Kreft og ernæring

Hva er kreft?

Kroppen består av mange ulike celletyper med ulike egenskaper. Nye celler produseres hele tiden, for å erstatte døde celler og ved vekst. En ny celle blir til ved at DNA-et i en celle kopieres og cellen deles i to. DNA er arvematerialet vårt og all kreft skyldes mutasjoner eller feil i DNA. Når en slik mutasjon oppstår og cellen deler seg, arves mutasjonen til dattercellene. Feilen gjør at kreftcellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som kreftcellene deler seg, skjer det en opphopning av kreftceller i organet og dette gir en kreftsvulst.

Kreft kan spre seg til andre deler av kroppen ved at kreftceller fraktes med blod eller lymfe, eller ved at en svulst vokser inn i nærliggende vev.

DNA-skade kan oppstå pga. stråling eller stoffer som vi får i oss gjennom mat, luft eller vann. Vanligvis klarer cellene å reparere slike skader. Personer som får kreft er enten utsatt for mange DNA-skadelige faktorer, har dårlig reparasjonssystem i cellene, eller begge deler. Det trengs flere DNA-skader for at en celle skal bli en kreftcelle, og kreftutvikling går vanligvis over flere tiår.

 

Hva er årsaken til kreft?

Årsakene til de ulike kreftformene er sammensatt og bare delvis klarlagt. I stedet for årsak snakker man ofte om risikofaktorer. Forskning har vist at arv, miljø og livsstilsfaktorer er med på å øke risikoen for kreft.

Det er godt dokumentert at røyking er en av hovedrisikofaktorene til kreft, og at ca. 30 % av krefttilfellene kunne vært unngått hvis det ikke hadde vært for røyk. Med et godt kosthold, riktig kroppsvekt og rikelig med fysisk aktivitet, kan like stor prosentandel av krefttilfeller forebygges, opp mot 30-40 %.

 

Hvem kan få kreft?

Kreft rammer alle aldersgrupper, men flest eldre. Av nordmenn som får kreft er over halvparten over 50 år (85 % av de mannlige pasientene og 90 % av de kvinnelige pasientene). Halvparten av disse er over 70 år når de får sin diagnose. Flere menn enn kvinner får kreft.

 

Hva er de vanligste formene for kreft?

Forekomsten av de ulike kreftformene varierer mellom ulike land og med alder og kjønn. I Norge får mellom 1 av 3 og 1 av 4 en kreftdiagnose i løpet av løpet, men mange blir friske av sykdommen, eller dør med den og ikke av den. Forekomsten av kreft er derfor ikke det samme som dødelighet av kreft. Hvor vidt en kreftsykdom kan helbredes avhenger av tilbud til behandling, samt rutine for screening av ulike krefttyper. I Norge overlever ca. 60 % sin kreftsykdom.

Lungekreft:
Globalt er lungekreft den hyppigste kreftformen og den kreftformen flest dør av. Omtrent 1,3 millioner mennesker får denne krefttypen hvert år (2007) og den er hovedårsak til 13 % av krefttilfellene. Hyppigheten øker, i hovedsak pga. økende bruk av tobakk. I Norge ligger lungekreft på 2. plass for hyppighet hos menn, og 3. plass hos kvinner, men på 1. plass i dødelighet hos begge kjønn. Hovedårsaken til lungekreft er røyking.

Prostatakreft:
Globalt er dette den fjerde mest vanlige kreftformen. I Norge er det den vanligste kreftformen hos menn og står for 30 % av tilfellene (2007). I Norge har vi hyppig screening for prostatakreft hos menn og dette er årsaken til at antall tilfeller øker (vi oppdager flere tilfeller og vi oppdager dem tidligere). Sykdommen er hyppigst i rike, utviklede land.

Brystkreft:
I Norge er dette den hyppigste kreftsykdommen for kvinner, og utgjør 23 % av tilfellene (2007). Insidensen øker generelt, men mest i velutviklede land. I Norge har vi rutinemessig screening av denne kreftformen i form av mammografi, dette gjør at vi nå oppdager krefttilfellene tidligere enn før.

Kreft i tykktarm og endetarm:
Dette er den fjerde vanligste kreftformen globalt og utgjør 8,5 % av tilfellen (2007). Forekomsten øker i industrialiserte land og i urbane områder i utviklingsland. Den langt viktigste årsaken er faktorer i kostholdet (se under).

 

Hva er et «kreftforebyggende kosthold»?

Den viktigste kostfaktoren i forebygging av kreft er inntaket av frukt og grønnsaker. Med et rikelig inntak av frukt og grønnsaker vil man kunne forebygge 20 % av krefttilfellene! Det er ikke tilgjengelig forskning for å anbefale bestemte frukt eller grønnsaker, men generelt ser friske, rå grønnsaker og salater ut til å beskytte mer enn kokte grønnsaker. Sterke farger og sitrusfrukter blir også trukket fram som spesielt positivt i flere studier.

Det er heller ikke tilgjengelig forskning til å fastslå nøyaktig hvilke komponenter som gir denne effekten. Det ser ut til at stoffene i frukt og grønnsaker virker sammen og at det er «hele pakken» som fungerer. Det er derfor viktig å understreke at inntaket ikke kan erstattes av tabletter og tilskudd.

I 2007 gjorde den amerikanske og britiske kreftforeningen i samarbeid med «Verdens helseorganisasjon» og andre store organisasjoner, en svært grundig og omfattende gjennomgang av temaet «kosthold og kreft». De klassifiserte alle kostholdsfaktorer som virker positivt eller negativt på kreftutvikling som «sikker», «sannsynlig», «mulig» og «utilstrekkelig» sammenheng til ulike kreftsykdommer. Dette gjorde de ved å analysere all tilgjengelig forskning om emnet. Dette er noe av det de kom frem til:

 

Risikoreduksjon:

• Det er overbevisende evidens for at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker beskytter mot lungekreft.
• Det er sikker eller sannsynlig evidens for at grønnsaker reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør, magesekk, bukspyttkjertel, bryst og blære.
• Risiko for kreft i tykktarm vil reduseres med sannsynlig evidens med regelmessig fysisk aktivitet.
• Det er mulig at fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft i lunge og bryst.

 

Risikoøkning:

• Et stort inntak av rødt kjøtt (storfe, lam og svin) vil med sannsynlig evidens øke risikoen for kreft i tykktarm og endetarm.
• Det er sannsynlig evidens for at salt og saltede matvarer øker risikoen for kreft i magesekken
• Det er sikker evidens for at fedme øker risiko for kreft i livmorshinnen og sannsynligvis i nyre og bryst.
• Det er sikker eller sannsynlig evidens for at alkohol øker risikoen for kreft i munn og svelg, strupehode, spiserør, lever, tykktarm, endetarm og bryst.

Sprøytemidler, tilsetningsstoffer og forurensning trekkes ofte fram i massemedia som svært kreftfremkallende. Disse faktorene ser ikke ut til å påvirke kreftrisikoen nevneverdig!

 

Kostholdet kan redusere risikoen for kreft:

Ut fra den globale kreftrapporten fra 2007 ble det utarbeidet råd for kosthold og fysisk aktivitet. Rapporten anslår at hvis disse rådene følges kan 30-40 % av kreftrisikoen reduseres. De er i stor grad i tråd med de gjeldene anbefalingene fra Statens ernæringsråd, men de er mer detaljerte og inkluderer anbefalinger for fedme, fysisk aktivitet og rødt kjøtt.

1. Velg plantebasert kost som er rik på frukt og grønnsaker og belgfrukter.
2. Spis 400-800 gram, eller minst 5 porsjoner, frukt og grønnsaker hver dag.
3. Unngå undervekt og overvekt.
4. Ved lite aktivitet på jobben, bør man ha minst 1 time rask gange eller tilsvarende daglig og minst 1 time intens aktivitet hver uke.
5. Spis 600-800 gram grove kornprodukter hver dag. Unngå mye prosesserte varer og mye raffinert sukker.
6. Alkoholinntak anbefales ikke. Hvis alkohol benyttes begrens til 1 enhet for kvinner eller 2 enheter for menn. Gravide, barn og ungdom bør ikke drikke alkohol.
7. Hvis rødt kjøtt benyttes bør inntaket begrenses til 80 gram per dag. Velg fjærkre, vilt og fisk fremfor rødt kjøtt.
8. Begrens inntaket av fett, spesielt fra animalske kilder. Velg vegetabilske oljer.
9. Begrens inntaket av salt fra alle kilder.

 

En nærmere titt på sammenhengen mellom kreft og kosthold
– prostatakreft som eksempel:

Som tidligere nevnt er ikke årsakssammenhengene mellom kreft og livsstil fullstendig kartlagt, men vi vet at et godt kosthold og en sunn livsstil uten røyk, alkohol og med fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge kreftsykdom.
For noen av krefttypene er mer spesifikke næringsstoffer og faktorer identifisert som forebyggende og beskyttende faktorer. Det er imidlertid ikke nok evidens for konkrete anbefalinger for disse næringsstoffene. Her brukes prostatakreft som eksempel og næringsstoffene som trekkes frem, er del av sunne matvarer som man på generell basis ønsker skal inngå i kostholdet.

Risikofaktorer for prostatakreft er økende alder, arv og dårlig kosthold (spesielt «vestlig» diett). Av disse er kostholdet den faktoren som kan gjøres noe med. Eksakt årsaksmekanisme er uklar, men kreftrapporten fra 2007 viste at:

  • Matvarer som sannsynligvis beskytter mot prostatakreft er matvarer rike på antioksidanten lykopen og sporstoffet selen.
  • Matvarer som sannsynligvis øker risikoen for prostatakreft er matvarer rike på kalsium (mer enn 1 ½ gram/dag).

 

Lykopen:
Lykopen er en antioksidant og kan dermed forhindre oksidativt stress i prostatakjertelen. Av ukjent årsak tas spesielt mye lykopen opp akkurat i denne kjertelen.
Lykopen i store mengder finner vi bare i noen få matvarer og gir for eksempel tomaten sin rødfarge. Kokte tomater og tomatretter inneholder mer lykopen enn friske tomater, trolig fordi lykopen frigjøres fra tomatene under varmebehandlingen. Lykopen finnes i:

  • Tomat og tomatprodukter
  • Vannmelon
  • Guava
  • Rosa grapefrukt
  • Papaya

Selen:
Selen er ikke en antioksidant i seg selv, men en essensiell del av antioksidantenzymer i kroppen og vi trenger derfor selen for å ha et godt antioksidantforsvar. Selen finnes i:

  • Nøtter og frø som sesamfrø og gresskarfrø
  • Fisk og kylling
  • Kornprodukter

 

Vitamin E:
Vitamin Es beskyttende effekt mot prostatakreft er mer uklar enn selen og lykopen, men vitamin E er også en antioksidant. Vitaminet finnes i:

  • Hasselnøtter og peanøtter
  • Solsikkefrø
  • Mørkegrønne bladgrønnsaker
  • Vegetabilske oljer
  • Kosttilskudd av vitamin E anbefales ikke uten i samråd med lege

 

Kalsium:
Kalsium finnes i de fleste matvarer, men de mest kalsiumrike er melk og melkeprodukter. For å oppnå 1,5 gram per dag må man drikke 1,5 liter melk eller 200 g ost! For å ses i sammenheng med økt risiko må det høye inntaket vedvare over tid. Et normalt inntak er imidlertid ikke assosiert med økt risiko og man bør ikke kutte ut normale inntak av melkeprodukter, ettersom disse matvarene er viktige kilder til blant annet proteiner og kalsium.

Overvekt:
I tillegg til konkrete kostfaktorer påvirker overvekt risikoen for prostatakreft negativt. En sunn vekt er ønskelig og har også positiv effekt ved behandling av prostatakreft. Normalvekt bidrar i tillegg til å forebygge andre livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

Lese mer? Kreftforeningen har i samarbeid med forskere gitt ut boken «Fruktbar kunnskap for mannens edlere deler» Dette er en bok om prostatakreft, matvarer som kan forebygge og oppskrifter på «prostatavennlig» mat.

 

Kostholdsrelaterte problemer ved en kreftsykdom:

Både kreftsykdommen i seg selv, og behandling av den kan ha effekter på matinntaket. Problemene kan være kortvarige og langvarige, og det er svært individuelt hvordan de oppleves, ettersom kreft ikke er en ensartet sykdom. Det er derfor også vanskelig å gi generelle råd mht ernæring ved en kreftsykdom. Noen plager går imidlertid igjen hos mange:
• dårlig appetitt
• smaksforandring
• tørr munn
• sår munn
• kvalme
• diaré
• forstoppelse
• vekttap

Ved sykdom er det spesielt viktig at kroppen får nok mat. Dvs. nok energi i førsterekke og nok næringsstoffer i andre rekke. De nevnte vanlige bivirkningene hindrer akkurat dette. Kreftforeningen har laget en brosjyre med konkrete råd, tips og oppskrifter som kan gjøre matinntaket lettere.

Husk! Kreftpasienter kan be om å få time hos klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset hvor de får behandling. Å få snakke med kvalifisert personell kan være til stor hjelp for å ta tak i problemer knyttet til mat og spising.

 

Referanser:

1. «Mat og medisin», Universitetsforlaget, 2005

2. «Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective», World Cancers Research Fund, 2007

3. Kreftforeningens hjemmesider: http://www.kreftforeningen.no

4. Rune Blomhoff, Kristin Grønli, Sigbjørn Smeland, «Fruktbar kunnskap for mannens edlere deler», 2006.

 

Skrevet av: Ida gregersen 08.05.10

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s