1 %). Det var en signifikant forskjell i LDL-kolesterol mellom gruppene (p=0,024) (Tabell 1, PDF-fil av Tiddskriftet).

Nestel et al. (2013) (21) undersøkte effekten av meieriprodukter med et lavt fettinnhold (18 E%, yoghurt og melk), høyt fettinnhold (32 E%, fermenterte meieriprodukter; melk og yoghurt) og høyt fettinnhold (35 E%, ikke-fermenterte meieriprodukter; smør og fløte) på blodlipider. 12 overvektige personer (gjennomsnittlig alder 61 år) deltok i en overkrysningsstudie. Sammenlignet med lavfettperioden viste studien signifikant høyere LDL-kolesterol etter inntak av begge høyfett-kostene med fermenterte og ikke-fermenterte meieriprodukter (hhv. ~5 %, p< 0,05 og ~7 %, p< 0,03) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Engel og Tholstrup (22) undersøkte effekten av smør, olivenolje og et vanlig kosthold på blodlipider. Totalt 47 friske personer (gjennomsnittlig alder 41; 70 % kvinner) deltok i en overkrysningsstudie. Deltakerne opprettholdt sitt vanlige kosthold i to uker, for så å bytte til 4,5 E% fra enten smør eller olivenolje over en periode på fem uker (2 x 5 uker). Inntak av smør økte LDL-kolesterol sammenlignet med det opprinnelige kostholdet (~6 %, P< 0,05) og sammenlignet med inntak av olivenolje (~6 %, p< 0,05) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Karvonen et al. (23) undersøkte effekten av rapsolje- vs. melkefettbasert ost på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 31 deltakere (gjennomsnittlig alder 53; 55 % menn) med forhøyet plasmakolesterolnivå deltok. I tilfeldig rekkefølge (2 x 4 uker) inntok deltakerne 65 g ost per dag av enten rapsoljebasert (17,0 % fett hvorav 0,7 % mettet fett) eller melkefettbasert (24,0 % fett hvorav 15,6 % mettet fett) type. Inntak av rapsoljebasert ost reduserte LDL-kolesterolet signifikant sammenlignet med vanlig melkefettbasert ost etter fire uker (~6 %, p=0,002) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Biong et al. (24) undersøkte effekten av inntak av ost og smør på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 22 friske deltakere (gjennomsnittlig alder 32; 63 % kvinner) fikk utlevert matvarer med isokalorisk innhold (ost, smør + kasein og smør + eggehvite) i tilfeldig rekkefølge i tre ulike perioder. I de tre periodene var sammensetning av næringsstoffer og andel energi fra meieriproduktet (20 E%) identisk. Det ble ikke observert signifikant endring i LDL-kolesterol mellom gruppene (p=0,28) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Nestel et al. (2005) (25) undersøkte effekten av melkefett i ost og smør på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 19 overvektige og lett hypokolesterolemiske menn og postmenopausale kvinner (gjennomsnittlig alder 56; 70 % menn) deltok i studien. I tilfeldig rekkefølge inntok de 40 g fett per dag fra enten ost (120 g ost) eller smør. I innkjøringsperioden på to uker inntok deltakerne meieriprodukter med lavt fettinnhold. Sammenlignet med innkjøringsperioden økte LDL-kolesterolet innad i begge grupper etter inntak av smør (~15 %) og ost (~9 %), men det var ingen signifikant forskjell etter inntak av ost vs. smør (p=0,07) (Tabell 1, PDF-fil av Tidsskriftet).

Hjerpsted et al. (18) undersøkte effekten av ost og smør med identisk fettinnhold og et vanlig kosthold på blodlipider i en overkrysningsstudie. Totalt 49 friske deltakere (gjennomsnittlig alder 56; 57 % menn) inntok ~13 E% fra enten ost eller smør i tilfeldig rekkefølge. I innkjøringsperioden spiste deltakerne sitt vanlige kosthold, som hadde lavere innhold av mettet fett enn intervensjonsdiettene. Sammenlignet med etter innkjøringsperioden økte LDL-kolesterol etter inntak av smør (P< 0,05), men ikke etter inntak av ost. Det var også signifikant høyere LDL-kolesterol etter inntak av smør sammenlignet med ost (~7 %, p< 0,001) (Tabell 1, PFF-fil av Tidsskriftet).


Diskusjon

I studier hvor effekten av melk med et høyt vs. lavt fettinnhold ble sammenlignet, fant man ingen signifikant effekt på LDL-kolesterol (17, 19). Melken som ble benyttet i studien av Drouin-Chartier et al. (19) hadde et fettinnhold på 2 %. Dette ga en beskjeden forskjell i inntak av mettet fett mellom studiearmene (9,4 E% vs. 9,8 E%), samtidig som inntaket av mettet fett var innenfor kostholdsanbefalingene (< 10 E%). I de andre studiene hvor forskjellen i inntak av mettet fett var liten eller lik mellom gruppene (16, 18, 24, 25) ble det ikke funnet signifikante forskjeller i LDL-kolesterol mellom gruppene, med unntak av i én studie (18). Med bakgrunn i Mensink og Katans prediktive ligning for estimering av endringer i plasmakolesterol (26), er den manglende effekten på LDL-kolesterol derfor ikke uventet i flere av studiene (16, 19, 24, 25). Hadde forskjellen i inntak av mettet fett vært større mellom gruppene, kunne man også forventet en større forskjell i LDL-kolesterol, slik vi ser i de studiene hvor inntaket av mettet fett mellom gruppene var større (20, 21, 23).

Engel og Tholstrup (22) fant signifikant økt LDL-kolesterol etter inntak av smør sammenlignet med inntak av olivenolje. Til tross for et signifikant høyere fettinntak ved inntak av olivenolje, ble det ikke observert endring i LDL-kolesterol etter inntak av olivenolje. En mulig forklaring kan være den nøytrale effekten av enumettet fett på plasma kolesterol. Dette understreker betydningen av å endre fra mettet fett til umettet fett, som har en større betydning for kolesterolet enn å redusere total mengde fett (3).

To studier sammenlignet effekten av fettmodifiserte meieriprodukter (redusert mengde mettet fett og økt mengde umettet fett) og konvensjonelle meieriprodukter (høyt innhold av mettet fett) (10, 23). Begge fant signifikant lavere LDL-kolesterol etter inntak av modifiserte meieriprodukter. Seidel et al. (10) foreslår at det høyere innholdet av de umettede fettsyrene (C18:1, C18:2 og C18:3) kan forklare reduksjonen i LDL-kolesterol. Funnene i disse studiene er i tråd med studier som har funnet redusert LDL-kolesterol ved erstatning av mettet fett med umettet fett (1). Disse studiene (10, 23) viser at fettmodifisering av meieriprodukter kan være en gunstig måte å forhindre økning i LDL-kolesterol, og slike produkter kan dermed ha betydning i et folkehelseperspektiv når det gjelder å redusere risiko for utvikling av HKS i befolkningen.

Redusert inntak av smør i befolkningen har tidligere vist en sammenheng med forbedret blodlipidprofil og redusert forekomst av HKS (27). Den kolesteroløkende effekten av smør knyttes særlig til det høye innholdet av de kolesteroløkende mettede fettsyrene C14:0 og C16:0 (4, 28). Samtidig har inntak av smør vist seg å ha en mer potent LDL-kolesteroløkende effekt enn for eksempel ost (12). I studiene hvor effekt av inntak av ost vs. smør ble undersøkt med hensyn på endringer i LDL-kolesterol, viste ost en mindre kolesteroløkende effekt enn smør, selv ved samme mengde mettet fett (18, 24, 25), men forskjellen var kun statistisk signifikant i én av disse studiene (18).

En foreslått forklaring på den mindre kolesteroløkende effekten av ost er at det høye innholdet av kalsium i ost øker utskillelse av fett i feces (29). En annen forklaring er at fermentering av ost og bakteriell binding av gallesyrer i tykktarmen fører til redusert resirkulering av kolesterol (30). Nestel et al. (2013) (21) fant derimot ingen signifikant forskjell i LDL-kolesterol mellom begge gruppene som fikk fermenterte vs. ikke-fermenterte meieriprodukter med høyt fettinnhold. Nok en mulig forklaring er det ulike innholdet av melkefettkulemembran, som det finnes mye av i melkeprodukter sammenlignet med smør. I studien av Rosqvist et al. (20), hvor samme mengde melkefett fra kremfløte og fettfri melk vs. smør ble undersøkt, fant man 11 % økt LDL-kolesterol etter inntak av smør, men kun 1 % økning etter inntak av fløte. Hvorvidt melkefettkulemembran kan ha evnen til å motvirke de hyperkolesterolemiske effektene av mettet fett, må undersøkes nærmere i andre studier.

Styrker og svakheter
Hvorvidt studiene som er inkludert var godt nok designet til å måle effekt på LDL-kolesterol er varierende. Enkelte av studiene var små (17, 21), det var en begrenset varighet på intervensjonsperiodene (10, 17) og flere av studiene hadde kort washout-periode (< 2 uker) (10, 22, 24). Det er usikkert hvorvidt klinisk relevante effekter på blodlipider kan observeres i løpet av så kort tid, og hvorvidt det er statistisk styrke til å avdekke signifikante forskjeller mellom intervensjonene. I overkrysningsstudier er det i tillegg viktig at washout-perioden(e) mellom intervensjonsperiodene er tilstrekkelig lange, slik at effektene av én periode er utvasket før oppstart av den neste (31). Effekter av den første intervensjonsperioden kan ha påvirket resultatet i den neste perioden, særlig i studiene hvor washout-perioden var kort (10, 22, 24). Andre faktorer som kan ha påvirket effekten på LDL-kolesterol er etterlevelse av kostholdet og endring i kroppsvekt som følge av endret kosthold, og som i varierende grad er omtalt i studiene som er inkludert. I noen studier utgjorde energiinntaket fra melk- og meieriprodukter en betydelig andel av deltagernes kosthold (20 E%) (24), mens i andre studier var endringen beskjeden (22). Dette kan ha hatt stor betydning for forskjell i mett fett og effekt på LDL-kolesterol i flere av studiene. Det er imidlertid viktig å understreke at hensikten med noen av studiene var å undersøke om det er andre faktorer enn mettet fett i melk- og meieriprodukter som påvirker risikofaktorer for HKS. Noen av de inkluderte studiene var nettopp derfor designet med et likt inntak av mettet fett i intervensjons- og kontrollgruppen (18, 24, 25).

Det er noen svakheter ved denne oversiktsartikkelen. Det er mulig at relevante studier ikke har blitt inkludert ved at litteratursøket kun ble gjennomført i PubMed og innenfor en begrenset tidsperiode. Dette svekker påliteligheten i konklusjonen. For å utarbeide en systematisk oversiktsartikkel anbefales det at man følger retningslinjene fra PRISMA (32). Slike retningslinjer vil mest sannsynlig bidra til økt kvalitet på oversiktsstudiene, men det er likevel ikke denne type studier som gir svaret på effekten av helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol. Til dette er gode, veldesignede og godt gjennomførte RCT-studier tilstrekkelig.


Konklusjon

Gjennomgangen av nyere randomiserte kontrollerte studier av helfete meieriprodukter viser at et redusert inntak av mettet fett fra meieriprodukter reduserer LDL-kolesterol, og at ulike typer meieriprodukter kan ha ulike effekter på LDL-kolesterol. Videre indikerer resultatene at inntak av smør øker LDL-kolesterol i større grad enn inntak av fløte og ost, selv ved samme innhold av mettet fett, men forskjellen i LDL-kolesterol er likevel ikke stor nok til at det blir en statistisk signifikant forskjell. Resultatene i denne gjennomgangen er i tråd med myndighetenes anbefalinger ved forhøyet kolesterol; å redusere inntak av helfete meieriprodukter og å velge plantemargarin fremfor meierismør. Det kommer også frem at fettkvalitet er av større betydning enn total mengde fett i kosten, hvilket gjenspeiles i dagens kostanbefalinger om å begrense inntaket av mettet fett til under 10 E%. Dokumentasjonen synes imidlertid ikke tilstrekkelig til å trekke klare konklusjoner i forhold til effekter av ulike meieriprodukter. Flere randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet som undersøker ulike typer meieriprodukter og deres effekter på risikomarkører for utvikling av HKS er derfor nødvendig for å få en bedre forståelse av disse sammenhengene.


Artikkelen er hentet fra NTFE – Effekter av helfete meieriprodukter på LDL-kolesterol: En oppsummering av nyere randomiserte kontrollerte studier (2016)

http://www.ntfe.no/utgaver/26-nr-1-2016/238-effekter-av-helfete-meieriprodukter-pa-ldl-kolesterol-en-oppsummering-av-nyere-randomiserte-kontrollerte-studier

Verdens Helsedag

poster-eat-healthy

Kilde: WHO

Verdens Helseorganisasjon markerer Verdens Helsedag i dag. Årets hovedmål ligger på å øke fokus på den stigende forekomsten av diabetes, med den byrden og konsekvenser det har, samt å hjelpe folk til å behandle, diagnostisere og forhindre utvikling av diabetes. (1)

Hva er diabetes?

Diabetes mellitus, som er det vi vanligvis tenker på som diabetes, deles ofte opp i to hovedgrupper, Type 1 og Type 2. Det finnes også andre, mindre vanlige varianter, slik som svangeskapsdiabetes og det som kalles MODY og LADA, men felles for dem alle, er at personen får problemer med å regulere blodsukkeret på normalt vis. Kroppen er fantastisk laget, og mange mekanismer jobber sammen for å gi kroppens celler en jevn strøm av energi. En av disse mekanismene slår inn etter at du har spist et måltid. Da vil mengden sukker, i form av glukose, stige i blodet. Glukosen bruker cellene til å lage energi, og noen steder kan vi også lagre glukosen til senere bruk, i form av glykogen i lever og muskel. Når glukosen i blodet stiger kjenner noen celler kalt beta-celler på bukspyttkjertelen dette og begynner å pumpe ut insulin. Insulin sier i fra til cellene at nå er det masse glukose tilgjengelig, så nå må dere begynne å få dette unna! Dette er lurt, fordi hvis det blir for mye glukose i blodet, klarer ikke nyrene å håndtere det helt, og slipper det ut i urinen. Når glukosen kommer ut i urinen, vil det trekke med seg vann, gjennom fenomenet osmose, og urinmengden kan derfor øke veldig mye. Akkurat som med mange andre ting i kroppen, vil cellene helst at glukosenivået holdes ganske konstant. (2,3)

Type 1

Ved type 1, som er vanligere å få hos barn og unge voksne, er en autoimmun sykdom som gjør at beta-cellene forsvinner og dermed slutter insulinproduksjonen. Årsaken er som oftest ukjent, og det finnes ikke noen mulighet for å forebygge mot å få det. Når insulinet ikke kan gi beskjeden videre om at blodsukkeret er høyt, tar ikke cellene opp glukosen, og vi får en situasjon der cellene sulter og prøver å kompensere, mens blodsukkeret bare fortsetter å stige. Typiske symptomer her er vekttap, økt tørste og urinutskillelse, som kommer av utskillelsen av glukose i urinen. I tillegg vil kroppen forbrenne fett i et forsøk på å skaffe energi, noe som gir ketoner, og i verste fall ketoacidose, som vil si en akutt syreforgiftning. Ved ketoacidose blir man kvalm, kortpustet og får magesmerter. Ubehandlet ketoacidose kan føre til død.(3)

Type 2

Ved type 2 skjer det gjerne en mer langsom utvikling, og denne typen er vanligst i voksen alder. Type 2 diabetes er en livsstilssykdom, det vil si at risikoen for å utvikle diabetes, påvirkes av vekten din, kosthold og aktivitetsnivå. Det er type 2 diabetes som har økt mest i forekomst og det er også den typen som er vanligst i verden. Problemet hos type 2 diabetikere er at insulinet ikke virker så godt lenger på cellene. Cellene skjønner ikke signalet insulin gir, og tar derfor ikke opp glukosen fra blodet. I et forsøk på å bedre situasjonen kan beta-cellene øke produksjonen av insulin, men man kan også utvikle en lavere produksjon av insulin. I begynnelsen av sykdomsbildet ser man gjerne ikke uvanlig høye glukoseverdier, derimot kan man se høye insulinverdier i form av c-peptid på blodprøvene. Resultatet blir uansett etter hvert økt glukose i blodet, med de symptomene det gir av kvalme, tørste, vekttap, slapphet og økt urinutskillelse. Symptomene er gjerne litt mer diffuse enn hos type 1, og det kan ta mange år før blodsukkeret ligger høyt nok til gi de mest typiske symptomene.(3)

Forekomst

Prevalensen av diabetes er økende på verdensbasis, men også i Norge. Diabetes er en av de store folkesykdommene vi har og kan gi alvorlige følgetilstander. I følge folkehelserapporten 2014 er det ca. 4 % av befolkningen (vel 200 000) som har diagnosen diabetes. Det skilles ikke direkte mellom de to typene, men utfra beregninger anslås det at 0,6 % har diabetes type 1 og 2,7 % av type 2 (dette er sett utfra hvordan de behandles). Siden type 2 kan behandles med riktig ernæring og trening kan det være flere som har type 2 enn hva som blir synlig av tallene, det betyr at det kan være en del fler enn 2,7 % som i realiteten har type 2, i tillegg kommer de personer som har diabetes og ikke enda er diagnostisert, her er mørketallene mulig store og hvordan man skal tolke de dataene som ligger ute er ikke alltid like lett.

  • Det er i gjennomsnitt flere menn enn kvinner som har diabetes.
  • Risikoen for utvikling av type 2 øker med alderen.
  • Sosioøkonomiske forskjeller sees i Norge, men også andre land.
  • Geografisk (innad i Norge) sees forskjell i forekomst.
  • Man ser en høyere forekomst blant noen innvandringsgrupper.(4)

 

poster-be-active

Kilde: WHO

Råd og tips

Risikoen for å utvikle type 2 diabetes øker ved overvekt, spesielt hvis overvekten sitter rundt magen. Kombinert med et lavt aktivitetsnivå, et energitett kosthold og arvelig disposisjon øker risikoen ytterligere. Som alt annet her i verden henger dette sammen. Kosthold og aktivitet vil påvirke fedmen, og hvilke gener man har vil påvirke hvordan man responderer på livsstilen man fører. Når det er sagt er det ikke så mye som skal til!(4)

  1. Gå ned i vekt! Intervensjonsstudier fra flere land tyder på at mellom 5-10% vektreduksjon kan senke risikoen betraktelig. (4) Dette gjelder dem som har en BMI over 25 kg/cm² , eller midjeomkrets over 80 cm for kvinner og 94 cm for menn.
  2. Spis sunnere! Mer frukt og grønt, mer belgvekster og mindre søtt og mettet fett. Helsedirektoratets kostråd fremmer god helse!(5)
  3. Beveg deg mer! Fysisk aktivitet påvirker vekten positivt, bedrer hjerte- og kar-helse, samt er en liten lykkepille i seg selv. 30 minutter om dagen er gjeldende anbefaling fra Helsedirektoratet.(5)
  4. Sjekk blodsukkeret og insulinet ditt hos legen!
  5. Det er ikke alltid lett å forandre sin egen hverdag og noen ganger trenger man hjelp til det. Hør med en klinisk ernæringsfysiolog eller legen om tester og hjelp til dette. For diabetes og flere av de vanligste folkesykdommene vi har er forbygging utrolig viktig.

 

Hvis du har diabetes kan alle disse tipsene hjelpe deg i hverdagen. I tillegg vil det være svært viktig at du har et godt samarbeid med legen din, sånn at du får hjelp til å holde blodsukkeret ditt stabilt. Noen klarer dette med kosthold og trening, men mange vil også trenge medisiner. Å holde blodsukkeret stabilt vil gjøre hverdagen din lettere nå, men det er også utrolig viktig for ikke å gjøre skade på kroppen i det lange løp.

Sjekk din kunnskap om diabetes!

 

Referanser:

  1. WHO-World Health Day
  2. Diabetesforbundet
  3. Norsk Helseinformatikk
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Helsedirektoratet

Ukens spørsmål: «Hvordan kan jeg finne ut av fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater på maten jeg spiser?»

Mitt spørsmål:
Hei! Jeg prøver å forstå dette med kaloriinntak osv, men jeg strever! Jeg er 16 år, 190 cm og veier 80 kg. Trener 5-7 ganger i uken og har funnet ut at jeg må ha ca 3500 kcal hver dag for å holde vekten stabil.
Når jeg skal spise brød, havregryn, kjøtt, kylling osv., vet jeg hvordan jeg finner ut innholdet av kcal, men hvordan vet jeg hvor mange prosent av dette som da er fett, sukker, karbohydrater og proteiner?

Så spørsmålet er; Hvordan vet jeg fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater på maten jeg spiser?

Svar:
Hei!
Anbefalingene sier at fordelingen mellom de energigivende næringsstoffene skal være:
Fett: 25-40 E%
Protein: 10-20 E%
Karbohydrat: 45-60 %

For at kroppen skal fungere optimalt bør fordelingen av makronæringsstoffene ligge innenfor anbefalingene. En metode for å finne ut hvordan fordeling du har på kostholdet ditt er å bruke Kostholdsplanleggeren.no
Kostholdsplanleggeren er et gratis, pedagogisk verktøy for kostberegning som kan beregne summen av næringsinnhold i registrerte matvarer og sammenlikne inntaket med Norske anbefalinger for inntak av energi og næringsstoffer.

Her kan du legge inn dine daglige inntak/ukesmenyer og programmet vil vise deg hvordan din fordeling av fett, protein og karbohydrater er. Samtidig kan du også se om du oppfyller dine behov for vitaminer og mineraler.

Dette verktøyet kan være nyttig for å gi en pekepinn om hvordan man kan sette sammen et fullverdig kosthold.

Skrevet av: Astrid Pedersen

Ukens spørsmål: «Kan pasienter med sukkersyke drikke appelsinjuice?»

For den generelle befolkningen kan et glass juice inngå som en av fem om dagen. Når det gjelder diabetikere er det anbefalt å begrense inntaket av sukkerrik drikke (eks. brus, saft og juice), da de gir rask blodsukkerstigning, samtidig som de også øker risikoen for vektøkning og overvekt.

Både appelsinjuice og brus inneholder ca. 10 g karbohydrater pr. 100 g. Disse karbohydratene er i form av mono- og disakkarider (type karbohydrater som tas raskt opp i blodet). Forskjellen mellom juice og brus er at i brusen er dette tilsatt sukker, mens i appelsinjuicen er det naturlig sukker fra frukten. Dette skiller ikke kroppen mellom, slik at et glass juice vil føre til like høy blodsukkerstigning som et glass brus.

Det er derimot anbefalt for både diabetikere og den generelle befolkningen å spise fem porsjoner frukt og grønt om dagen, hvor halvparten bør være grønnsaker. Frukt inneholder en god del karbohydrater, men de er rike på vitaminer og mineraler og inngår derfor som en del av et sunt kosthold. Frukt inneholder også en del fiber, som senker blodsukkerstigningen. Det vil være gunstig for diabetikere å spise frukten som en del av et større måltid, da andre komponenter i måltidet (f.eks fett) også vil bidra til å redusere blodsukkerstigningen.

appelsinjuice
Kilder:
Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes – forebygging, diagnostikk og behandling
Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
www.matvaretabellen.no

Skrevet av: Irene Mork