Hjerte og karsykdom (HKS) er en bred betegnelse på mange sykdommer som inkluderer for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, slag, revmatisk hjertesykdom, hjertesvikt m.m. Sykdommer i hjertet og slag står for flest dødsfall blant begge kjønn og alle etniske grupper. Aterosklerose (åreforkalkning) er den vanligste årsaken til hjertekarsykdom og relatert dødelighet. Åreforkalkning oppstår når kolesterol (LDL kolesterol), kalsium og fibrin avleires i de store og middels store arteriene. Dette plakket kan vokse og gi nedsatt blodtilførsel til viktige deler av kroppen, eller briste slik at det dannes en trombe som tetter igjen blodåren. Dersom plakket befinner seg i arteriene rundt hjertet kan dette føre til oksygenmangel i hjertet (angina), hjerteinfarkt og plutselig død; i hjernearteriene kan det gi slag og forbigående ischemiske angrep; og i den perifere sirkulasjonen kan det gi uregelmessig halting, nedsatt blodtilførsel til lemmer, koldbrann og nekrose. Aterosklerose vil derfor være den underliggende årsaken til mange former for HKS.
Risikofaktorer
Risikofaktorene for HKS kan både være påvirkelige og ikke påvirkelige. De som ikke kan påvirkes inkluderer alder, kjønn og arv. Aterosklerose øker sterkt med økende alder, og det er sannsynlig at en langvarig eksponering for et fettrikt kosthold fra melk og kjøtt fører til en høy konsentrasjon av kolesterol i plasma og kronisk akkumulering av kolesterol i åreveggen. Menn får som regel hjerteinfarkt 10 år før kvinner, men årsaken til dette er uklar. Mange arvelige tilstander, som familiær hyperkolesterolemi og medfødte mutasjoner og egenskaper ved endotelceller, makrofager og blodplater kan også øke risikoen for HKS. Risikofaktorer som vi kan påvirke omfatter:
– Blodmarkører: totale triglyserider, LDL og HDL kolesterol
– Inflammatoriske markører: fibrinogen og CRP
– Livsstil: tobakk, fysisk inaktivitet, dårlig kost, stress, for høyt alkoholinntak
– Relaterte sykdommer: hypertensjon, diabetes, fedme, metabolsk syndrom
Det er ofte kolesterolet, og da LDL kolesterolet som blir fremhevet som farlig for hjerte- karsykdom. For høy kroppsvekt, kolesterol i kosten, samt mettet og transfett vil øke LDL kolesterolet vårt. For å senke LDL kolesterol bør man innta flerumettede fettsyrer, viskøse fiber (fra belgvekster, nøtter, frø, hele korn, grønnsaker og frukt), plantestanoler (stoffer som reduserer opptaket av kolesterol i tarmen; finnes i små mengder i belgvektser, frukt og grønnsaker) og soyaprotein. Vektnedgang vil også senke LDL kolesterolet.
Kostfaktorer ved hjerte- karsykdom
Fett
Hovedkilden til mettet fett er animalsk mat, altså kjøtt og meieriprodukter. Mettet fett øker LDL kolesterolet ved å senke LDL reseptorsyntese og aktivitet, og bør derfor begrenses i kosten.
En kost rik på enumettede fettsyrer, slik som middelhavskosten, har blitt assosiert med lave nivåer av kolesterol i blodet og lav forekomst av hjerte-karsykdom. En middelhavskost inneholder mye olivenolje som er rik på enumettet fett, i tillegg til frukt, rotgrønnsaker, grønne bladgrønnsaker, brød og cerealer, fisk, mat rik på alfa-linolensyre (linfrø og canola), nøtter og frø. Selv om en kost høy på enumettet fett kan senke blodkolesterolet må man fortsatt være obs på det høye innholdet av kalorier.
Transfettsyrer dannes industrielt ved hydrogenering. Dette gjøres for å øke holdbarheten i mat og gjøre margariner fastere. Det anbefales å unngå transfett, og maks innta 1-3 g pr dag av transfett, da denne øker LDL kolesterolet.
Flerumettede fettsyrer er vist å ha en negativ korrelasjon med HKS, altså senker flerumettede fettsyrer kolesterolet. Men å eliminere mettet fett fra kosten er dobbelt så effektivt for å senke kolesterolet, som å øke inntaket av flerumettede fettsyrer. Studier viser at høye inntak av omega-6 fettsyrer kan ha alvorlige effekter på endotelcellene i åreveggen eller stimulere produksjonen av proinflammatoriske cytokiner. Det anbefales derfor en lav ratio av omega-6:omega-3 fettsyrer.
Omega-3 fettsyrene EPA og DHA, er de vanligste og finnes i tran, trankapsler og havfisk. Mange studier viser at å spise fisk senker risikoen for HKS. For den generelle befolkningen anbefales det å spise fisk rik på omega-3 minst 2 ganger i uka (laks, tunfisk, makrell, sardiner), mens for personer som har HKS anbefales det 1 g EPA og DHA kombinert fra enten fisk eller tilskudd. Pasienter med forhøyede triglyserider bør innta 2-4 g EPA og DHA pr dag for å senke triglyseridene effektivt. Omega-3 fettsyrer senker triglyseridnivået ved å hemme VLDL og apo B-100 syntese og ved å senke lipidemi etter et måltid. Alfalinolensyre er en omega-3 fettsyre fra vegetabilier og har en antiinflammatorisk effekt.
Totalt fettinntak er relatert til fedme, som påvirker mange av hovedrisikofaktorene for aterosklerose. I tillegg øker en kost med et høyt fettinntak lipider og kylomikronrester etter et måltid, noe som er assosiert med økt risiko for HKS. Når fettet i kosten reduseres, og erstattes med karbohydrater, påvirkes triglyserider og HDL nivåer. En kost med lavt fettinnhold (< 25 E%) øker triglyseridnivået og senker HDL kolesterolet, men selv om disse endringene er negative så er de ikke assosiert med økt HKS risiko. Dette fordi LDL kolesterolet er lavt hos personer som inntar en kost med lavt fett, og fordi VLDL som produseres er store, triglyseridrike VLDL som ikke er assosiert med risiko.
Kolesterol i kosten øker totalt kolesterol og LDL kolesterol, men i en mindre grad enn mettet fett. Det anbefales å holde seg under 200 mg kolesterol pr dag. Det er store individuelle forskjeller på hvordan kroppen reagerer på kolesterolinntak. Mettet fett og kolesterol har en synergistisk effekt på LDL kolesterol, dvs at de forsterker hverandre. Sammen vil de senke LDL reseptorsyntese og aktivitet, øke VLDL beriket med apo E, øke alle lipoproteiner og senke kylomikronstørrelse. Alt dette er assosiert med risiko for HKS.
Fiber
Fiber senker kolesterolet, og dersom man følger retningslinjene og spiser mye frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn vil det være nok fiber i kosten til å senke kolesterolet. Det er løselig fiber (som finnes i bønner, erter, linser, grønnsaker, frukt, bær og havre) som senker LDL kolesterolet. Uløselig fiber (fra grovt brød, knekkebrød og kornblandinger) har ingen effekt på kolesterolet, men har mange andre gunstige effekter, på for eksempel fordøyelsen.
Antioksidanter
To komponenter som påvirker oksidasjonspotensialet for LDL kolesterol er nivået av linolsyre (flerumettet fettsyre) og tilgjengeligheten av antioksidanter. Vitamin C, E og A (beta-karoten) har antioksidantroller i kroppen.
Stanoler og steroler
Stanoler og steroler hindrer absorpsjonen av kolesterol i kosten. Et inntak på 2-3 g pr dag senker kolesterolet med 9-20 %.
Kost og livsstilsråd for risikoreduksjon for hjerte-karsykdom (AHA 2006)
• Spis en sunn kost
• Oppretthold en sunn kroppsvekt
• Innta anbefalte nivåer av triglyserider, LDL og HDL kolesterol
• Oppretthold et normalt blodtrykk
• Oppretthold et normalt glukosenivå
• Vær fysisk aktiv
• Unngå bruk og utsettelse for tobakksprodukter
Praktiske kostrådstips:
1. Livsstil
– Ha kunnskap om hvor mye kalorier du trenger for å opprettholde en sunn kroppsvekt
– Ha kunnskap om kaloriinnholdet i matvarene du inntar
– Vær oppmerksom på din egen vekt, fysisk aktivitetsnivå og kaloriinntak
– Tilbered og spis mindre porsjoner
– Vær oppmerksom på, og kutt ned på antall timer du bruker foran en skjerm
– Ta med fysisk bevegelse i daglige rutiner
– Unngå røyk og bruk av tobakksholdige produkter
– Ved inntak av alkohol, kun i moderate mengder (1 drink for kvinner, 2 for menn)
2. Matvarevalg og tilberedning
– Bruk næringsdeklarasjonen og ingredienslista når du handler
– Spis ferske, frosne og hermetiske grønnsaker og frukt, uten saus med høyt kaloriinnhold og mye tilsatt salt eller sukker
– Erstatt mat med høyt kaloriinnhold med frukt og grønnsaker
– Øk fiberinntaket ved å spise belgvekster, fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker
– Bruk flytende vegetabilske oljer i stedet for hardt fett
– Begrens mat og drikke med høyt innhold av sukker. Vanlige former for tilsatt sukker er sukrose, glukose, fruktose, maltose, dekstrose, maissirup, konsentrert fruktjuice og honning.
– Velg fullkornsvarianter. Vanlige former for fullkorn er hel hvete, havre/havremel, rug, bygg, mais, brun ris, villris, bokhvete, triticale, bulgur, hirse, quinoa og sorghum
– Velg magre meieriprodukter
– Reduser saltinntaket ved å velge matvarer med mindre salt og minske bruk av ketchup, soyasaus og lignende.
– Bruk magert kjøtt og fjern skinnet fra fjærfe
– Grill, ovnsgrill eller bak fisk, kjøtt og fjærfe
– Inkorporer mye grønnsaker i yndlingsoppskriftene
– Spis frukt og grønnsaker i stedet for å drikke mye juice
For mer informasjon om hjerte-karsykdom, se også:
http://www.fhi.no (tema: hjerte karsykdommer)
http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/mat_og_helse/hjerte__og_karsykdommer_64235
http://www.nasjonalforeningen.no/
Kilder:
1. «Krause’s Food & nutrition Therapy» L. Kathleen Mahan, Sylvia Escott-Stump. 12th Edition
2. «Mat og medisin» Drevon, CA, Blomhoff R, Bjørneboe GE Aa. Høyskoleforlaget, 2007.
Skrevet av: Annette Christin Lund 07.04.10
mathjelpen.no 