Navn: Gislaug Moe Gimse
Utdanningssted, uteksaminert: UiO, 2009
Nåværende arbeidssted: Nordre Aasen habiliteringssenter
Faglige interesser/interesseområder: Barn med spisevansker
«KEF-ens supertips»: Matglede 🙂
Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg startet på medisinstudiet i Trondheim, og fant etter hvert ut at dette ikke var noe for meg. Siden jeg syntes gastroenterologi var spesielt spennende, og var glad i mat, så det veldig interessant ut med master i klinisk ernæring som jeg fant i studiehåndboka. Jeg trodde først at jeg hadde lyst til å jobbe forebyggende, men da jeg fikk en klinisk jobb fant jeg ut at det var noe jeg trivdes godt med.
Etter at du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg hadde praksis under studiet på Barnesenteret på Ullevål, og da jeg skrev masteroppgave fikk jeg forespørsel om å være 50 % vikar der i 3 mnd. Vikariatet ble utvidet med et år, og veien videre gikk til Nordre Aasen der jeg også jobber med barn.
Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
På Nordre Aasen jobber jeg i et spiseteam der vi behandler små barn med spise- og ernæringsvansker av ulike årsaker. Vi har polikliniske utredninger og oppfølginger, veiledning og observasjon av måltider hos oss og i barnehager, og vi har møter med ulike andre instanser som er involvert i barnet. Som KEF må jeg vurdere kostregistreringer, samt skrive kostplaner og rapporter fra utredningene. Vi har i tillegg litt undervisning på helsestasjoner og lignende.
I tillegg til jobben på Nordre Aasen, er jeg timelærer på Bjørknes høyskole på Bachelorstudiet i ernæring. Der har jeg stedlig undervisning, sensurering av eksamensoppgaver og noe veiledning av bacheloroppgaver.
Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Arbeidshverdagen min har stor variasjon. Selv om jeg jobber med spise- og ernæringsvansker som diagnose, møter vi barn med ulike sykdommer og familier med ulike bakgrunner, og det gjør at jeg ernæringsfaglig er innom mye forskjellig. Det er også veldig inspirerende og givende når det går bedre med barna, da føles arbeidet viktig! Deler av jobben går på veiledning og kommunikasjon med foreldre, det er spennende, men også utfordrende. Det er vel noe av det jeg har minst bakgrunn fra på studiet. I tillegg krever det mye trening, og det opplever jeg at man får best gjennom arbeidserfaring. Det er også gøy å jobbe i tverrfaglig team. Det kommer mye godt ut av å kunne se på samme sak med ulike øyne, og å ha noen å diskutere med. Jeg synes også det er morsomt å undervise. Jeg liker å møte studentene, og det er en fin mulighet til å holde seg faglig oppdatert.
Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det er viktig å ha kommunikasjonsevner, være lyttende, men også kunne være tydelig på det man mener. Videre er det nyttig å kunne se det store bildet. Man må forstå hvor det er viktigst å sette i gang tiltak, og ikke bli for oppslukt av alle de små detaljene man har lyst til å gjøre noe med.
Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever å bli møtt med respekt i arbeidslivet. Jeg tror man heldigvis har kommet så langt nå at de fleste som jobber med barn vet at ernæring er særlig viktig under vekst, og i tillegg ser man at KEFer har spesialkompetanse man ikke finner hos andre yrkesgrupper.
Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Jeg hadde stor nytte av å jobbe i kollokviegruppe der vi kunne gå gjennom det vi hadde lest, løse oppgaver sammen, og diskutere ulike problemstillinger.
Hva er ditt beste kostholdstips?
Matglede 🙂
Intervjuet av: Kristine Duus Molven
mathjelpen.no 