Inflammatorisk tarmsykdom

Inflammatorisk tarmsykdom er en samlebetegnelse for Chrons sykdom og Ulcerøs Colitt som begge er sykdommer med betennelse i tarmen. Symptomer og sykdomsbilde kan være svært likt, og noen ganger er det vanskelig å skille mellom de to diagnosene. Det er allikevel på generelt grunnlag visse tegn som i større grad er assosiert med den ene eller andre diagnosen.

Symptomer og alvorlighetsgrad varierer fra person til person, men typiske symptomer er smerter, vekttap, blod i avføringen, diarè og nedsatt allmenntilstand.

Etiologien til sykdommen er foreløpig ukjent, men det eksisterer flere teorier. Trolig er det et samspill mellom flere faktorer: genetisk disposisjon og miljøfaktorer som stress, kost, røyk, depresjon, infeksjon, unormale ratio gode/dårlige bakterier i tarm og dysregulert immunrespons.

Fullstendig tilheling av tarmslimhinnen er veldig viktig da det reduserer antall oppbluss, sykehusinnleggelser, komplikasjoner og dermed bedrer livskvaliteten. Den viktigste delen av behandlingen går derfor ut på å få riktig medisinering. Det medisineres ulikt avhengig av om det er aktiv sykdom eller vedlikeholdsbehandling.

Målet med ernæringsbehandling er å redusere symptomer og bedre livskvaliteten til den enkelte. Det vil derfor være nødvendig med individuelt tilpassede kostholdsråd, men her er det forsøkt å samle opp generelle råd for inflammatorisk tarmsykdom.

Ernæringsbehandling

1.Vekttap

De fleste med inflammatorisk tarmsykdom opplever perioder med vekttap. Uansett BMI før sykdomsutbrudd, er et vekttap på 10 % siste halvår, 5 % siste mnd eller 2 % siste uke alvorlige vekttap, og det gir fare for underernæring. Dette igjen fører til at kroppen mangler substrater til å bygge opp nødvendige proteiner, og må prioritere «de viktigste oppgavene». Dette kan føre til at immunforsvaret svekkes (-økt tendens til infeksjoner), negativ effekt på tarmens struktur og funksjon (-påvirker igjen opptak av næring), gir redusert muskelmasse og muskelfunksjon (- fortere slapp og sliten), forsinket sårheling og det kan gi ødemer (væskeansamlinger).
Det indikerer også at det er mangel på vitaminer og mineraler som har nødvendige funksjoner i kroppen. Alt dette er igjen negativt for å bli frisk. Derfor: Det er viktig å unngå store vekttap på kort tid! Følg med på vektutvikling og ta kontakt med helsepersonell hvis det blir vanskelig å unngå vekttap på grunn av sykdommen.
Det kan være flere årsaker til vekttap, og det er viktig å ikke føle skyldfølelse. Blant annet kan mulige årsaker være:

• Redusert appetitt pga. medisiner
• Inadekvat inntak pga unødvendige restriksjoner (tror enkelte matvarer gjør situasjonen verre)
• Frykt for å spise (mat = smerter, diaré etc.)
• Økt behov fordi kroppen er i en kronisk inflammatorisk tilstand, og økt behov for tilheling av tarm
• Økt tap via avføringen
• Malabsorpsjon (redusert opptak av næringsstoffer pga. sår i tarmslimhinnen)

Hvordan unngå vekttap?

• Aksepter en høyere kroppsvekt i stabile perioder
• Når det er vanskelig å spise nok, bruk næringsdrikker og berikingspulver etc.
• Spis ofte og små måltider
• Velg mat som frister! De sunne matvarene er ikke alltid de beste.
• Følg med på vekten
• Oppsøk hjelp om du ikke klarer å håndtere vekttapet på egen hånd

 

2. Genrelle kostholdsråd

• Spis små, regelmessige måltider
• Slapp av mens du spiser, tygg maten godt
• Spis variert!
• Unngå unødvendige restriksjoner
• Drikk nok væske (30 ml/kg kroppsvekt + erstatte tap ved evt. fysisk aktivitet)
• Ved dårlige perioder: Tilpass dietten til egne erfaringer rundt hva du tolererer og følg med på kroppsvekten.

 

3. Konsekvenser av skadet tarmslimhinne

Ved inflammatorisk tarmsykdom blir børstesømmen (små utstikkere på tarmcellene som gjør at arealet for næringsopptaket øker) skadet. Her sitter det enzymer som spalter sukrose (består av glukose og fruktose) og laktose (melkesukker, består av glukose og galaktose). Som en følge av sykdommen kan det derfor utvikles laktoseintoleranse og det kan forekomme redusert opptak av fruktose i aktive sykdomsfaser. Les mer om laktoseintoleranse her.

Fruktosemalabsorpsjon:

Grunnet betennelse og ødemer (væskeansamlinger) i tarmoverflaten, kan opptaket av fruktose bli redusert.

• Mat som inneholder store mengder fri fruktose kan dermed bli vanskelig å absorbere. Eks: epler, pærer, jordbær, fersken, moreller, kirsebær, rosiner, plommer.

• Matvarer med like mengder fruktose og glukose absorberes lettere. Eks: ananas, druer, appelsiner, bringebær, blåbær.

• Diverse kunstig søtning kan også forverre situasjonen. F.eks: sukkeralkoholer (xylitol, sorbitol, maltitol, isomalt, lactitol) Matvarer med sukkeralkoholer: Pastiller, halselinser, tyggis, bamsemums, seigmenn etc. Aspartam kan også føre til diarè.

Lokaliseringen av betennelsen er av betydning for opptaket av ulike næringsstoffer, da de tas opp på forskjellige steder!

 

 3. Diarè

• Erstatte væsketap

• Mat som binder: Hvitt brød, pasta, ris, poteter, bananer, kokte gulrøtter, kylling, blåbær.

• Unngå: Koffein, sukkeralkoholer, tørket frukt, store mengder juice, eller nektar, alkohol, store mengder sukker (laktose og fruktose spesielt)

Les mer om kostholdsråd ved diarè her.

4. Luft i magen

• Unngå å svelge luft når du spiser og prater
• Små, regelmessige måltider
• Unngå tyggis, kullsyrevann og sukkeralkoholer
• Unngå store mengder laktose
• Kokte/bakte grønnsaker tolereres bedre enn rå
• Noen kan ha problemer med krydder
• Gassproduserende mat bør unngås: Løk, druer, brokkoli, erter, bønner

For å få individuelt tilpassede kostholdsråd ved innflammatorisk tarmsykdom bør man oppsøke klinisk ernæringssfysiolog.
Kilder:

1. Henanger, Løvik og Lundin. Mat og Medisin, 5.utgave.Oslo 2007

Skrevet av: Siv Hilde Fjeldstad 14.03.201