Vitamin E

Vitamin E er et fettløselig vitamin, og er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som kommer fra planter (tokoferoler og tokotrienoler), der alfa-tokoferol er den viktigste. Vi kan grovt dele vitaminets funksjoner i kroppen vår i to:

Vitamin E kan fungere som antioksidant. Dette hindrer harskning av fettsyrer i kroppen, spesielt i membranene som omgir alle cellene våre. Vitamin E beskytter spesielt de røde blodcellene våre mot ødeleggelse, såkalt hemolyse. Antioksidantfunksjonen gir også en mulig beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdom, som hjerteinfarkt og slag. Når vitaminet utøver sin beskyttende effekt, blir det selv ‘skadet’, og blant annet vitamin C må til for å reparere og gjøre E-vitaminet funksjonelt igjen.
Vitamin E kan også regulere genene våre. Dette er et forskningsfelt der det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål.

Gode kilder til vitamin E er avocado, nøtter, frø, helkornprodukter, planteoljer (spesielt fra solsikke og mais) og noen fete fiskeslag (fordi fisk spiser bl.a. planter).

Anbefalt inntak av vitamin E for menn og kvinner er hhv 10 α-TE/dag og 8 α-TE/dag.

Mangel på vitaminet er sjelden hos normale individer fordi det er vanskelig å unngå som inneholder vitamin E. Det kan forekomme som en del av en generell underernæring, ved hemmet fettabsorpsjon, hos for tidligfødte barn som får morsmelkerstatning med høyt innhold av jern og flerumettede fettsyrer, samt hos genetisk disponerte mennesker.
Ved et høyt innhold av flerumettede fettsyrer i kosten, er det spesielt viktig å sikre seg nok vitamin E. Dette er fordi flerumettede fettsyrer harskner fortere enn andre fettsyrer, og ekstra beskyttelse muligens kan redusere skadeomfanget. Behovet er også noe økt i de to siste trimestre av graviditeten.

Et høyt inntak over lengre tid kan forlenge blødningstiden ved sårskader. Dette er sannsynsligvis fordi vitaminet påvirker dannelsen av signalstoffer i blodåreveggene. Selv om vitamin E er mindre giftig i store doser enn andre fettløselige vitaminer, kan et for høyt inntak øke risikoen for slag og visse former for kreft blant noen utsatte gruppera, som hos røykere og de med høy risiko for hjerte- og karsykdommer.

nuts1.jpg

Referanser:

1. Moskaug J.Ø, Blomhoff R., Mat og medisin, 5.utgave.Oslo 2007.

2. Nordic Nutrition Recommandations 2004

 

Oppdatert tekst: Sarah Fremgaard Risnes 28.01.2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s