Poteter og livsstilssykdommer: en systematisk oversiktsartikkel

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden.

Vitenskaplig-artikkel---forfatterbilde-Martina-Lovise-Hagen

Fotokilde: Martina Lovise L. Hagen

Sammendrag

Bakgrunn: Poteten er blant annet en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, og er en viktig matplante på verdensbasis. Potetkonsumet har imidlertid gått ned de siste tiår, og potet er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om å innta minst tre porsjoner grønnsaker hver dag.
Metode: Denne oversiktsartikkelen oppsummerer tilgjengelig vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og risikoen for følgende livsstilssykdommer: hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.
Resultat: Fem studier fant økt risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak, fem studier fant ingen sammenheng, mens fire studier hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier fant redusert risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak.
Konklusjon: Det er behov for flere epidemiologiske studier og kontrollerte intervensjoner for å kunne si noe om mulige effekter av potetinntak på risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.

 

Introduksjon

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden (1). Poteten kom til Europa på 1550-tallet og nådde Norge rundt 1750 (1). Dyrkningen av potet økte i Norge frem til 1950, bare avbrutt av en periode mellom 1840 og 1860 hvor poteten fikk konkurranse fra billig korn, import av utenlandske poteter, samt problemer med potettørråte (1). Fra 1950 har det vært en markant reduksjon i dyrkingen og konsum av poteter i Norge (2, 3).

Inntaket av uprosesserte poteter var per person på 92,5 kg/år i årene 1953-1955, 62,5 kg/år i 1979, mens det i 2012 var redusert til 27,5 kg/år (3). Konsumet av potetprodukter, som pommes frites og potetgull, har derimot økt betraktelig, fra et konsum per person på 11,5 kg/år i 1979, til 28,1 kg/år i 2012 (3). Til tross for at potetkonsumet er redusert, og potet ofte erstattes av pasta og ris, er kokt potet fremdeles det vanligste middagstilbehøret i Norge (4). Data fra Norkost 3 viste at gjennomsnittinntaket av poteter per dag var på 83 gram for menn og 50 gram for kvinner (5).

På verdensbasis er poteten den tredje viktigste matplanten for mennesker, etter ris og hvete (6). Også i USA har inntaket av ferske poteter sunket de siste tiår, fra 36,7 kg/år i 1960 til 19 kg/år i årene 2000 til 2010. Prosesserte potetprodukter utgjorde 64 % av potetforbruket i USA i årene fra 2000 til 2010, sammenlignet med 35 % i 1960 (7, 8). Denne endringen er en del av utviklingen av et kostmønster kalt “western dietary pattern”, som karakteriseres av rødt og prosessert kjøtt, pommes frites og raffinerte karbohydrater og som forbindes med ugunstige helseeffekter som økt fedme, hjertesykdom, kreft og total dødelighet (9).

Poteter er forholdsvis næringsrike og har høyere innhold av kostfiber, mineraler og sporstoffer enn  polert ris og vanlig pasta (4). Siden vi spiser mye potet, utgjør den en god kilde til kostfiber og stivelse. I tillegg bidrar poteten med vitamin C, kalium, vitamin B6, kobber, fosfor og magnesium (1, 5, 10). Potet bidrar også til inntaket av jern (11). Proteinkvaliteten er høy og poteter kan dekke behovet for essensielle aminosyrer (1).

Kostfiber har en positiv effekt på helsen, og kan bidra til å redusere risikoen for kreft (4, 12). Poteter er den fjerde viktigste kilden til kostfiber i Norge (5, 13). Poteter inneholder også glykoalkaloider, og noen studier indikerer at glykoalkaloider fra poteter kan ha antikarsinogene effekter (14, 15). Innholdet av antioksidanter er lavt i de potetsortene som vanligvis spises i Norge (16, 17).

Poteten blir hovedsakelig kategorisert som en matvare med høy glykemisk indeks (GI) (18). En studie fra England som testet glykemisk respons av åtte potetsorter, fant at halvparten av potetsortene hadde verdier kategorisert som høy GI (GI ≥70) og halvparten medium GI (GI 56-69) (19). Karbohydratene i mat med høy GI blir raskt absorbert som glukose. Et inntak av slike karbohydrater over lengre tid kan øke risikoen for type 2 diabetes (20). Mat med lav GI kan på den andre siden spille en rolle i forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (19).

Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2 er multifaktorielle sykdommer, der både genetiske og miljømessige faktorer, inkludert kosthold, kan påvirke utviklingen av sykdom (21). Prevalensen av sykdommene påvirker dagens helsesituasjon, både i Norge og på verdensbasis. WHO har rapportert at ikke-smittsomme sykdommer tar 38 millioner liv hvert år, og at de fire største er hjerte- og karsykdom, kreft, kroniske respirasjonssykdommer og diabetes (22). Ved å følge Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet vil det kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og diabetes type 2 (23). Helsedirektoratet anbefaler å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Poteter er imidlertid ikke inkludert i anbefalingene “5 om dagen”.

Denne oversiktsartikkelen har som formål å undersøke om potetinntak er assosiert med redusert risiko for store livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og/eller diabetes type 2, og dermed om det er vitenskapelig grunnlag for å inkludere poteter som en del av “5 om dagen”.

Metoder

De inkluderte artiklene ble funnet i databasen PubMed, fra perioden 22.09.2015 til 18.10.2015, ved følgende systematiske søk: “potatoes cardiovascular disease”, “potatoes cancer” og “potatoes diabetes”. På grunn av få relevante studier tilgjengelig, ble det ikke satt noen begrensinger for publikasjonsdato ved det første og siste søk. Søket “potatoes cancer” gav imidlertid flere resultater, og artikler publisert tidligere enn år 2000 ble ekskludert.

Søkene i PubMed resulterte i 139 artikler om “potatoes cardiovascular disease, 206 om “potatoes cancer” og 146 artikler om “potatoes diabetes”, som resulterte i inklusjon av henholdsvis fire, ni og fire artikler etter påfølgende lesing av artiklenes sammendrag. Inklusjonskriteriene var at artiklene tok for seg sammenhengen mellom inntak av potet som en individuell matvare, og risiko for hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2.

De fleste studiene som ikke oppfylte inklusjonskritereiene var studier på cellenivå. De fleste humanstudiene som ikke ble inkludert så på sammenhenger mellom kostmønster og helseutfall, hvorav potetens effekt i kostmønsteret ikke ble identifisert.

De 17 inkluderte studiene hadde ulike design, og dermed ulike effektestimat; relativ risiko, insidensrate-ratio og odds-ratio. Videre i denne artikkelen er signifikante sammenhenger mellom potetinntak og utfall definert som økt eller redusert risiko for sykdom, uavhengig av effektestimat.


Resultater

Poteter og hjerte- og karsykdom

Totalt fire studier har sett på sammenhengen mellom potetinntak og hjerte- og karsykdom. Studiene og resultatene er presentert i tabell 1. En kasus-kontrollstudie fra Oliveira og kolleger fant at høyere inntak av poteter var forbundet med høyere risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (24). En tverrsnittstudie fra Iran fant en positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag, som imidlertid forsvant etter justering for annet kostinntak (25). To prospektive kohortstudier av Joshipura og kolleger konkluderte med at inntak av poteter ikke gav noen effekt, verken på ischemisk slag eller på koronar hjertesykdom (26, 27).

Tabell 1. Artikler inkludert fra søket “potatoes cardiovascular disease”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie-

design

Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Oliveira et al. Adherence to the Southern European Atlantic Diet and occurrence of nonfatal acute myocardial infarction (2010) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (OR: 1,33; 95 % KI: 1,10 – 1,61).
Khosravi-Boroujeni et al. A case-control study on potato consumption and risk of stroke in central Iran (2013) Tverrsnitt Kokt potet, pommes frittes og potetgull Ingen effekt på risiko for slag (OR: 1,3; 95% KI: 0,6 – 3,0).*
Joshipura et al. Fruit and vegetable intake in relation to risk of ischemic stroke (1999) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for ischemisk slag (RR: 1,18; 95% KI: 0,90 – 1,54).
Joshipura et al. The effect of fruit and vegetable intake on risk for coronary heart disease (2001) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for CHD (RR: 1,15; 95% KI: 0,78 – 1,70).

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. CHD = koronar hjertesykdom.  *Den positive assosiasjonen mellom potetinntak og risiko for AMI (OR: 1,9; 95% CI: 1,0 – 3,6) forsvant etter justering for kostinntak (grønnsaker, frukt, sukkerrike drikker, korn, kjøtt, hydrogenerte og ikke-hydrogenerte vegetabilske oljer, belgvekster, fettfattige- og fettrike meieriprodukter).

Poteter og kreft

Studiene som så på sammenhenger mellom potetinntak og kreft er presentert i tabell 2. To kasus-kontrollstudier fant positive sammenhenger mellom potetinntak og kreft <!– [if supportFields]>ADDIN EN.CITE ADDIN EN.CITE.DATA <![if gte mso 9]> (28, 29). Polesel og kolleger fant at potetinntak var forbundet med høyere risiko for pankreaskreft (28), mens Bravi og kolleger fant en økning i risiko for oral- og faryngalkreft ved økt inntak av poteter(29).

Fire studier hadde blandede resultater innad i studiene, avhengig av populasjonene som ble studert (30-33). En kasus-kontrollstudie av De Stefani og kolleger fant at inntak av poteter var forbundet med økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (30). Williams og kollegers kasus-kontrollstudie fant at inntak av hvite poteter var signifikant forbundet med økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA, men ikke blant Afro-Amerikanere(31). Hansen og kollegers kohortstudie viste en redusert risiko for kolonkreft ved økende inntak av potetfiber blant menn, men en økt risiko blant kvinner (32). Videre fant Deneo-Pellegrini og kolleger at potetinntak hadde en beskyttende effekt på rektalkreft blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (33). De fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for kolonkreft (33).

Hansen og kollegers kohortstudie viste ingen sammenheng mellom potetinntak og magekreft (34), mens to kasus-kontrollstudier fant at potetinntak var forbundet med redusert risiko for blærekreft (35, 36).

Tabell 2. Artikler inkludert fra søket “potatoes cancer”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- design Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Polesel
et al.
Dietary habits and risk of pancreatic cancer: an Italian case-control study (2010) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for pankreaskreft (OR: 1,73; 95% KI: 1,08 – 2,77).
Bravi et al. Foods, nutrients and the risk of oral and pharyngeal cancer (2012) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for oral- og faryngalkreft (OR: 1,85; 95% KI: 1,19 – 2,86).
De Stefani et al. Dietary patterns and risk of gastric cancer: a case-control study in Uruguay (2004) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner (OR: 2,85; 95% KI: 1,37 – 5,90), ikke assosiert med risiko blant menn (OR: 1,30; 95% KI: 0,82 – 2,05).
Williams et al. Dietary patterns, food groups, and rectal cancer risk in Whites and African-Americans (2009) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA (OR: 2,55; 95% KI: 1,74 – 3,73).

Ikke forbundet med risiko for rektalkreft blant Afro-Amerikanere i USA (OR 0,97; 95% KI: 0,42 – 2,26).

Hansen
et al.
Intake of dietary fiber, especially from cereal foods, is associated with lower incidence of colon cancer in the HELGA cohort (2012) Kohort Ikke spesifisert Økt risiko for kolonkreft blant kvinner (IRR: 1,59; 95% KI: 1,12 – 2,26).

Redusert risiko for kolonkreft blant menn (IRR: 0,65; 95% KI: 0,47 – 0,92).

Deneo-Pellegrini et al. Plant foods and differences between colon and rectal cancers (2002) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for kolonkreft (OR: 0,9; 95% KI: 0,8 – 1,1).

Redusert risiko for rektalkreft blant kvinner (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,8), ingen sammenheng blant menn (OR: 0,8; 95% KI: 0,5 – 1,3).

Ngoan
et al.
Dietary factors and stomach cancer mortality (2002) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for magekreft (RR: 0,5; 95% KI: 0,2 – 1,5).*
Balbi

et al.

Foods and risk of bladder cancer: a case-control study in Uruguay (2001) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,38; 95% KI: 0,23 – 0,64).
Isa et al. Dietary consumption and diet diversity and risk of developing bladder cancer: results from the South and East China case-control study (2013) Kasus-kontroll Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,9).

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. IRR = insidens rate ratioer. RR =relativ risiko. *RR for potetinntak alene var ikke oppgitt (selv om det ble individuelt testet), dermed er RR for gruppen “poteter, søtpoteter og taros” oppgitt.

Poteter og diabetes

Fire artikler ble inkludert fra søket “potatoes diabetes”. Resultatene er presentert i tabell 3. Én kohortstudie fra USA (37) og én tverrsnittstudie fra Iran (38) fant begge økt risiko for diabetes type 2 ved økt potetinntak, førstnevnte kun hos de med KMI over 30. Liu og kollegers kohortstudie fant ingen signifikant sammenheng (39), mens Villegas og kolleger fant at potetinntak var forbundet med lavere risiko for diabetes type 2 blant kinesiske kvinner (40).

Tabell 3. Artikler inkludert fra søket “potatoes diabetes”.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- design Studiets definisjon av potetkategorien Resultater knyttet til potetinntak
Halton et al. Potato and french fry consumption and risk of type 2 diabetes in women (2006) Kohort Bakt potet og potetmos Økt risiko for diabetes type 2 (RR: 1,22; 95% KI: 1,06 – 1,41).
Khosravi-Boroujeni
et al.
Potato consumption and cardiovascular disease risk factors among Iranian population (2012) Tverrsnitt Kokt potet Økt risiko for diabetes type 2 (OR: 1,38; 95% KI: 1,14 – 1,67).
Liu et al. A prospective study of fruit and vegetable intake and the risk of type 2 diabetes in women (2004) Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for diabetes type 2 (RR: 1,02; 95% KI: 0,86 – 1,22).
Villegas et al. Prospective study of dietary carbohydrates, glycemic index, glycemic load, and incidence of type 2 diabetes mellitus in middle-aged Chinese women (2007) Kohort Ikke spesifisert Redusert risiko for diabetes type 2 (RR: 0,72)*.

OR = odds ratio. KI = konfidensintervall. RR = relativ risiko. *Informasjon om 95 % KI var ikke oppgitt.


Diskusjon

Inntak av potet og risiko for hjerte- og karsykdom

Resultatene fra studiene som så på potensielle helseeffekter av potetinntak på hjerte- og karsykdom var sprikende og det er derfor vanskelig å nå en klar konklusjon. Ingen av studiene som undersøkte potetinntak og risiko for hjerneslag fant en sammenheng (25, 26). Studien fra Iran indikerte imidlertid en økt risiko etter justering for alder, kjønn, energiinntak, diabetes, hypertensjon, fysisk aktivitet og røyking, men ved videre justering for kostfaktorer (grønnsaker, frukt, korn, kjøtt, sukkerrike drikkevarer, vegetabilske oljer og meieriprodukter) forsvant sammenhengen. Forskerne argumenterte med at det ikke var overraskende at sammenhengen forsvant etter justering for kostfaktorer, da poteter, i tillegg til å bestå av karbohydrater og ha høy GI, inneholder andre næringsstoffer som kan nøytralisere effekten på risiko for slag (25). Videre justering for kroppsmasseindeks (KMI) viste økt risiko for slag blant individer i tredje kvartil (men ikke i fjerde) av potetinntak, sammenlignet med individer i laveste kvartil (25). Den andre artikkelen fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag etter justering for totalt energiinntak, familiehistorie av hjerteinfarkt, hypertensjon og KMI. Det ble ikke justert for kostfaktorer (26).

Inntak av potet og risiko for kreft

Studier som totalt så på seks forskjellige krefttyper ble inkludert i denne oversiktsartikkelen, og resultatene var sprikende. Det viktig å huske på at forskjellige krefttyper har ulike risikofaktorer og at forekomsten av de ulike krefttypene varierer mellom land (41, 42). To av studiene, én fra Uruguay (35) og én fra Kina (36), fant begge at inntak av poteter var assosiert med redusert risiko for blærekreft. Disse to studiene var de eneste som pekte i samme retning for samme krefttype. To studier så på kreft i magesekken, hvorav De Stefani og kolleger fant en økt risiko ved inntak av poteter, mens Ngoan og kolleger ikke fant noen sammenheng (30, 34). Sistnevnte studie var en av få som justerte for inntak av bearbeidet kjøtt, i tillegg til at de justerte for inntak av matolje, som er to konfunderende faktorer som i studien gav økt risiko for kreft i magesekken (34). De Stefani og kolleger justerte kun for totalt energiinntak (30). Det var også sprikende resultater for kolon- og rektalkreft, både mellom studiene og innad i hver av de tre studiene (31-33).  Polesel og Bravi fant positive sammenhenger mellom potetinntak og risiko for henholdsvis pankreaskreft (28) og faryngalkreft (29), men kun førstnevnte justerte for inntak av rødt kjøtt.

Inntak av potet og risiko for diabetes type 2

Studien om potetinntak og diabetes type 2 blant kinesiske kvinner viste en redusert risiko for diabetes da de sammenlignet høyeste med laveste kvartil av inntak. Villegas og kolleger viste imidlertid ikke hvor høyt og hvor lavt inntaket i kvartilene var (40). Kinesiske kvinner spiser mye mindre poteter enn folk i USA, hvor studien fra Halton et al. ble utført. Halton og kolleger konkluderte med at potetinntak økte risikoen for diabetes type 2 hos de med KMI over 30 (37). I den kinesiske studien fant de at risinntak var positivt forbundet med risiko for diabetes type 2, også etter stratifisering med KMI. Felles for studiene er at begge fant en positiv sammenheng mellom en matvare med høy GI, som blir hyppig konsumert i studiepopulasjonen, og risiko for diabetes type 2 (37, 40). Tverrsnittstudien av Khosravi-Boroujeni og kolleger, en av de få studiene inkludert som hadde som hovedfokus å se på inntak av kokte poteter, fant også økt risiko for diabetes type 2 (38). Potetinntak var delt inn to kategorier, med inntak mer eller mindre enn én gang i uken. Inntak mer enn én gang i uken var positivt relatert til postprandial glukose, liv-hofte-ratio og risiko for diabetes, mens det var negativt forbundet med vekt og KMI. De fant også at de som spiste kokt potet mer enn én gang i uken hadde høyere inntak av matolje, korn, grønnsaker, kjøtt, ris og brød. De justerte for konfunderende variabler som KMI og kostinntak, men ikke for totalt energiinntak, en konfunderende faktor det er viktig å justere for i studier om diabetes (38). De to studiene som viste positiv sammenheng var de eneste inkluderte studiene som med sikkerhet ikke inkluderte pommes frites og potetgull i deres potetkategori (37, 38). Det er likevel verdt å merke seg at potetkategorien i studien av Halton et al. bestod av bakt potet og potetmos, uten at potetmos var videre spesifisert. Potetmos kan lages av både ferske poteter og pulverpakker, og kan inneholde en del mettet fett, avhengig av hva som er tilsatt. Villegas og kolleger spesifiserte ikke potetkategorien, men understreket at tilberedningsmetoden i deres utvalg var forskjellig fra metoder i vestlige populasjoner, hvor poteter ofte blir spist stekt og med mye fett. På grunnlag av dette kan man anta at det kinesiske utvalget hovedsakelig spiste kokt potet (40). Liu og kolleger fant ingen positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for diabetes type 2 etter videre justering for alkoholbruk, KMI, trening, historie med hypertensjon, historie med høyt kolesterol, og familiehistorie av diabetes (39). Det var få artikler å inkludere på dette temaet og resultatene var inkonsistente. Mer forskning er nødvendig for å konkludere om inntak av potet påvirker risiko for diabetes type 2.

Begrensninger

Populasjonene i de inkluderte studiene varierte mye. Dette kunne ha vært en styrke dersom resultatene var entydige, noe de imidlertid ikke er. Fem studier hadde deltakere fra USA (26, 27, 31, 37, 39), tre fra Uruguay (30, 33, 35), to fra Kina (36, 40) og Iran (25, 38), mens i de resterende studiene var utvalget fra Portugal (24), Italia (28), Sveits (29), Skandinavia (32) og Japan (34). Sett i et norsk perspektiv er de inkluderte studiene sannsynligvis lite representative når det gjelder helseeffekter av potetinntak i Norge, da kun én av studiene var fra Skandinavia. Forskjellige land har forskjellige kostmønstre, ulike potetråvarer, og forbruket av poteter er ulikt, både med tanke på kvalitet og kvantitet. I Kina er for eksempel ris hyppig konsumert, mens poteter blir spist som en grønnsak (40). I undersøkelsen fra Kina ble det i gjennomsnitt spist 8.1 g potet/dag/person, noe som gjorde at poteten bidro med 0,6 % av daglig GI, mens ris ble spist daglig i en mengde på 250 g, og bidro med 73,9 % av daglig GI (40). I Iran spiser de store mengder poteter, men som hovedrett og ikke som tilbehør (38). Disse landende, i tillegg til Japan, har kostmønstre som ikke samsvarer med det norske, og resultatene fra de studiene vil dermed ikke være representative for en norsk populasjon.

Én svakhet i mange av studiene er at de ikke presiserer potetkategorien, hvilket gjør det usikkert om kun ubearbeidet potet, som kokt og bakt ble inkludert, eller om potetprodukter som pommes frites og potetgull også ble inkludert under benevnelsen “potet”.  Dette er uheldig da det er avgjørende for tolkningen av resultatene. Potetprodukter som pommes frites og potetgull kan inneholde mye mettet fett og ha et høyt saltinnhold (43, 44). Mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, og saltinntak er relatert til økt risiko for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kreft i magesekken (4). I tillegg er det i noen varmebehandlede produkter funnet akrylamid (45, 46), et mulig karsinogen da det er vist å øke risiko for flere krefttyper i studier på gnagere (45). Poteter og potetprodukter bør derfor behandles som separate kostfaktorer i studier av matvarers helsepåvirkning. Kun fire av de 17 inkluderte studiene spesifiserte potetinntaket. Halton og kolleger skilte mellom potet og pommes frites (37), Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) studerte effekten av kokt potet (38), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2013) og Oliveira og kolleger inkluderte alt av poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i sin potetkategori (24, 25).

De inkluderte studiene hadde ulike definisjoner på høyt og lavt potetinntak, og brukte ulike metoder for sammenligning. Studien fra Polesel og kolleger sammenlignet for eksempel potetinntak i kvartiler, der inntaket i høyeste kvartil var en median på tre porsjoner per uke (28). Oliveria og kolleger sammenlignet inntak over mot inntak under medianen, som var på 93 g/dag (24), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) sammenlignet inntak mer enn én gang i uken mot inntak mindre enn én gang i uken (38).

De inkluderte studiene hadde et bredt spekter av ulike forskningsmål, noe som igjen bidrar til et bredt spekter av justeringer for konfunderende faktorer. Ulike justeringer påvirker resultatet forskjellig. Poteter blir ofte spist sammen med fisk eller kjøtt (4). Rødt og prosessert kjøtt øker risiko for flere krefttyper (4). Dette er viktig å justere for, men kun syv artikler gjorde det (25, 28, 32-35, 38). Halton og kolleger justerte ikke for inntak av rødt kjøtt, men justerte i stedet for transfett og ratioen mellom flerumettet og mettet fett (37). I tillegg kan bruk av ulike verktøy for registrering av kosthold i studiene, både med tanke på matvarer inkludert i frekvensspørreskjemaene og hvordan informasjonen ble samlet, ha påvirket resultatene.

Systematiske søk etter relevante artikler ble kun utført i databasen PubMed. Søk i andre databaser kunne ha resultert i inklusjon av flere artikler. Søket i PubMed resulterte i inklusjon av åtte kasus-kontrollstudier, syv kohortstudier og to tverrsnittstudier. Disse studietypene har alle sine begrensninger, spesielt tverrsnittstudier som ikke er egnet til å si noe om kausalitet. Den ene av de to studiene som så på effekt av kokt potet var av typen tverrsnittstudier (38). Ved kohortstudier måles eksponering før sykdommen og det er minimalt med seleksjonsskjevhet, noe som gjør kohortstudiene av de inkluderte studiene best egnet til å indikere kausalitet. Halton et al. var den andre av studiene som ekskluderte potetprodukter, og var av typen kohortstudier (37). Det mest ønskelige hadde vært å se på randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier, men ingen slike studier ser ut til å ha blitt gjort vedrørende poteters helseeffekter. Det ble imidlertid funnet én kontrollert studie av Vinson og kolleger som systematisk testet poteters effekt på deltakere i en overkrysningsstudie. De fant at da subjektene ble gitt seks til åtte poteter to ganger daglig, eller ingen poteter i det hele tatt (i en periode på fire uker, og motsatt regime over like lang tid), forårsaket potetinntak en økning av antioksidantkapasiteten i plasma og urin og redusert diastolisk blodtrykk hos de hypertensive deltakerne (47). Potetene som ble brukt i forsøket var imidlertid antioksidantrike poteter (“purple fleshed”), og er derfor ikke representative for potetene som er hyppigst konsumert i Norge.

Ved søk i PubMed ble det funnet fire oversiktsartikler om inntak av poteter og dets påvirkning på menneskers helse. Camire og kolleger publiserte “Potatoes and Human Health” (48) og McGill og kolleger publiserte “The role of potatoes and potato components in cardiometabolic health: A review” (49). Begge studiene indikerte at det fantes lite vitenskapelige data og at mer forskning var nødvendig. Åkesson og kollegaer publiserte “Health effects associated with foods characteristic of the Nordic diet: a systematic literature review” og inkluderte poteter som en av matvarene de studerte i sammenheng med risiko for kroniske sykdommer. I deres oversiktsartikkel var det kun artikkelen fra Halton og kolleger som møtte kvalitetskriteriene og ble inkludert. De konkluderte dermed med at ingen konklusjoner kunne trekkes om assosiasjonen mellom potetinntak og kostrelaterte kroniske sykdommer (50). Oversiktsartikkelen “White potatoes, human health, and dietary guidance” fra King et al. påpekte at de fleste studiene har fokusert på en potensiell positiv sammenheng med sykdom, og at det trengs flere studier der det justeres for konfunderende faktorer og der bearbeidete potetprodukter er utelukket (51). Det er også verdt å bemerke seg det de skriver i konklusjonen, hvor det påpekes at poteter, som har en viktig rolle i en næringsrik kost, uheldigvis er blitt stemplet som en matvare å unngå, grunnet at poteter, uavhengig av tilberedningsmetode, i mange studier er blitt inkludert som en del av det ugunstige kostmønsteret “western dietary pattern”(51).


Konklusjon

Få studier og sprikende resultater gjør at ingen konklusjon vedrørende poteters helseeffekt kan trekkes, verken i forhold til hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2. Studiene gir ikke grunnlag for å kunne si at poteter bør inkluderes som en del av anbefalingene for inntak av grønnsaker, men studiene er heller ikke av god nok kvalitet til å kunne konkludere med at poteter ikke bør inkluderes som en del av “5 om dagen”. Det trengs flere studier med formål å undersøke poteters helseeffekter spesifikt. Spesielt trengs det kontrollerte intervensjonsstudier for å kunne separere potetinntak fra andre risiko- og kostfaktorer, og for å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner.


Artikkelen er hentet fra NTFE. Alle referanser kan leses på original artikkel.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s