Vitamin B

Vitamin B er en gruppe vannløselige vitaminer som trengs i små mengder og er essensielle for normal vekst og helse ved at de inngår som kofaktorer i mange biokjemiske reaksjoner.

Tiamin/vitamin B1:
Dette vitaminet trengs i energiomsetningen i alle celler i kroppen og for å kunne forbrenne karbohydrater. Behov for vitaminet er dermed relatert til inntak av energi og karbohydrater.

Gode kilder av tiamin er kornvarer, kjøtt og innmat, melk og melkeprodukter, frukt og grønnsaker. Daglig anbefalt inntak for kvinner og menn er hhv 1.1 og 1.4 mg/dag. Behovet er noe større ved graviditet og amming.

Alkohol kan hemme opptak i vesentlig grad, og mangel forekommer derfor særlig blant alkoholikere som i tillegg spiser lite og/eller har ensidig kost med mye raffinerte kornprodukter, noe som både gir økt behov for, samt lavt inntak av vitaminet. Både raffinering og koking senker nemlig vitamininnholdet i kornet betraktelig. Mangel kan også forekomme ved mage/tarm- og leversykdom.

Tidlige symptomer på tiaminmangel er nedsatt appetitt, dårlig konsentrasjon og irritabilitet. Senere komplikasjoner er vekttap, forstoppelse, muskelsvakhet og sensoriske og motoriske forstyrrelser. Langvarig tiaminmangel leder til beri-beri, noe som rammer mange mennesker i Asia pga ensidig kost (ris som inneholder lite tiamin og gjærte som kan inneholde tiaminaser som bryter ned vitaminet), samt hardt muskelarbeid. Nedenfor listes det opp de ulike formene for mangel av tiamin:

• Beri-beri, ’tørr’:  Påvirker nervesystemet og kan gi lokale lammelser, redusert muskelmasse og muskelømhet. Kronisk mangel som har utviklet seg over tid. Kan utvikle seg til også å omfatte våt beri-beri.
• Beri-beri, ’våt’: Enten akutt hos ammende barn der mor har tiaminmangel uten tydelige symptomer, eller hos barn som har problemer med å holde på melken. Kan også oppstå som del av tørr beri-beri. Et barn vil få alvorlige hjerteproblemer etter få timer hvis sykdommen får utvikle seg.
• Wernicke Korsakoff syndromet er den vanligste tiaminmangelsykdommen i den vestlige verden, og gjelder spesielt alkoholikere av grunner nevnt over, i tillegg til at man sannsynligvis må være genetisk disponert. Symptomer er tap av hukommelse, forvirring, lammelser av øyet, psykoser og i noen tilfeller koma. Tidsnok behandling med vitaminet kan forhindre varige hjerneskader.

Riboflavin/vitamin B2:

Riboflavin er viktig for å syntetisere eller aktivere en rekke andre B-vitaminer, i cellenes energiproduksjon (bl.a. til fettforbrenningen), og for å opprettholde kroppens eget antioksidantsystem. Det er et økt behov ved svært lavt energiinntak, svært lavt proteininntak og ved infeksjoner.

Gode kilder til riboflavin er i melk og ost, kjøtt/innmat, korn, egg, sopp, ølgjær, frukt og grønnsaker. Daglig anbefalt inntak er for menn og kvinner hhv 1.7 og 1.3 mg/dag. Behov er økt ved graviditet og amming.

Mangel kan forekomme ved utilstrekkelig absorpsjon i tarmen, kronisk alkoholisme, leversykdom og hos veganere. Symptomer på mangel er ofte overlappende med mangel på niacid (B3), kobalamin (B12), pyridoksin (B6) og folsyre (folat), siden riboflavin er viktig for at disse skal fungere/produseres. Mangel på B2 kan derfor i seg selv medføre en funksjonell mangel på disse. Tegn på mangel hos voksne er betennelsessår rundt munnen, mens barn kan rammes av veksthemming.

Niacin (eller nikotinsyre eller niacinamid)/vitamin B3:

Niacin er nødvendig for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg energien i fett, aminosyrer og karbohydrat, og trengs derfor i utallige trinn i cellers energiomsetning. Vitaminet fungerer også som antioksidant. Niacin kan dannes fra en viss mengde tryptofan (som er en aminosyre, dvs bestanddel i protein), og niacin er derfor ikke essensielt så lenge man har rikelige mengder tryptofan i kosten.

Gode kilder til niacin finnes i kjøtt/innmat, fisk, melk, egg, gjær, avocado, svisker, fiken og noe i kornprodukter. Daglig anbefalt inntak for menn og kvinner hhv 19 og 15 NE/dag. Behov er økt ved graviditet og amming.

Mangelsykdommen pellagra kan oppstå hos alkoholikere, pasienter med skrumplever og ved vedvarende absorpsjonssvikt i tarmen. Symptomer på pellagra er diarè, demens, betennelse i huden (inkludert hevelser og sår), som også blir svært brent og sort ved soleksponering.

Pantotensyre/vitamin B5:

Pantotensyre er viktig for omsetningen av energiholdige næringsstoffer, samt for dannelsen av flere hormoner og nevrotransmittere (dvs stoffer som nervene bruker for å kommunisere med hverandre). Det medvirker i dannelsen av hemoglobin i røde blodceller.

B5 finnes i nesten alle matvarer, vegetabilsk som animalsk. Det ødelegges lett ved oppvarming og lengre lagring. Til trosse for at de nordiske anbefalingen konkluderer med at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon om behovets størrelse, anbefales det et inntak mellom 3 og 30 mg/dag.

Mangel er svært sjeldent. Overdose kan forekomme ved for store inntak av tilskudd (tabletter eller lignende) og kan medføre alvorlige leverproblemer og diare, søvnløshet, kvalme og depresjon.

Pyridoksin (eller pyridoksal eller pyridoksamin)/vitamin B6:

Vitamin B6 er en fellesbetegnelse for pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin. Det er viktig i forbindelse med karbohydrat- og aminosyremtabolisme, produksjon av hormonene adrenalin og insulin, og omdanning av tryptofan til vitamin B3 (niacin).

Gode kilder til vitamin B6 er ølgjær, kjøtt, lever, fullkorn, grønnsaker, bananer, poteter, eggeplomme og melk. Daglig anbefalt inntak for menn og kvinner er hhv  1.6 og 1.2 mg/dag.

Mangelsykdom er sjelden i vestlige land, men sees ofte i kombinasjon med mangel på andre B-vitaminer. Dette kan forekomme ved alkoholisme, absorpsjonssvikt, regelmessig nyredialyse og bruk av medisiner mot parkinson eller revmatoid artritt. Symptomer på mangel er sprukne lepper, betent tunge og sprukne munnviker. Det forskes også på en mulig sammenheng mellom mangel på vitaminet og utvikling av åreforkalkning (arteriosklerose) og kreft i bryst, livmor og prostata.

Biotin/vitamin B7:

Biotin deltar som kofaktor i en rekke reaksjoner i karbohydratmetabolismen og fettsyresyntesen.

Gode kilder til biotin er kornprodukter, melk og melkeprodukter samt egg. Daglig anbefalt inntak for menn og kvinner er 30 mg/dag. Gravide og ammende har et økt behov på 35 mg/dag.

Mangel er sjeldent, men kan oppstå ved et meget ensidig kosthold med mye rå eggehvite og sondenæring uten biotintilskudd. Det kan medføre nedsatt glukoseomsetning, i tillegg til at høye blodsukkerverdier er assosiert med lave verdier av vitaminet. Ved diabetes type II (såkalt livsstilsdiabetes) kan sannsynligvis tilskudd hjelpe til å normalisere høye blodsukkerverdier. Symptomer på mangel er slapphet, kvalme, anorexi, muskelsmerter, lokale lammelser, tørr hud, anemi, sår i tarm, forhøyet kolesterol, nedsatt vekst og håravfall.

Folat/vitamin B9:

Folat har to meget viktige funksjoner som koenzym i nukleinsyresyntesen og aminosyresyntesen,og inngår i koenzymer som overfører metylgrupper.

Folat forekommer i de fleste matvarer, særlig i lever og i de fleste grønnsaker som salat, brokkoli og spinat. Daglig anbefalt inntak for menn og kvinner er 300 µg/dag, og 400 µg/dag for gravide og kvinner i fertil alder.

Kvinner i fertil alder anbefales kosttilskudd i god tid før planlagt graviditet og i svangerskapets to til tre første måneder. For kvinner som ikke har tatt folattilskudd før graviditeten, anbefales et tilskudd så raskt det oppdages og i svangerskapets to til tre første måneder.

Mangel på folat fører til redusert celledeling og forandringer i proteinsyntesen, dette gjelder spesielt i celler som deles raskt. Forstyrrelse i celledelingen gir først utslag i dannelsen av røde blodceller i benmargen med utvikling av megaloblastær anemi. Årsaker til folatmangel kan være redusert inntak i kosten, malabsorpsjon, enzymsvikt i omsetningen av folat og økt utskillelse av folat ved lever- og nyresykdommer.

Nevralrørsdefekter er en gruppe misdannelser som skyldes forstyrrelser i lukkingen av neuralrøret, noe som finner sted innen 30 dager etter befruktning. Denne tilstanden er assosiert med høye homocysteinnivåer i blodet, som tyder på lav folatstatus. Høyt kostfolat reduserer risikoen for nevralrørsdefekter, men den beskyttende effekten er større ved bruk av tilskudd.

Kobalamin/vitamin B12:

Vitamin B12 er nødvendig for DNA-syntese ved å inngå som en kofaktor ved reaksjoner med metylgrupper, samt for dannelsen av myelin som omgir visse nerveceller. Det har en regulerende oppgave i omsetningen av fett, karbohydrat og protein.

Gode kilder til B12 er kjøtt, innmat, egg, melk og ost. Siden det dannes av mikroorganismer, finnes det ikke i vegetabilske matvarer (med mindre fermentert eller forurenset med mikrober). Man har store lagre av B12 fordi det er liten utskillelse av vitaminet.

Daglig anbefalt inntak for menn og kvinner er 2 µg/dag.

Mangel på vitaminet medfører makrocytær anemi og nedsatt immunforsvar, og er utbredt blant eldre. Den vanligste årsaken er nedsatt produksjon av intrinsic factor (IF) i magesekken, som er nødvendig for opptak av vitamin B12. Dette er et resultat av feil- og underernæring, som ses ved proteinmangel, men også ved langvarig vegetarkost.

Referanser:

1. Skålhegg B. Mat og medisin, 5.utgave.Oslo 2007.

2. Nordic Nutrition Recommandation 2004

Tekst: Sarah Fremgaard Risnes 01.02.2010