Matvareallergi

Matvareallergi og ikke-allergisk matoverfølsomhet rammer mange voksne og barn. Allergiske matvarereaksjoner er mest vanlig hos barn, spesielt allergi for melk og egg. De vanligste symptomene er oppbluss av eksem, elveblest, utslett, diaré, oppkast, magesmerter, astma, kløe og hodepine. I sjeldne tilfeller kan en allergisk reaksjon gi anafylaktisk sjokk som er en potensiell dødelig situasjon. Hvilke matvarer som gir reaksjon er individuelt og mengden som tåles varierer. Egg, fisk, skalldyr, sitrusfrukter, erter, mandler, nøtter, melk og andre meieriprodukter er matvarer som ofte gir allergisk reaksjon. Ikke-allergiske reaksjoner er ofte vanskeligere å påvise årsaken til. En av de vanligste årsakene er inntak av melkeprodukter med reaksjon på laktose, melkesukker (her kan du lese mer om laktoseintoleranse).

Ved matvareallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som «farlige» inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergireaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket av matvarene og kan som nevnt i noen tilfeller være alvorlige.
Ved andre typer matvareoverfølsomhet er ikke immunsystemet involvert, men symptomene som oppstår kan likne allergireaksjonene. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist. Betegnelsen intoleranse brukes ofte på tilstander der det observeres en matvarereaksjon, uten at det vises på laboratorietester. Det finnes mange former for ikke-allergisk matoverfølsomhet eller matintoleranse som det ofte kalles.
Behandlingen ved allergi er å kutte ut matvarene som gir reaksjon. Ved intoleranse er det ofte tilstrekkelig å begrense mengdene. Det er viktig å få stilt diagnose hos legen, unødvendig kostrestriksjon kan gi mangler på viktige næringsstoffer, samt gi unødvendige sosiale begrensninger mht matinntak. Må man likevel kutte ut matvarer som tidligere var en stor del av kostholdet, og kosten blir lite variert, anbefales et multivitamin- og mineraltilskudd i tillegg til tran. Variert kost er imidlertid alltid å anbefale hvis mulig fremfor tilskudd. Ved store kostrestriksjoner er rådgivning ved klinisk ernæringsfysiolog (KEF) svært viktig og henvisning kan gis hos fastlege. KEFer kan også oppsøkes ved private institusjoner ved ønske og behov.

Melkeallergi

Melk og melkeprodukter utgjør en viktig del av kostholdet og utgjør hele 19 % av det totale energiinntaket i Norge. Ved melkeallergi reagerer kroppen på melkeproteiner. I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot en av dem, mens de fleste har allergi overfor flere. Melk fra andre pattedyr som geit, hest og bøffel innholder mange av de samme proteinene slik at de aller fleste melkeallergikere må holde seg borte fra melk fra alle pattedyr.

Ved melkeallergi må man fjerne alt av melk- og melkeprodukter fra kosten. Det gjelder også mat med spor av melkeproteiner som kan være deklarert under «dekknavn» som crème fraiche, fløte, is, kasein, kaseinat, kesam, margarin, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, smør, yoghurt, yoghurtpulver. Kakaosmør har ikke noe med vanlig smør å gjøre og kan trygt brukes.
En kost helt uten melk vil inneholde mindre energi, protein, vitamin A og D, fett og kalsium. Det er særlig viktig at barn i vekst får dekket alle disse behovene og melkeerstatninger anbefales. Kalsiumbehovet kan også dekkes ved melkeerstatninger eller kalsiumtilskudd. Ved bruk av melkeerstatninger som soya-, ris- eller havremelk må man være oppmerksom på at næringsinnholdet generelt er mye lavere i disse. I soyamelk er proteininnholdet som i kumelk, men proteinenes sammensetningen er av mindre kvalitet. Det er kun noen av melkeerstatningene som er beriket med kalsium eks. «Alpro soya». Det er viktig å lese deklarasjonene nøye.

Astma- og allergiforbundet har gode tips for alternative produkter og matretter ved melkeallergi.

Ved laktoseintoleranse er det melkesukkeret man ikke tåler. Dette er ingen allergi og immunforsvaret er ikke involvert. Man må heller ikke kutte ut alle melkeprodukter og syrnede produkter som yoghurt, kefir og oster tåles ofte. Som erstatning for søtmelk til drikke finnes laktoseredusert og laktosefri melk.

 

Fiskeallergi

Ved allergi for fisk er det fiskeproteiner kroppen reagerer på. Omtrent halvparten av alle fiskeallergikere vil reagere på all slags fisk. Noen tåler fiskeslag som laks, ørret, makrell og ferskvannsfisk, mens noen bare reagerer på rød fisk og tåler for eksempel torsk. Fisken man reagerer på må da fjernes fra kostholdet. Noen reagerer også på fiskedamp eller os fra steking av fisk og må være spesielt forsiktige.
En god del ferdigvarer inneholder fisk eller fiskeprodukter. Leverpostei kan ofte inneholde ansjos, men det er mulig å få kjøpt uten. Krabbesalat kan inneholde fisk, og crab-sticks er laget av fisk, ikke skalldyr. I fiskeboller vil det variere hvilken type fisk som er brukt. Oystersaus eller fiskesaus fremstilles blant annet av fisk og skalldyr og brukes som krydder i mange asiatiske retter. Ved alvorlig allergi er det viktig å lese deklarasjoner nøye og gjøre seg kjent med matvarer.
Essensielle fettsyrer og vitamin D er næringsstoffene som blir redusert når man ekskluderer fisk fra kostholdet. De fleste allergikere tåler tran og det anbefales da tilskudd av tran hver dag, som for resten av befolkningen. Hvis tran ikke kan benyttes bør annet tilskudd av vitamin D tas. Andre kilder til den essensielle fettsyren, linolensyre er soyamargarin, vegetabilske oljer og kornprodukter. Linolensyre omdannes til omega-3 fettsyrer i kroppen.

 

Egg- og nøtteallergi

Å utelukke egg og nøtter skaper først og fremst praktiske problemer mht valg av matprodukter. Egg og nøtter eller spor av disse matvarene finnes i mange halvferdige og ferdige matretter, samt kaker og søtsaker. Ingen spesielle næringsstoffer er i fare for mangel ved å utelukke disse matvarene hvis kostholdet ellers er variert.

Ved eggeallergi er det eggeproteinene som fører til reaksjon. Disse finnes både i eggehviten og eggeplommen. Enkelte eggallergikere kan også få symptomer av os fra steking og damp fra eggkoking og kan da reagere med astma og/eller allergisk snue. Av og til kan bare «lukten fra stekte vafler» være nok til å utløse en allergisk reaksjon.

Matvarer som ofte inneholder egg er kaker, kjeks, dressinger, remulade, majones, majonessalater, sennep, pasta, makaroni, vafler, pannekaker, fylt sjokolade, kokosboller, konfekt, panerte retter og gratenger. Alle matvarer som inneholder egg skal merkes med «egg» og ingen andre «dekknavn».

Egg har en viktig rolle i matlaging som «bindemiddel», men det finnes gode alternativer som natron, bakepulver eller eggerstatning.

Astma- og allergiforbundet har gode tips for alternative produkter og matretter ved eggeallergi

Ved nøtteallergi må man være oppmerksom på matvarer som kaker, kjeks, frokostblandinger, salater, brød, baguetter, nøttepålegg, desserter, krokan, sjokolade, is, noen former for pesto, enkelte orientalske retter. Vegetabilsk olje kan være basert på peanøtter, men hvis produktet er raffinert, vil det normalt ikke være proteiner tilbake. Kaldpressede oljer kan derimot inneholde proteinrester. Mandler finnes i marsipan og kaker med mandelbunn, som for eksempel kransekake.
Lupinmel som brukes i bakverk, inneholder proteiner som kryssreagerer med peanøtter. Lupinmel ble påvist i pølsebrød etter at det var rapportert alvorlige reaksjoner etter inntak av pølsebrød hos en med allergi mot peanøtter.
Barn ser ut til å reagere kraftigere og lettere enn voksne. Peanøttallergi forekommer hyppigere hos barn med atopisk eksem og varer ofte livet ut.
Som med annen allergi er det er stor variasjon i mengden som tåles ved en nøtteallergi. Man må i samråd med lege fastslå om man kan benytte matvarer med «spor av nøtter» eller ikke. Sjokolade har ofte denne deklarasjonen, men inneholder også ofte større mengder nøtter.

 

Norges Astma- og Allergiforbund har samlet en oversikt over nyttige nettsteder om temaet matvareoverfølsomhet og allergivennlig mat:

• rikshospitalet.no/matallergi – prosjektet «Er det noe i maten?»
• matallergiregisteret (Folkehelseinstituttet) – meldinger om alvorlige reaksjoner på mat
• allergimat.no – nettbutikk med allergivennlig mat
• allergikost.no – oversikt over nye produkter
• alternativ-mat.no – oversikt over importører av erstatningsprodukter fra bl.a helsekost
• matportalen.no – Mattilsynets publikumsside
• ncf.no – Norsk cøliakiforeningn
• shdir.no/ernaering – kostrådsanbefalinger og noe om allergi og intoleranse
• allergiforum.no – nettsted for matvareindustrien

 

Produktinformasjon

En del produsenter har produktinformasjon og allergisøk på sine hjemmesider. Her er noen av dem. Se under produktinformasjon eller søk på «allergi».
http://www.stabburet.no – Kjøttprodukter, pålegg osv.
http://www.toro.no – Saus, supper, pasta, bakevarer
http://www.gilde.no – Kjøttprodukter, pålegg, osv.
http://www.mills.no- Kaviar, majones, pålegg
http://www.diplom-is.no – Is
http://www.hennig-olsen.no – Is
http://www.nidar.no – Sjokolade
http://www.fjordland.no – Kjøttprodukter
http://www.bakers.no – Brød og kaker
http://www.prior.no – Egg og hvitt kjøtt
http://www.finax.se – Mel
http://www.semper.se – Barnemat og glutenfritt
http://www.meny.no – Allergivarer i butikk
http://www.coop.no – Allergivarer i butikk
Internasjonalt
• Matallerginettverk – for hele verden
• Allergiordbok – på 25 språk fra Forbruker Europa
• matallergener – databank med oversikt og informasjon om matallergener – utviklet med støtte fra EU

 

Referanser:
1. Norges astma- og allergforbund: http://www.naaf.no
2. «Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner», Universitetsforlaget Oslo, 1995.
3. «Mat og medisin» Drevon, CA, Blomhoff R, Bjørneboe GE Aa. Høyskoleforlaget, 2007.

 

Skrevet av: Ida Gregersen 03.04.2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s