Proteiner

Proteiner er en av gruppene av makronæringsstoffer i kosten vår. En voksen, godt ernært mann har til sammen rundt 11-12 kg protein i kroppen. Disse kroppsproteinene har ulike funksjoner; for eksempel finner vi cirka 50 % av kroppsproteinene i musklene i kroppen. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, som det finnes 20 ulike typer av. Aminosyrer kan være essensielle eller ikke-essensielle aminosyrer. De ikke-essensielle aminosyrene kan kroppen lage selv. Derimot kan ikke kroppen lage de essensielle aminosyrene selv, og man er nødt til å få i seg disse via kosten.

Proteins funksjoner i kroppen
Proteiner er aller viktigst som byggesteiner i kroppen vår; proteiner er med på å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. I tillegg er proteiner viktig for transport av oksygen og næringsstoffer i blodet, og for immunforsvaret. Sammenlignet med de andre makronæringsstoffene våre, karbohydrater og fett, spiller proteiner liten rolle som energikilde. Det er først når vi ikke får i oss nok energi gjennom kosten, at proteiner i maten vil brukes som energi og ikke som byggemateriale. Dette skjer for eksempel når man bruker mer energi enn man får i seg gjennom kosten.

Det spesielle med protein er at det ikke finnes noe lager i kroppen på samme måte som for karbohydrater og fett. I stedet brukes proteiner som byggesteiner i ulike prosesser i kroppen, og det skjer en fortløpende nedbrytning og nydannelse av proteiner i kroppen. Naturlig nok tapes noe i disse prosessene bygge – og nedbrytningsprosessene, og vi skiller dette ut gjennom blant annet hud, hår og svette. Det er dette tapet vi må erstatte ved å spise proteiner i kroppen.

Proteinkvalitet og proteinmengde
Når man ernæringsmessig skal vurdere proteininnholdet i enkelte matvarer, ser man både på proteinmengden og proteinkvaliteten. Proteinkvalitet bestemmes først og fremst ut fra proteinenes innhold av essensielle aminosyrer, altså i hvor stor grad proteinene i den matvaren inneholder de aminosyrene kroppen selv ikke klarer å produsere. Animalske proteiner (proteiner i kjøtt, melk, egg) har generelt høyere proteinkvalitet/høyere andel essensielle aminsyrer, enn proteiner i vegetabilske matvarer (proteiner i korn, grønnsaker). Samtidig er det viktig å huske på at matvarer sjelden spises alene, og man vil sannsynligvis få i seg de proteinene man trenger dersom man spiser variert. I Norge er mangel på proteiner i kosten sjeldent, men det er et stort problem i mange U-land, og mangel kan føre til alvorlig sykdom.

Anbefalt inntak av protein
Anbefalingene for voksne ligger på rundt 0,75 gram protein per dag per kg kroppsvekt. Det vil si at dersom man veier 70 kg trenger man rundt 50 gram protein hver dag. Men med et vanlig variert norsk kosthold, vil de aller fleste få i seg nok proteiner uten at man trenger å tenke spesielt på inntaket sitt. Under vekst graviditet, amming og ved ulike sykdommer, øker behovet for proteiner.

Som nevnt, er proteinmangel sjeldent i Norge. Noen bør imidlertid være litt obs på å ikke få i seg for mye proteiner, for eksempel de som bruker mye proteinpulver i forbindelse med trening.

Matvarer rike på proteiner
Kostproteiner finnes i nesten alle animalske vegetabilske matvarer. Kjøtt, fisk, melk og egg er matvarer som inneholder mye protein med høy kvalitet. Bønner, linser, nøtter og ulike frø inneholder også mye protein, og er spesielt viktige proteinkilder for de som ikke spiser melk, egg eller kjøtt.

Norske myndigheter anbefaler at 10-15 % av energiinntaket kommer fra protein.

Kilder: Kostproteiner finnes i nesten alle animalske vegetabilske matvarer. Kjøtt, fisk, melk og egg er matvarer som inneholder mye protein med høy kvalitet. Bønner, linser, nøtter og ulike frø inneholder også mye protein, og er spesielt viktige proteinkilder for de som ikke spiser melk, egg eller kjøtt.

Referanser:

1. Skålhegg B. Mat og Medisin, 5.utgave.Oslo 2007.

2. Nordic Nutrition Recommendations 2004

Tekst: Edith Berntzen og Siv Hilde Fjeldstad

Sist oppdatert: 31.01.2010