Navn: Mona Bjelland
Utdanningssted, Uteksaminering: Nordisk høyskole i husholdsvitenskap/ Institutt for ernæringsforskning, UiO, 1999
Nåværende arbeidssted: Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
Faglige interesser/interesseområder: Kosthold blant barn og unge, foreldres og familiens betydning for barn og unges kosthold, intervensjonsforskning, forebygging, folkehelse.
Nye interesseområder; kosthold blant psykisk utviklingshemmede og eldre.
«KEF-ens supertips»: Bygg nettverk!
Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Aller først startet jeg på en faglærerutdanning i ernæring, helse- og miljøfag. Jeg oppdaget så at man kunne ta utdanning til klinisk ernæringsfysiolog og kom inn på ernæringsstudiet ved UiO. Tok min Cand Mag grad i ernæring, men kom ikke videre på klinisk ernæring. Jeg jobbet derfor to år i videregående skole før jeg tok praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved UiO, og jobbet enda et år i videregående skole. Jeg hadde ikke gitt opp håpet om å bli klinisk ernæringsfysiolog, søkte derfor og fikk plass på klinisk ernæring ved UiO. Studiet var nå blitt et masterstudium og jeg tok min master i klinisk ernæring i 1999. Jeg fikk spørsmål om å jobbe som vitenskapelig assistent for min veileder ved UiO og takket ja. Siden har jeg jobbet på universitetet. Min utdanning innen pedagogikk og erfaring fra skolen har betydd mye i jobben, da jeg har gjennomført nasjonale kartlegginger av skolemåltid og jobbet mye med skolebaserte intervensjoner.
Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Jeg har jobbet i midlertidige stillinger ved UiO etter at jeg var ferdig utdannet KEF i 1999. Først som vitenskapelig assistent, deretter var jeg prosjektleder for et EU-prosjekt i flere år. Jeg ble stipendiat og tok min doktorgrad i samfunnsernæring i 2011 og nå er jeg post doktor frem til slutten av 2015. Hva som skjer videre er usikkert.
Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har tilknytning til to forskergrupper ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, og samarbeid med to andre grupper ved avdelingen. Det betyr at jeg er involvert i flere prosjekt på ulike nivå. Jeg har mitt eget post doktor-prosjekt hvor jeg primært skriver artikler som omhandler foreldres og familiens rolle for barn og unges kosthold. Videre er jeg involvert i en stor barnehageintervensjon og to prosjekt rettet mot hjemmeboende eldre. Jeg holder noen foredrag og har litt undervisning, i tillegg skriver jeg søknader om nye prosjekt.
For å ivareta nettverk har jeg noe reisevirksomhet til internasjonale samarbeidspartnere og konferanser. Vi har også besøk fra andre forskergrupper. Jeg tilbringer mye tid foran PC og en del tid i møter.
Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Kollegaene mine er veldig viktige – de gjør arbeidsdagene til gode og positive opplevelser, og de bidrar med mye inspirasjon. Fleksibilitet er en annen viktig faktor, det å kunne tilpasse arbeidsjobb og arbeidstid til familie mm – i alle fall til en viss grad – er en stor fordel. Det å få jobbe med forebygging er for meg en inspirasjon i seg selv, og temaene jeg jobber med oppleves som svært relevante innen folkehelse. Den største utfordringen er å prioritere, det er alltid mye å gjøre og av og til føles alt like viktig. Det å finne tid til å skrive artikler er en annen utfordring da det er en stor fordel å kunne jobbe sammenhengende med analyser og skriving over tid.
Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Selv om jeg ikke jobber som KEF i sykehus tror jeg noen egenskaper er viktige både som forsker og som KEF; det å organisere og prioritere arbeidsoppgaver, det å kunne formidle, det å like interaksjon med andre mennesker og ikke minst; kunne legge fra seg jobben når man går hjem for dagen.
Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Jeg opplever at kombinasjonen klinisk ernæring og samfunnsernæring er veldig god. Innen forskning som er det miljøet jeg har mest erfaring fra, er det vanskelig å få fast jobb. De gangene jeg har søkt om jobb har jeg vært heldig og fått det jeg søkte på. Jeg har også vært veldig heldig med de forskningsprosjektene det har vært søkt om penger til (fra meg eller min overordnede) – det har resultert i jobb til meg.
Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Ikke vær redd for å kontakte folk – om det er på konferanser, seminarer, via telefon eller e-post. De aller fleste er hyggelige, og sier i fra på en grei måte om de ikke er interessert i eller har tid til å svare på det du ønsker å formidle eller spørre om.
Hva er ditt beste kostholdstips?
Server OPPKUTTEDE frukt og grønnsaker til barn og unge – da spiser de dobbelt så mye!
Har du en favorittoppskrift å dele?
Da jeg underviste på videregående skole var alltid elevene skeptiske til å skulle lage grønnsakspizza. Heldigvis ble de aller fleste veldig positivt overrasket. Jeg har dessverre ikke oppskriften elevene brukte, men mener å huske at den minnet om følgende:
Grønnsakspizza:
1 stk pizzabunn
3 ss smør
2 stk løk, finhakket
2 stk gulrøtter, grovrevet
1 stk grønn paprika, finhakket
5 stk sjampinjonger
1 glass pastasaus
2 ts oreganokrydder
1 ts salt
4 dl revet ost
Lag pizzabunn og sett til heving.
Fres deretter løk og gulrot i smøret. Tilsett sjampinjong, paprika og pastasaus. La alt småkoke i 5 minutter. Smak til med salt og oregano.
Legg fyllet på pizzabunnen og dryss over revet ost. Stekes på 220 C i 25-30 minutter.
Kilde:
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Gr%C3%B8nnsakspizza#axzz3JEzqtNVd
Intervjuet av: Marit Skarpaas
mathjelpen.no 