Karbohydrater er den viktigste energikilden i det norske kostholdet, og er kroppens «favoritt-brennstoff». I kosten finnes karbohydratene i mange ulike former, både enkle- og komplekse. En kan tenke seg at karbohydrater er kjeder av byggeklosser, der en og to byggeklosser satt sammen er enkle karbohydrater. Lange og ofte forgrende kjeder av mange byggeklosser er komplekse karbohydrater. Det anbefales å øke inntaket av de komplekse- og redusere inntaket av de enkle karbohydratene.
Enkle karbohydrater
Enkle karbohydrater er det samme som «sukker» og finnes blant annet i sukret brus, godterier og andre søtsaker. Det anbefales at under 10 % av energiinntaket kommer fra tilsatt sukker (enkle karbohydrater). Bakgrunnen for dette er at sukker kun bidrar med energi uten tilførsel av næringsstoffer. Betegnelsen «tomme kalorier» brukes ofte om denne energikilden.
Det anbefales å drikke melk selvom denne matvaren bidrar med sitt «melkesukker». Dette er fordi melk inneholder flere vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Det samme gjelder frukt selvom de inneholder mye «fruktsukker». Det er matvarene som utelukkende består av sukker som bør reduseres og begrenses i det daglige kostholdet.
Komplekse karbohydrater
Komplekse karbohydrater ugjøres av stivelse og fiber. Viktige kilder i kosten er brød og andre kornprodukter, poteter, frukt og grønnsaker. Norske helsemyndigheter anbefaler at karbohydrater utgjør 55-60 % av det totale energiinnholdet i kosten. Bakgrunnen for disse anbefalingene er at komplekse karbohydrater frakter med seg viktige «gratispassasjerer» i form av vitaminer og mineraler som kroppen trenger.
Fiber er en viktig del av de komplekse karbohydratene. Dette er en spesiell type karbohydrat som ikke kan fordøyes av mennesker. De går dermed ufordøyd gjennom tarmsystemet uten å tas opp. Dette bidrar til økt hastighet på tarmpassasjen. Andre positive helsegevinster av et høyt fiberinntak er redusert risiko for tykktarmskreft, lavere kolesterolverdier og positiv effekt på immunforsvaret. Videre kan fiber redusere risikoen for overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og kar sykdom. Det anbefales et daglig inntak på 25-35g fiber.
 |
Norske myndightere anbefaler at 55-60% av energiinntaket beastår av karbohydrater. Av dette skal:
Kilder: Grove brød og kornprodukter, grønnsaker, fullkornspasta, poteter og fruktFoto: Scanstockphoto |
Referanser
1. Kolset S. Mat og Medisin, 5.utgave.Oslo 2007.
2. Nordic Nutrition Recommendations 2004
Tekst: Siv Hilde Fjeldstad 01.02.2010
Sist oppdatert: 01.02.2010
