Småbarn og ernæring

Mat for spedbarn

De første seks levemånedene bør spedbarn få morsmelk som eneste næring. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret. Dersom det ikke er mulig å amme eller dersom det er behov for tillegg til morsmelken, bør morsmelkerstatning brukes frem til barnet er 12 måneder gammel.
Det anbefales vitamin D-tilskudd i form av tran, til alle spedbarn fra 4 ukers alder. Barn som ikke får tran, bør få vitamin D-dråper. Anbefalt inntak av vitamin D er 10 mikrogram/dag (5ml tran).

Morsmelk/amming

Morsmelken er den aller beste maten for spedbarnet. I tillegg til å dekke barnets behov for ulike næringsstoffer (unntatt vitamin D), inneholder også morsmelken en rekke stoffer som blant annet beskytter barnet mot ulike infeksjoner, da morsmelken inneholder ulike immunstoffer. Amming er også forbundet med redusert risiko for utvikling av enkelte sykdommer senere i barndommen samt i voksen alder. I tillegg til dette er det holdepunkter for at enkelte stoffer i morsmelk har en positiv effekt på utviklingen av barnets hjerne og nervesystem samt fremmer modning av barnets tarm. Amming vil også fremme god kontakt og nærhet mellom mor og barn.

Sammensetningen av morsmelken varierer fra tidspunkt etter fødsel og fra kvinne til kvinne. Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring de første 6 levemånedene dersom det er mulig. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele første leveår. Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør morsmelkserstatning brukes frem til 12 måneders alder.
Ammende kvinner vil ofte ha god appetitt, da de bruker ekstra energi og næring i forbindelse med melkeproduksjonen. Når en ammer, har en behov for å spise litt mer mat for å tilføre de næringsstoffene som skilles ut i morsmelken. Morsmelkens næringsinnhold varierer i liten grad med morens kosthold, derimot vil fettsyresammensetningen i morsmelken påvirkes av fettsyresammensetningen i morens kosthold. Regelmessig inntak av fet fisk eller tilskudd av tran vil øke mengden av de viktige omega-3-fettsyrene i morsmelken. Morsmelken har et lavt innhold av vitamin D.
«Fem om dagen» gjelder også for ammende, da vannløselige vitaminer, som vitamin C, påvirkes i noe grad av morens kosthold. Denne anbefalingen går ut på at man skal minst spise 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt daglig. En porsjon tilsvarer 100-150 gram.
Når det gjelder utvikling av allergi, er det ikke holdepunkter for å anbefale spesielle kostråd til ammende.
Det kan også finnes ulike stoffer i morsmelken som er uheldig for barnet. Nikotin, koffein, alkohol, narkotiske stoffer samt flere medisiner går over i morsmelken.
Det er naturlig å gå ned i vekt i ammeperioden, men bevisst slanking anbefales ikke, da miljøgifter vil frigjøres fra kroppsfettet og gå over i morsmelken.

Morsmelerstatning

Dersom amming ikke er mulig, eller dersom det er behov for annen melk i tillegg til morsmelken, anbefales det bruk av jernberiket industrifremstilt morsmelkerstatning frem til barnet er 12 måneder gammelt.
Morsmelkerstatningene mangler antistoffett IgA, hvite blodlegemer og andre stoffer som er gunstige for utvikling av barnets immunforsvar, samt hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning av tarmen.

 

Introduksjon av fast føde

Fast føde bør gradvis introduseres når barnet er 6 måneder gammelt, da som tillegg til morsmelken. Dette for å dekke behovet for energi, vitaminer og mineraler (f.eks jern) samt sporstoffer. Fullammede spedbarn har normalt ikke behov for vann eller annen væske enn morsmelk, selv ikke i varmt klima.
Barnet er fysiologisk modent til å innta fast føde fra 4 måneders alder. Noen barn vil kunne ha behov for fast føde før det er 6 måneder, men dette bør da tidligst skje ved 4 måneders alder. Nye matvarer bør introduseres en og en.
Tegn på at barnet trenger tilleggskost før det er 6 måneder er utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv etter hyppige måltider, samt at barnet viser tydelig interesse for annen mat. Det anbefales at de barna som får morsmelk, men som har behov får tilleggskost, får fast føde fremfor morsmelkerstatning fra 4 måneders alder.
Det er viktig at gluten introduseres for barnet gradvis mens barnet fortsatt ammes, i form av grøt og brødmat. Det bør varieres mellom grøt av ulike kornslag.
I annet levehalvår er det viktig at kosten inneholder nok jern. På grunn av dette anbefales, dersom det er behov for annen melk enn morsmelk, bruk at morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 1 års alder. Det anbefales bruk av jernberiket grøt, magert kjøtt, grovt brød og andre jernrike matvarer.
På grunn av fare for spedbarnsbotulisme, frarådes det å gi honning til barn under 1 år.

 

Brødmåltidet  Middagsmåltidet
Når barnet er i stand til å tygge, kan man begynne med brødmat skåret opp i små terninger. Bruk grovt brød med margarin og gjerne jernrikt pålegg (jernberiket brunost, leverpostei, prim, kjøttpålegg). Begrens bruken av søte pålegg. Grovt brød og grove kornvarer er gode jernkilder.  En kan starte med små smaksporsjoner av most potet og grønnsaker, gjerne blandet med morsmelk/morsmelkerstatning. Etter dette kan middagsmaten suppleres med kjøtt, fisk og kylling. Bønner og linser kan også inngå i middagsmåltidet. Tilsett gjerne litt myk plantemargarin eller olje for å øke innholdet an energi og fett i måltidet.

ScanStockPhoto_image_357371.jpg

Foto: Scanstockphoto

Skjemaet under gir en orientering om når barn vanligvis kan begynne med forskjellige matvarer.

 Alder  Konsistens  Matvare
0 mnd Flytende mat Morsmelk, ev. morsmelkerstatning.
1 mnd Flytende mat Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd
6 mnd Fint moset mat Poteter, grønnsaker, grøt med morsmelk/morsmelkerstatning.
Fra 6-9 mnd Økende grovhet på maten Finmoset kjøtt/fisk, frukt, bær, og brød i små biter.
Fra 9-12 mnd Grovt moset/ finkuttet mat Mat som krever litt tygging. Grovt brød i noe større biter. Fra 10 måneders alder kan noe kumelk brukes i matlaging og noe yoghurt/ syrnet melk brukes.
Over 12 mnd Vanlig oppdelt mat Samme mat som familien, men uten for mye salt. Kumelk, magre typer anbefales.

 

9-12 måneders alder

Det anbefales at barnet ammes gjennom hele sitt første leveår, og gjerne lengre. Dersom barnet ikke får morsmelk, eller dersom det er behov for annen melk i tillegg til morsmelken, anbefales det å gi morsmelkerstatning til barnet er 12 måneder.

Det er viktig at tilleggskosten som gis ved siden av morsmelken/morsmelkerstatninger er jernrik. I den perioden blir brødmåltidene stadig viktigere i barnets kosthold. Når det serveres middagsmat, bør maten være delt opp i små biter. I tillegg er det viktig å tenke på at maten skal være gjennomkokt for å gjøre det enklest mulig for barnet å spise. Stekt mat er vanskeligere å tygge en kokt mat.

Kumelk

Det anbefales at introduksjon av kumelk som drikke ikke skjer før 12 måneders alder. derimot kan små mengder kumelk brukes i matlaging fra 10 måneders alder. Kunmelk inneholder lite jern, og bruk av kumelk mens barnet er spedbarn kan øke risikoen for jernmangelanemi ved at jernrike matvarer fortrenges fra kostholdet. Fra 10 måneders alder kan barnet også få yoghurt og syrnet melk. Fra ett års alder anbefales det bruk av lett-, ekstra lett- eller skummet melk dersom normal vekstutvikling

Fra ett års alder

Barnet bør få tilbud om minst 4 hovedmåltider i løpet av dagen. Hvis barnet er sultent mellom hovedmåltidene skal de gis mellommåltider, som for eksempel frukt og grønnsaker. Man bør prøve å venne barnet til å spise grovt brød fremfor lyst og mellomgrovt brød, da det grove brødet inneholder mer fiber, jern og B-vitaminer. Knekkebrød og ulike kornblandinger er gode alternativer til brødmåltidene. Bruk myk plantemargarin på brødskiven. Varier med ulike påleggstyper, som for eksempel leverpostei, prim, kokt skinke, hvit ost, jernberiket brunost eller prim.

Når det gjelder middagsmåltidet bør 1/3 bestå av proteinrik mat, som for eksempel kjøtt, fisk eller kylling, 1/3 av grønnsaker og 1/3 med for eksempel poteter, ris eller pasta. Barnet vil nå lettere kunne tygge stekt mat. Bruk olje eller myk plantemargarin til steking av kjøtt, fisk og kylling.
Det anbefales at barn får 5 porsjoner med frukt og grønnsaker daglig. Dette inkluderer poteter, juice og bær. En barneporsjon kan i denne sammenhengen være et halvt eple, en halv banan, en tredels gulrot, en mandarin eller en neve druer.
Vann anbefales som tørstedrikk. Barnet kan få melk eller juice til brødmåltidene. Begrens bruken saft, brus og nektar, da disse inneholder mye sukker og samtidig lite av andre næringsstoffer. Kunstig søtet saft og brus anbefales ikke brukt til små barn.

 

Kilder:

1. Blomhoff R, Botten G, Bærug A, Saugstad OD, Bjørneboe G-EAa. Statens ernæringsråds anbefalinger for spedbarnsernæring,Oslo: Statens ernæringsråd, 1993

2. Brosjyre: Anbefalinger for spedbarnsernæring – Til helsepersonell Helsedirektoratet, Postboks 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

3. Brosjyre: Mat for spedbarn Helsedirektoratet, Postboks 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

 

Skrevet av: Maren Skarvøy 08.04.2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s