Vitamin A er et fettløselig vitamin som tas opp i tarmen sammen med fett. Vi har to typer vitamin A i kosten fra vegetabilske og animalske kilder. I planteriket finnes det en rekke komponenter som har vitamin A-aktivitet i en stor klasse kalt karotenoider. Disse er kun forløpere til vitamin A, og må omdannes videre i kroppen. Betakaroten er den viktigste karotenoiden, og kildene til betakaroten er fargerike frukt og grønnsaker som for eksempel gulrot. Fra dyreriket får vi vitamin A i form av retinyl ester, som omdannes i kroppen til retinol. Gode animalske kilder er kjøtt, melk og melkeprodukter, egg, smør og fiskeleverolje som tran. Det vi spiser av vitamin A som kroppen ikke bruker med en gang, lagres i leveren.
Vitamin A har flere viktige funksjoner i kroppen; det ble tidlig klart at vitamin A regulerer uttrykket av gener i en rekke vev og ses på som viktig i forbindelse med fosterutvikling, vekst, immunsystemet, huden og reproduksjon. Spesielt viktig er vitamin A i øyet og for synet vårt. Dersom man ikke spiser vitamin A kan man utvikle nattblindhet, som senere kan utvikle seg til at man blir blind. Vitamin A er også vist å kunne beskytte mot kreft.
I Norge har de aller fleste en god vitamin A-status. De som spiser lite mat eller har et økt behov for næringsstoffer generelt, for eksempel gravide og barn i vekst, kan ligge i det laveste sjiktet i forhold til hva som er anbefalt for vitamin A-status. Et ensidig og usunt kosthold kan også føre til dårlig vitamin A-status; Dette gjelder først og fremst dem som spiser lite grønnsaker, lite fisk og rent kjøtt og ikke tar tran. Hvis man får i seg for lite vitamin A, kan man begynne å se dårlig i mørket, immunsystemet kan få redusert funksjon og det kan skje feil i fosterutviklingen hos gravide. Ettersom vi som regel får i oss nok vitamin A gjennom kosten, er alvorlig vitamin A-mangel altså sjelden i Norge. I mange U-land er det imidlertid et vanlig folkehelseproblem.
Man bør ikke spise for mye vitamin A, fordi kroppen lagrer det den ikke bruker med en gang. Dersom vitamin A-lageret blir for stort, kan det blant annet forårsake skader på fosteret hos gravide. For mye vitamin A kan man for eksempel få dersom man spiser nok vitamin A i kosten, men samtidig tar et kosttilskudd som inneholder mye vitamin A over lengre tid.
Anbefalt inntak av vitamin A er for voksne 700 μg og 900 μg for henholdsvis kvinner og menn. Gravide og kvinner som ammer anbefales et noe høyere daglig inntak av vitamin A.
Referanser:
1. Blomhoff R. Mat og medisin, 5.utgave.Oslo 2007.
2. Nordic Nutrition Recommendations 2004
Tekst: Sarah Fremgaard Risnes 28.01.2010
Er vitamin A ett stort molekyl eller en samling molekyler som er knyttet sammen av elektromagnetiske krefter – eller et annet alternativ?
Er vitamin A stabilt, dvs. at dt ikke brytes ned til ikke-virksomme stoffer over tid (f.eks. 5 – 10 år)?
ja
Hei:)
lel