Kost ved gallesteinsykdom (kolelitiasis)

Galleblæra ligger rett under leverens høyre lapp. Hovedfunksjonen er å konsentrerer, lagre og skille ut galle, som produseres fra leveren. Gjennom konstentreringsprosessen, blir vann og elektrolytter reabsorbert av galleblæra. Hovedinnholdet i gallen er kolesterol, bilirubin og gallesalter. Bilirubin dannes fra nedbrutte røde blodceller og er pigmentet i gallen. Gallesaltene dannes fra kolesterol i levercellene. Disse er helt essensielle for fordøyelse og absorpsjon av fett, fettløselige vitaminer og noen mineraler. Gallesaltene ekskreres til tynntarmen via galle og reabsorberes til blodet igjen. Dette kalles det enterohepatiske systemet. Det finnes flere forskjellige gallesteinssykdommer, og det er forsket på hvordan kost kan bidra eller redusere forekomsten av disse. Nedenfor følger noen av resultatene som det er kommet fram til.
Energiinntak: Energiinntak er direkte assosiert med gallesteinssykdom, hovedsakelig fordi det bidrar til fedme. Fedme er en risikofaktor for gallestein, særlig ved at det øker kolesterolsyntesen, gallekolesterolsekresjon og supermetning av kolesterol.

Fettsyrer: Mange studier viser en sammenheng mellom inntak av mettet fett og gallestein. Det er også vist at enumettet fett, sammenlignet med mettet fett, kan ha en beskyttende rolle på galleblæresykdom. Det er i tillegg observert at populasjoner som inntar en kost med mye fiskeoljer og omega-3 fettsyrer har en lavere forekomst av kolesterol kolelitiasis. Forskjellige mekanismer kan forklare den hemmende effekten av fiskeolje på gallesteinsdannelse, som at endringer i kolesterolmetabolismen kan redusere gallekolesterolmetningen, reduksjon i kolesterolutfellingen på grunn av endringer i sammensetningen av gallefosfolipider og reduksjon i galle-proteinkonsentrasjon.

Karbohydrater: Raffinert sukker er direkte assosiert med galleblæresykdom. Et høyt inntak av raffinert sukker kan øke risikoen for utviklingen av gallestein. Dette grunnet en høyere syntese av kolesterol i leveren sekundært til en økning i insulinsekresjon. Karbohydrater kan indusere endringer i lipoproteinmetabolismen som gir modifiseringer i gallesammensetningen. Det har blitt estimert at 40 g sukker pr dag dobler risikoen for symptomatisk gallestein.

Fiber: Mange studier viser at uløselige fiber (fra grovt brød og knekkebrød, kornblandinger) er inverst assosiert med galleblæresykdom. Fiber kan beskytte mot gallesteinsdannelse ved å øke tarmtransitt-tiden og redusere dannelsen av sekundære gallesyrer (som deoxycholat), som har blitt assosiert med økt kolesterolmetning i gallen. Men det er viktig å huske på at en kost med lavt innhold av fiber ofte har et høyt innhold av raffinert sukker og/eller fett, og derfor er ikke den uavhengige effekten av fiber på galleblæresykdom så godt analysert.

Vitaminer og mineraler: Det er vist at et økt inntak av vitamin C kan påvirke dannelsen av kolesterolkrystaller positivt, men bare hos kvinner. Dette kan komme av en biologisk interaksjon mellom C vitaminstatus og kjønnshormoner. Det er ikke så mange studier på andre vitaminer og mineraler, men man tror at kalsium beskytter mot gallestein ved at det binder sekundære gallesyrer i tynntarmen, slik at deoxycholat- og kolesterolinnholdet i gallen reduseres.

Alkohol: Mange studer har indikert en redusert risiko for gallesteiner hos personer med moderat alkoholforbruk. Alkohol senker gallekolesterolmetning slik at resultatet blir en reduksjon i dannelse av kolesterolgallestein. Den beskyttende effekten har også blitt forklart med en økt omdannelse av kolesterol til gallesyrer og ved endringer i typen galle som går gjennom den enterohepatiske sirkulasjonen. I tillegg er det blitt vist at en lavt HDL kolesterol konsentrasjon(«det bra kolesterolet vårt») øker risiko for dannelsen av kolesterolsteiner. Derfor kan økt HDL kolesterol i plasma, indusert av moderat alkohol inntak redusere risikoen for galleblæresykdom. Det må her også nevnes at HDL kan økes på andre måter enn ved alkoholinntak, for eksempel ved trening. I kontrast så er alkoholisme en hovedrisikofaktor for utviklingen av levercirrhose (skrumplever), som i seg selv er assosiert med gallestein.

Kaffe: Kaffe påvirker mange prosesseri forhold til lever og galle, som er involvert i dannelsen av kolesterolgallesteiner. Kaffekomponenter stimulerer frifjøring av CCK (cholecystokinin), øker gallesteinsdannelse, hemmer galleblærevæskeabsorpsjon, senker kolesterolkrystallisering i galle og muligens øker intestinal motilitet. Noen stoffer i kaffen kan nedregulere den hepatiske LDL reseptoren. (Gjelder for ca 4 kopper om dagen)

Konklusjon:
Det er åpenbart at energiinntak er relater til fedme og at energilagring er en stor risiko for dannelsen av gallesteiner, særlig gjennom hyperinsulinisme. Av de spesifikke næringsstoffene, er studier enige om at inntak av sukker og mettet fett assosiert med en høyere risiko for gallestein. I tillegg ser det ut til at elementer i en sunn kost, som fiber og moderat alkoholinntak reduserer risikoen for dannelse av kolesterolgallesteiner.

Kilder:
1. A Cuevas; Diet as a Risk Factor for Cholesterol Gallstone Disease. Journal of the American College of Nutrition, (2004) Vol 23, No.3, p.187-196
2. «Krause’s Food & nutrition Therapy» L. Kathleen Mahan, Sylvia Escott-Stump. 12th Edition

Skrevet av: Annette Christin Lund 14.04.2010