Vitamin K1 og K2. Vitamin D2 og D3. Hva er forskjellene?
Ukens spørsmål, sendt inn fra en leser. Send oss ditt spørsmål også.
Det finnes flere typer av nesten alle vitaminer, og dette skaper litt forvirring blant folket, særlig for de som ser etter kosttilskudd og lurer på hva de skal velge.
Vitamin K er samlingsnavnet for fettløselige vitaminer som vi trenger til koagulasjon, benformasjon og hjernens utvikling. Vitamin K finnes naturlig i to former: K1 og K2. Det går også an å lage vitamin K syntetisk, slik som for eksempel K3. K3 er like aktivt som de naturlige, men er, i motsetning til de to andre, vannløselig.
K1 – fyllokinon – fra grønne planter, tilført gjennom kosten
K2 – menakinon – syntetisert av bakterier i tarmen
K3 – menadion – eksempel på kunstig fremstilt vit. K, (vannløselig)
Selv om K-vitaminene ligner så absorberes de forskjellig i kroppen, og de har forskjellig halveringstid. Likevel er et mangel på studier som tydelig viser akkurat hvor mye det er anbefalt å ha av hver type i kroppen, men det er antatt at ca. halvparten fra K1 og halvparten fra K2 kan være gunstig. Det er heller ikke vist noen særlig mangel på vitamin K i befolkningen, så anbefalingene har blitt satt på µg/kg/dag (per kg personen veier).
Matvarer rike på vitamin K: grønne planter slik som brokkoli, asparges, kål, men også eggeplomme, lever soyaolje og grønn te.
Vitamin D finnes i to former og er også et fettløselig vitamin. Vitamin D2 (ergokalsiferol) og D3 (kolekalsiferol) er steroidlignende stoffer som nesten er helt like, med kun én forskjell sidekjeden til molekylet. Begge formene har nesten samme biologiske funksjon og aktivitet, men noen undersøkelser tilsier at vitamin D2 er litt mindre aktivt enn D3. Begge formene dannes under innvirkning av UV lys, men det er D3 som er den naturlige formen for vår kropp (UV-lys på huden). D2 dannes syntetisk med hjelp av blant annet sopp under UV-lys og kan brukes som legemiddel.
D-vitamin kan være lurt å ta som kosttilskudd hvis en ikke er i sollys over lengere tid. Man kan også spise en rekke matvarer med høyt D-vitamininnhold, slik som fet fisk, eggeplomme, beriket melk eller ost.
Grunnleggende Ernæringslære – Gyldendahl Norsk Forlag – 2. utgave opplag 2013
Jeg går på Blodfortynnende for at blodet ikke skal Koagulere til blodpropp. Ken i K1 og K2 står for Koagulasjon vil ikke disse to jobbe mot hverandre ?
Hei, Øyvind. Takk for kommentar.
Det stemmer at vitamin K spiller en viktig rolle for blodets koagulasjonsfunksjon. Noen blodfortynnende medisin blokkerer derfor effekten av vitamin K (eksempel Marevan/Warfarin). Nå vet jeg ikke hvilken blodfortynnende medisin du bruker. Men dersom man bruker Marevan kan plutselige endringer i inntak av vitamin K i kostholdet påvirke den blodfortynnende effekten. Derfor er det best å ha et moderat og stabilt inntak av vitamin K, og unngå plutselige store inntak. Eksempler på vitamin K rike matvarer er dypgrønne grønnsaker som grønnkål, spinat, brokkoli og rosenkål.
Dersom man er usikker på om man spiser for mye vitamin K råder jeg en til å kontakte legen slik at han/hun kan følge det opp. Eventuelt en autorisert klinisk ernæringsfysiolog.
Mvh, Anna Vo i Mathjelpen