Alkohol

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Europa og er hovedsakelig konsumert som øl, vin eller sprit. Energien som blir frigjort ved oksidering av alkohol i en organisme tilsvarer 29 kJ per gram. Alkohol, også kjent som etanol er et giftstoff som påvirker alle organer i kroppen. Alkohol virker sløvende og dempende, selv om mange tror det har en motsatt effekt og føler seg oppkvikket etter å ha drukket. Dette er fordi alkohol virker ved å først bedøve hjernens hemmende funskjoner. Ruseffekten fører til humørsvingninger, dårligere dømmekraft og redusert konsentrasjon. Et stort inntak gjør balansen dårligere og bevegelsene ukoordinerte. Dårlig dømmekraft som følger av alkohol kan medføre at man tar større sjanser og dermed setter seg selv eller andre i faresituasjoner. Alkoholen blir absorbert i blodet gjennom magesekk og tarm. Ruseffekten framtrer omtrent 15-20 minutter etter konsumpsjon, og litt senere dersom alkoholen er inntatt samtidig med et måltid.

Både akutt og kronisk alkoholskade fører til signifikant morbiditet og mortalitet i en populasjon. I de nordiske landene svarer alkoholen for omtrent 5% av det totale energiinntaket hos personer over 15 år, med en litt høyere andel i Danmark enn i de andre nordiske landene. Inntaket er veldig ujevnt fordelt i populasjonen, og mer enn halvparten er ansvarlig for mesteparten av konsumpsjonen. Et moderat inntak av alkohol vil vanligvis, men ikke alltid, føre til ekstra energiinntak som kan resultere i overvekt. Ved å erstatte mat med alkohol reduserer man kvaliteten på kostholdet og det fører ofte til et redusert utvalg av matvarer med en økning av fett og rafifnerte karbohydrater. Et høyt inntak av alkohol har blitt relatert til dårligere absorpsjon av næringstoffer og et forhøyet tap gjennom urinen. Til og med moderate mengder alkohol er assosiert med økt dødelighet blant menn og kvinner under 45 år. I motsetning har noen epidemiologiske studier vist at blant eldre er et moderat alkoholinntak relatert til redusert dødelighet på grunn av mindre tilfeller av hjerte og karsykdommer. Dette er alikevel ingen god motivasjon for å begynne å drikke alkohol. Andre faktorer som har vist å redusere dødelighet fra hjerte og karsykdommer er fysisk aktivitet, fiber, enkelte umettede fettsyrer, og antioksidanter Et høyt inntak av alkohol er assosiert med kreft i munnen, farynx og øsofagus (spiserøret).

Anbefalinger:

Ettersom alkohol har en negativ innvirkning på helse og kan påvirke næringsstatus, er det anbefalt å redusere alkoholinntak i populasjonen. Basert på estimater bør ikke inntaket øke utover 10 g per dag for kvinner (omtrent 1 glass) og 20 g (2 glass) for menn. Inntak bør heller ikke overgå 5 energi prosent hos voksne. Gravide, barn og ungdom er frarådet å drikke alkohol.

 

Kilder:

1. Nordic Nutrition Recommendations 2004

2. Helsedirektoratet.no

 

Tekst: Astrid Lillo  30/3/2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s