Diabetes Mellitus

Diabetes mellitus er en gruppe sykdommer karakterisert av høy konsentrasjon av glukose i blodet på grunn av defekter i insulinsekresjon, insulins virkninger eller begge. Insulin er et hormon som produseres av beta-cellene i bukspyttkjertelen. Dette hormonet er nødvendig for at kroppen skal kunne lagre og bruke glukose. I tillegg til insulindefekt vil det også være unormal metabolisme av karbohydrat, fett og protein, siden insulin har stor innvirkning på metabolismen:

Karbohydrater:
– Insulin senker nedbryting og frigjør glukose fra glykogen i leveren
– Insulin letter omdannelsen av glukose til glykogen, slik at det kan lagres i lever og muskel
– Insulin aktiverer transportsystemet for glukose inn i muskel og fettvev

Protein:
– Insulin hemmer nedbryting av protein og senker dannelsen av nytt glukose
– Insulin stimulerer proteinsyntese
– Insulin senker nivået av aminosyrer i blodet parallelt med nivået av blodglukose

Fett:
– Insulin hemmer lipolyse, forhindrer for stor produksjon av ketoner og ketoacidose
– Insulin letter omdannelsen av pyruvat til frie fettsyrer og stimulerer omdannelsen til fett
– Insulin aktiverer lipoproteinlipase, som er et enzym som bryter ned vanlig fett til fettsyrer og glyserol, og letter transporten av triglyserider inn i fettvev.

Hos personer med diabetes vil enten ikke kroppen respondere på insulin eller produsere insulin. Uten effektivt insulin får man for høyt blodsukker, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner og tidlig død. Dette kan imidlertid forhindres ved kontroll over sykdommen med god hjelp av blant annet riktig kost og mosjon. Det foreligger diabetes når fastende blodsukker er over 7,0 mmol/L i venøst blod, målt to ganger med pålitelig teknikk.

Forskjellige typer diabetes

Det finnes to hovedtyper diabetes; diabetes mellitus type I og diabetes mellitus type II.

Type I diabetes utgjør 5-10 % av alle tilfeller og affekterer hovedsakelig barn og unge voksne. Ved type I diabetes er beta-cellene i bukspyttkjertelen ødelagt, slik at det blir mangel på insulin. Personer med denne sykdommen er derfor avhengig av å få tilført insulin. Dersom de ikke får dette, vil det fører til forhøyet blodsukker, økt urinmengde, vekttap, dehydrering, forstyrrelser i kroppens elektrolytter og ketoacidose (surgjøring av organismen pga. dannelse av ketonlegemer). Type I diabetes oppstår på grunn av genetikk, miljø og autoimmunitet.

Type II diabetes står for 90-95 % av all diagnostisert diabetes, og er den vanligste typen. Den affekterer som oftest personer over 30 år, men sees nå mer og mer blant den yngre befolkningen. Sykdommen kommer langsomt og gradvis over tid, og det er vanlig å ha hatt denne sykdommen en kortere eller lengre periode før den oppdages. Personer med type II diabetes har økt risiko for å utvikle makrovaskulære og mikrovaskulære komplikasjoner. Det er mange risikofaktorer for type II diabetes, som blant annet gener og miljø, diabetes i familien, høy alder, fedme (særlig rundt magen), fysisk inaktivitet, rase og etnisitet. I de fleste tilfeller sees type II diabetes sammen med overvekt. Graden av overvekt varierer, men overvekten finnes ofte sammen med høyt blodtrykk, høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol og tendenser til hjerte-karsykdom; noe som felles betegnes for metabolsk syndrom. I de fleste tilfeller oppstår type II diabetes som et resultat av en kombinasjon av insulinresistans (link til hva dette er: Insulinresistans er når vevet i kroppen har senket sensitivitet eller responderer dårlig på insulin) i tillegg til svikt hos beta-cellene. Personer med type II diabetes har ikke behov for å tilføre insulin, men må passe på å holde blodsukkeret normalt.

 

Komplikasjoner

Alle typer diabetes kan gi alvorlige komplikasjoner, og disse kan deles inn i to grupper: komplikasjoner fra små blodårer og komplikasjoner fra store blodårer. Det er ofte de små blodårene i nyrer, øyne og nerver som påvirkes på grunn av vedvarende høy blodglukose over flere år. Komplikasjoner ved de store årene inkluderer organer som hjerte, hjerne og føtter. Særlig sees aterosklerose (åreforkalkning), og hjerteinfarkt er 2-3 ganger hyppigere hos diabetespasienter.

 

Behandling

Mål for behandling ved diabetes er velvære, fravær av akutte og kroniske komplikasjoner, og normal vekst og utvikling hos barn. Dette kan oppnås ved regulering av blodsukkeret og kontroll over blant annet kolesterol, triglyserider, høyt blodtrykk og overvekt, som alle er faktorer som bidrar til aterosklerose. Blodglukosen reguleres ved hjelp av kostbehandling og mosjon, samt vektreduksjon dersom det foreligger overvekt. En vektreduksjon på bare få kilo vil kunne føre til normalisering av både blodglukose og lipider.

Mosjon øker musklenes insulinfølsomhet i tillegg til å ha mange andre positive effekter: økt fysisk arbeidskapasitet, økt velvære, trivsel, humør, mestringsopplevelse, lettere vektreduksjon og vedlikehold av normal vekt, for å nevne noen. Personer med diabetes kan delta i de aller fleste aktivitetsformer.

En god kost for diabetikere er den samme som for resten av befolkningen: rikelig fiber, erstatning av mettet fett med umettet fett, samt lavt innhold av sukker. Inntaket av fett bør ikke over gå 30 energiprosent, da personer med diabetes type II er mer utsatt for hjerte-karsykdommer enn andre. Reduksjon av fettinntak er samtidig ofte den beste måten å oppnå en vektreduksjon på. En senkning i fettandelen erstattes med økt karbohydratinntak: mye fiberrike og grove matvarer, som frukt og grønnsaker og grove kornprodukter. I tillegg er det viktig med en god måltidsrytme. Små hyppige måltider er bedre enn store og få måltider. En slik måltidsrytme vil forebygge ukontrollert småspising og overspising til måltidene.

Kostråd ved diabetes

• Velg tykke, grove brødskiver
• Vær sparsommelig med pålegget
• Spis mer fisk og fiskemat både til middag og som pålegg
• Spis mer fjærfe til middag og som pålegg
• Ved inntak av kjøtt, velg rene, magre kjøttslag og lette kjøttprodukter
• Velg magre og lette meieriprodukter i moderate mengder
• Spis daglig 3 frukter som pålegg, til måltider, dessert eller kaffemat.
• Bruk olivenolje eller rapsolje i matlaging
• Fløteskvetten og lettrømme spares til spesielle anledninger
• Mandler, valnøtter og peanøtter er god snacks i begrenset mengde (1 neve pr uke)
• Gode måltidsdrikker er skummet/ekstra lettmelk, filterkaffe og te.
• Vann, farris og te er gode tørstedrikker

 

Kilder:
1. «Krause’s Food & nutrition Therapy» L. Kathleen Mahan, Sylvia Escott-Stump. 12th Edition

2. «Mat og medisin» Drevon, CA, Blomhoff R, Bjørneboe GE Aa. Høyskoleforlaget, 2007.

 

Skrevet av: Annette Christin Lund 05.04.2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s