Helsedirektoratet har kommet med nye retningslinjer for et plantebasert kosthold og har konkludert med følgende:
- Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. (1)
Det finnes flere forskjellige måter å sette sammen et plantebasert kosthold på, og det er mange navn å holde styr på. I denne serien med innlegg vil vi presentere en oversikt over hvilke definisjoner som finnes og hva disse innebærer, i tillegg til å gi noen gode råd. Det er viktig å tenke på at det er matvarene vi velger i hverdagen som sier noe om det kostholdet vi velger å spise er sunt eller ikke. Noen velger å spise vegansk 100% av tiden, mens andre holder seg til «kjøttfri mandag». Hvor enn du velger å legge deg i landskapet, er vi glad for at et plantebasert kosthold nå blir anerkjent som fullverdig og helsefremmende for både store og små.
Men hva mener man egentlig med et god sammensatt vegetarisk kosthold? Sett veldig enkelt innebærer det bruk av forskjellige matvaregrupper slik som grønnsaker, frukt og bær, kornprodukter (grove), belgvekster av forskjellige sort, soyaprodukter, nøtter, frø og planteoljer. Det er med andre ord ikke bare kaninfôr! Som i alle kosthold er det noen viktige næringsgrupper som må med. Alle naturlige matvarer har både karbohydrater, proteiner og fett i seg i varierende grad. Dette, i tillegg til vitaminer og mineraler, må tas hensyn til ved alle typer kosthold. «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spebarns periode, for barn og unge og for idrettsutøvere (1). Når man for eksempel skal bytte fra et kosthold som baserer seg på animalske produkter, kan det virke som en jungel å finne ut av hva man da kan velge å spise når de animalske matvarene er luket ut av kosten. Det trenger ikke være så vanskelig, men det kan kreve at man setter seg inn i matvarers innhold og hvordan å tilberede mat på en litt annen måte. Det er mye fordi et plantebasert kosthold, som en bonus, gjør at det ikke er like lett å bruke ferdigmat eller andre prosesserte matvarer fordi disse ofte inneholder forskjellige animalske produkter.
Det finnes flere forskjellige plantebaserte kosthold og et helt eller delvis plantebasert kosthold er vist å ha en gunstig effekt på risiko for å utvikle livsstilssykdommer som kreft, diabetes, kardio-vaskulære sykdommer, og overvekt og fedme. Men hva betyr egentlig helt eller delvis?
Helt:
Veganer: personer som velger bort all produkter som er laget av eller kommer fra dyr generelt. Dette inkluderer egg, meieriprodukter, kjøtt, fisk, gelatin og honning.
Delvis:
Vegetarianer (lacto – ovo): En person som ikke spiser kjøtt (storfe, kylling, fisk) er vegetarianer. Her finnes noen undergrupper. Lacto–vegetarianere inkluderer forskjellige meieriprodukter. En ovo–vegetarianer inkluderer egg. En lacto–ovo–vegetarianer inkluderer dermed meieriprodukter og egg i sitt kosthold.
Fleksetarianer: Personer som velger å spise hovedsakelig plantebasert, men som også innimellom inkluderer forskjellige animalske produkter. Dette kan f.eks. være kjøtt i ny og ne.
Pescetarianer: Spiser plantebasert hovedsakelig, men inkluderer fisk og sjømat i sitt kosthold. En pescetarianer kan også velge å inkludere egg og meieriprodukter.
De neste ukene kommer det flere artikler om hva som er viktig å tenke på når du velger å spise et plantebasert kosthold, og hva forskningen sier om helsefordelene du kan oppnå.
Kilder:
2. Matportalen
3. Carol Moshier, no changes made, licence
mathjelpen.no 