Vitamin D

Vitamin D er et fettløselig vitamin som bidrar bl.a til normal konsentrasjon av kalsium og fosfat i blodet, og har dermed betydning for beindannelse og normal mineralisering av skjelettet. Denne funksjonen utøves særlig i tarmen der vitamin D kan regulerere absorpsjonen av kalsium, ved at kalsium kan taes fra benvevet og ved å styre kalsiumtapet via nyrene. I kroppen omdannes vitamin D til et hormon som heter 1,25 dihydroksyvitamin D, som er et aktivt kalsiumregulerende hormon. Dette skjer i to steg hvor både leveren og nyrene er involvert.

Vitamin D finnes i to former: vitamin D2 og vitamin D3. Vitamin D2 har mindre biologisk aktivitet, og blir mye brukt i legemidler. Vitamin D3 er den naturlige formen og dannes under innvirkning av UV-stråler. Under mye soleksponering dannes det biprodukter samtidig som det dannes vitamin D, som kan være en av grunnene til at man ikke blir vitamin D-forgiftet i forbindelse med soling. Hudpigmentering spiller også en rolle i dannelsen av vitamin D; det er mindre vitamindannelse hos fargede sammenlignet med hvite under ellers like forhold. Økende alder gir også mindre vitamindannelse.

Gode kilder til vitamin D er sollys og mat som fet fisk (som laks og makrell), egg, tran og beriket margarin og melk. Strengt tatt er ikke dette stoffet et vitamin, siden kroppen selv kan danne det dersom vi får nok sol. For de fleste av oss er faktisk sollyset viktigere enn kosten, men for en god vitamin D-status gjennom hele året er det nødvendig med en viss mengde gjennom kosten. Dermed blir vitamin D å anse som et mikronæringsstoff.

Daglig anbefalt inntak for både kvinner og menn under 60 år er 7.5 µg, mens for de over 60 år er anbefalingen 10 µg. Nyfødte har et vitamin D-lager som avhenger av mors vitamin D-status, og dette lageret faller raskt etter seks uker. Dermed er behovet for nyfødte (2-3 uker til 2 år) av vitamin D satt til 10 µg. Soleksponering av ansikt, armer, hender og ben 6-8 minutter 2-3 ganger i uka mer enn nok til å tilfredsstille behovet for vitaminet..

Vitamin D er toksisk i for store doser. Ved for mye vitamin D vil man få symptomer som kvalme, mineralisering av mykt vev, nyrestein og nyresvikt.

Man har lite vitamin D mangel i Norge, men mennesker som får for lite sol om sommeren kan utvikle mangel. Særlig eldre og innvandrere med mørk hud er utsatt. Da er det viktig å ta tran og å spise fet fisk. Symptomene trenger ikke alltid å være så uttalte. Noen ganger kan man ha symptomer som diffuse symptomer smerter i beina. Hos legen kan en enkel blodprøve vise om man har mangel på vitaminet. Da vil man ofte få beskjed om å ta tyggetabletter som inneholder kalsium og vitamin D.

Mangel fører til rakitt hos barn og osteomalaci hos voksne. Rakitt ble tidligere kalt engelsk syke. Ved denne mangelsykdommen får barn bløte og fortykkede ledd og knokler. De blir hjulbente og får utspilte ribbein. I tillegg blir de ofte veksthemmede. Ved osteomalaci får voksne mennesker lav beintetthet, smerter i ryggraden i hoftene og i beina. Hvilken grad vitamin D-mangel eller osteomalaci har å si for osteoporotiske benbrudd er usikker, men forskningsdata kan tyde på at vitamin D-mangel har en medvirkende rolle for mennesker i høy alder.

Referanser:

1. Pedersen J.I. Mat og medisin, 5.utgave.Oslo 2007.

2. Nordic Nutrition Recommandations 2004

Tekst: Sarah Fremgaard Risnes 28.01.2010