Verdens Melkedag

Melk i Norge

Undersøkelsen «Utvikling i norsk kosthold 2009» viser at andelen melk og meieriprodukter som vi handler inn fra butikken minsket fra slutten av 50-tallet frem til år 2000. Siden den gang har salget av melk og meieriprodukter holdt seg stabilt. Det har vært en endring mot mer kjøp av lettere melketyper, samtidig som forbruket av ost har økt. Melk og meieriprodukter inneholder en rekke viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Dette er likevel den største kilden i det norske kostholdet til mette fett. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor magre melk og meieriprodukter.

Hvorfor er melk bra for oss?

Til tross for at enkelte hevder at melk kun er for barn, inneholder melk og andre meieriprodukter en rekke næringsstoffer som er viktige for alle mennesker. Melk er en god kilde til kalsium som er viktig for å ha et sterkt skjelett. Dette gjelder spesielt når kroppen er i vekst og for å oppnå maksimal bentetthet, men også for å kunne bevare et sterkt skjelett gjennom hele livet. Vitamin D er nødvendig for å få maksimal utnyttelse av de kalsiumkildene vi spiser, spesielt i forbindelse med opptak av kalsium i tarmen. Melk og melkeprodukter inneholder ikke vitamin D naturlig. Det finnes i dag en rekke vitamin D-berikede melkeprodukter som ekstra lettmelk, guloster og margariner. Vitamin D finnes naturlig i matvarer som tran og fet fisk.Melk.no.jpg

Melk er også en god kilde til en rekke B-vitaminer som tiamin, riboflavin, niacin og vitamin B12. Disse har viktige funksjoner i kroppens energimetabolisme, altså hvordan kroppen omgjør karbohydrater, fett og proteiner til energi. Vitamin B12 er også viktig for at cellene i kroppen skal dele seg normalt.

Melk og meieriprodukter er også gode kilder til en rekke mineraler som kroppen trenger hver dag. Fosfor er nødvendig for å bygge opp tann- og beinstruktur. Det er også en viktig byggestein i genene våre. Jod er nødvendig for dannelse av tyroksin, et viktig hormon i stoffskiftet og kroppens forbrenning. Sink er viktig i en rekke hormoner, for at sår skal gro og for reproduksjon. Selen er en viktig antioksidant, og er i kroppen med på å danne et godt immunforsvar. Kalium og Magnesium er viktige for neve- og muskelimpulser. Disse to elektrolyttene kan også innvirke positivt på blodtrykket.

 

Melk er bra for alle, og spesielt for:

Deg som trener på grunn av sitt innhold av både proteiner, kalium, magnesium og kalsium. Proteinene du finner i melk inneholder alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger tilførsel av hver dag. Matvarer med et høyt innhold av de essensielle aminosyrene kalles høy-kvalitetsproteiner. Melk er en matvare med protein av høy kvalitet. Måten man måler dette på er ved å ta utgangspunkt i hvor stor andel av proteinet i matvaren som kroppen kan utnytte til å bygge eller vedlikeholde muskler. I melk utnyttes 85 % til muskler, og kommer dermed på andre plassen etter egg. I forbindelse med trening har Kalium en viktig rolle i muskelkontraksjoner (at musklene trekker seg sammen) og overføring av nervesignaler, og Magnesium har viktige funksjoner i dannelse av både anaerob og aerob energi, utvikling av skjelettet, proteinsyntesen, muskelkontraksjoner og overføring av nervesignaler.  Kalsium er hovedsakelig viktig for å opprettholde et sterkt skjelett, men er også med som kofaktor i muskelkontraksjoner og overføring av nervesignaler. Rask tilførsel av mat og drikke rett etter trening er viktig for en optimal restitusjonsprosess. Det er spesielt tilførsel av væske, karbohydrater og protein som er viktig å få i seg, og disse finnes alle i melk. Lettere melketyper, sjokolademelk, Go’morgen yoghurt og andre yoghurttyper anbefales som gode restitusjonsmatvarer.

 

Deg som vokser som hos barn og tenåringer hvor skjelettet er i vekst og utvikling er tilførselen av kalsium svært viktig. Melk og melkeprodukter er gode kalsiumkilder, og «tre om dagen» av slike matvarer anbefales for å dekke dagsbehovet. I tenårene er et tilstrekkelig inntak av kalsium viktig for å oppnå maksimal beintetthet, altså oppnå et så sterkt skjelett som mulig. Maksimal beintetthet nås i alderen 16-30 år. Et tilstrekkelig kalsiuminntakk i disse årene kan beskytte mot Osteoporose (Beinskjørhet) senere i livet. I følge den norske kostholdsundersøkelsen «Ungkost 2000», viste det seg av jenter i 8. klasse hadde både et for lavt inntak av vitamin D og kalsium. Inntaket av vitamin D var også for lavt hos guttene på samme alder. Ekstra lett melk og andre melkeprodukter beriket med vitamin D kan derfor være gode matvarevalg for denne aldersgruppen.

 

Hvorfor velge lettere melkeprodukter

Som nevnt innledningsvis er inntaket av mette fett i Norges befolkning over det anbefalte. Mettet fettet er den typen fett som finnes i melk og meieriprodukter, og er assosiert med forhøyet kolesterol og hjerte- og karsykdom. Innholdet av mengden mettet fett varierer i de ulike melk og meieriproduktene, og noen av disse matvarene bidrar i stor grad til det høye inntaket av mettet fett i kostholdet. Magrere varianter inneholder like mye av de andre næringsstoffene som finnes i de tilsvarende matvarene, da det kun er fettet som tas bort. Alle aldersgrupper anbefales derfor å velge magrere melk og meieriprodukter, og det finnes en rekke gode alternativer i butikkene. Lettere oster, smøreoster og cottage cheese, er gode alternativer i hverdagen. Det er også skummet, ekstra lett og lettmelk. I matlaging finnes det nå både lett rømme, og ekstra lett rømme. Kesam, mager kesam, mat yoghurt og yoghurt naturell er andre enda magrere alternativer. Crème fraîche finnes også i to magrere varianter, og disse er også kokestabile. Hvorfor ikke feire dagen med et glass kald melk og ferskt brød med cottage cheese, honning og nøtter?

 

Kilder:
1. Helsedirektoratet, Utvikling i Norsk kosthold 2009.
2. http://www.melk.no
3. Thomas, Bishop: Manual of dietetic practice. 4th ed, 2007
4. http://www.olympiatoppen.no
5. Helsedirektoratet, Ungkost 2000.

Skrevet av: Kristine Stray Pedersen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s