Ukens spørsmål


”Når kroppen er i vekst så trenger den næring, men hva skjer om man spiser mye sukker? Med unntak av å legge på seg, hvordan er det for organer og beinmasse/muskelmasse å få mye sukker, kontra om man får et kosthold basert på sunnere råvarer?”


Sukker, i form av sukrose, er et karbohydrat, og karbohydratenes hovedfunksjon er som energikilde i kroppen for opprettholdelse av alle funksjoner kroppen har, det være seg å løfte en arm, hjelpe næringsstoff over tarmveggen eller frakte et ferdig foldet protein fra innsiden til utsiden av en celle. Glukose er det foretrukne karbohydratet i kroppen og finnes i mye av maten vi spiser, f.eks. i sukkeret i en cola, men også som stivelse i en potet. Karbohydratene deles inn i 3 hovedgrupper: sukker, stivelse og kostfiber.

Alle karbohydratene, utenom kostfibrene, er lett fordøyelig og gir rask energi. Hvor raskt karbohydratene brytes ned til glukose i tarmen uttrykkes som glykemisk indeks og sier noe om hvor raskt karbohydratene får blodsukkeret til å stige. Når blodsukkeret stiger vil insulin skilles ut og kroppens celler vil ta opp glukosen og bruke den som energi. Ved overskudd av glukose kan kroppen lagre glukosen som glykogen i muskel og lever, eller omdannes til fett og lagres i fettcellene. I situasjoner der man sulter/faster eller trener hardt vil kroppen kunne bruke disse lagrene for å lage glukose igjen slik at blodsukkeret ikke faller for lavt og cellene går tom for energi. Dette er lurt for glukose er livsnødvendig for flere typer vev i kroppen som ikke kan bruke andre næringsstoffer som energi f.eks. røde blodceller og hjernen.

5556815064_bee713ecbd_o.jpg

Kilde: Andrei Niemimäki

Overskudd av sukker i kroppen kan føre til overvekt, men man vet ikke sikkert om det er bare sukkeret som har skylda. Man legger på seg fordi det er en ubalanse i energiforbruk og energitilførsel til kroppen. Det betyr enkelt sagt at man blir overvektig av å spise for mye energi og bruke for lite av den i form av aktivitet, uavhengig av om denne energien kommer fra karbohydrater, fett eller proteiner.

Karbohydrater er viktige for kroppen som en helhet og for å opprettholde et godt funksjonelt nivå. Det er typen karbohydrat man burde tenke på. Frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, poteter, brun ris osv. er gode kilder til karbohydrat, fordi de inneholder fiber, vitaminer og mineraler i tillegg. Det er når store mengder av karbohydratinntaket kommer i form av tilsatt sukker, eller raffinert sukker om du vil, at det begynner å bli problematisk. Dette er f.eks. sukker man finner i sukkerholdig drikke, godteri, loff og kaker. Disse karbohydratene omtales gjerne som raske karbohydrater fordi kroppen er veldig kjapp med å bryte det ned, og derfor vil både blodsukkeret og insulin-utskillelsen skyte i været. Denne voldsomme svingningen i blodsukkeret takler en ung og frisk kropp relativt greit, men det kan by på problemer over tid.

Det oppstår i hovedsak to problemer når kostholdet består av mye raffinerte karbohydrater. Det første problemet er belastningen av de store svingningene i blodsukkeret. Disse svingningene kan øke inflammasjonen i kroppen, noe som ikke nødvendigvis merkes av individet, men kan bidra til livsstilsykdommer over tid. Det påfølgende fallet i blodsukkeret kan bidra til større appetitt, som dermed kan føre til vektoppgang. Det finnes også en del forskning som tyder på at høye blodsukker-topper, med påfølgende insulin-topper, kan skade benvevet. Det andre problemet er at et kosthold med mye raffinerte karbohydrater ofte består av matvarer som er fattig på fiber, vitaminer og mineraler, og ofte rik på mettede fettsyrer. Kvaliteten på kostholdet blir dermed helhetlig dårlig. En ung kropp i vekst er avhengig av god ernæring for å utvikle muskler og skjelett, og holde seg frisk og rask. Dette innebærer å spise frukt og grønt, grove kornprodukter, nøtter og belgfrukter, fisk, magert kjøtt og magre meieriprodukter. Et kosthold basert på myndighetenes anbefalinger vil dekke kroppens behov for vitaminer og mineraler, i tillegg til en god fordeling av protein, fett og karbohydrat. Det anbefales at tilsatt sukker utgjør mindre enn 10E% av inntaket,  noe som tilsvarer 50 g ved et kosthold på 2000 kcal. En gang i blant kan man selvsagt spise mer en dette, problemet kommer når en gang i blant blir det samme som de fleste dager.

Skrevet av Ronja D. Klausen og Karoline Alvik

Kilder:

Helsedirektoratet

Nordic Nutrition Recommendations 2012

Nyttige artikler:

Esposito K et al. Inflammatory Cytokine Concentrations Are Acutely Increased by Hyperglycemia in Humans

Giugliano D et al. The effects of diet on inflammation: emphasis on the metabolic syndrome.

Malik VS et al. Intake of sugar-sweetened beverages and weight gain: a systematic review

Nguyen NU et al. Effects of i.v. insulin bolus on urinary calcium and oxalate excretion in healthy subjects.

Rodríguez LA et al. Added sugar intake and metabolic syndrome in US adolescents: cross-sectional analysis of the National Health and Nutrition Examination Survey 2005-2012.

Tsanzi E et al. Effect of consuming different caloric sweeteners on bone health and possible mechanisms.

Photo: Andrei Niemimäki – no changes, license

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s