Navn: Nina Lorentsen
Utdanningssted, Uteksaminering: Universitetet i Oslo/Gøteborg. Ferdig klinisk ernæringsfysiolog 1997, Mastergrad i klinisk ernæring 2002.
Nåværende arbeidssted: Helgelandssykehuset Mosjøen
Faglige interesser/interesseområder: Mange! Liker spesielt pasienttilfeller med kompliserte og sammensatte problemstillinger, der man som KEF er den eneste som kan hjelpe. Har kanskje litt ekstra kompetanse på diabetes og cøliaki (spesielt kombinasjonen mellom de to), irritabel tarm og overvektsbehandling.
«KEF-ens supertips» Alt med måte!
Hva gjorde at du valgte å studere klinisk ernæring?
Jeg har alltid vært interessert i sunt kosthold og trening, og har hatt diabetes type 1 siden jeg var 8, men det var nokså tilfeldig at jeg havnet på ernæringsstudiet. Jeg søkte både ernæring og fysioterapi, og kom inn på ernæring i Oslo, og fysioterapi i Tromsø. På den tiden ønsket jeg ikke å flytte lengre nord, så da ble det Oslo – og ernæring. Angrer ikke på det i dag!
Etter du ble ferdigutdannet, var det vanskelig for deg å få relevant jobb?
Nei, jeg søkte KEF-stilling ved Norsk Diabetikersenter i Oslo, og fikk jobben som nyutdannet. Sannsynligvis pga. mine egne erfaringer med diabetes. (Der fikk jeg for øvrig en cøliakidiagnose ”med på kjøpet”). Senere ønsket jeg å flytte hjem til Mosjøen, og begynte å arbeide for å få opprettet stilling ved sykehuset der. Mens jeg ventet på at de skulle finne midler, pendlet jeg i 3 år til Bodø der jeg jobbet ved Nordlandssykehuset i 50 og etter hvert 100 % (= 130 %…) stilling. Etter hvert ble det opprettet 25 % (!) stilling ved Helgelandssykehuset Mosjøen, og 25 % ved nabosykehuset i Sandnessjøen. De innså nokså raskt de at dette ikke var tilstrekkelig, og økte stillingen i Mosjøen til 50 og deretter 100 %. Så de siste 8-10 år har jeg vært i full jobb ved et av landets aller minste sykehus.
Hva innebærer en typisk arbeidsuke for deg?
Jeg har en svært variert jobb selv om sykehuset er lite. Det dukker av og til opp sjeldne diagnoser og som alene-KEF må man holde seg oppdatert på ”alt”. Heldigvis har jeg gode kollegaer som er spesialiserte på felt jeg ikke jobber mye med, som kan bidra med råd når det trengs. En stor andel av pasientene er polikliniske, siden vi har få antall senger for inneliggende pasienter. Setter av en time til nye pasienter, og 30-45 min. til kontroller, da inkluderer det som regel notatskriving i etterkant. Har til enhver tid pasienter i medisinsk eller intensivavdeling som følges opp, med alt fra å lage enkle ernæringsplaner med næringsdrikker og mellommåltider – til hyppige oppfølginger med komplisert ernæringsterapi. Har også et tett samarbeid med sykehjemmet i samme bygning, og følger pasienter der som har underernæringsproblematikk og får sonde- eller parenteral ernæring – disse registreres som polikliniske konsultasjoner. I tillegg jobber jeg 20 % av tiden i et 3-årig prosjekt der vi utvikler e-læringsbasert kompetanseprogram om sykelig overvekt for helsepersonell (Samhandling for et lettere liv) og e-læringsprogram for personer med overvekt og deres pårørende (Lettere å leve) – det er svært spennende og utfordrende. Sitter også i fagrådet for diabetes i Helse Nord, og har et godt samarbeid med Norsk Cøliakiforening og Diabetesforbundet når de trenger råd ang. dobbeltdiagnosen diabetes og cøliaki. To dager per uke deltar jeg på tverrfaglige previsitter i medisinsk avdeling. Driver også internundervisning og deltar i Lærings- og mestringstilbud. Det er ikke noe problem å fylle en hel stilling selv om sykehuset har få pasienter!
Hva er inspirerende og utfordrende ved din arbeidshverdag?
Det kan være ensomt iblant å jobbe som alene-KEF, og ikke ha anledning til å diskutere pasienter med noen som har samme fagbakgrunn. Men det er mange fordeler med å være alene og ikke være spesialisert på få diagnoser. Man kommer borti det meste av problemstillinger i løpet av arbeidskarrieren, og får dermed prøvd seg på mange felt. Det blir mye variasjon både i faglig utfordring og i måten man tilnærmer seg de ulike pasientene og problemstillingene. Noen områder blir man ekstra god på uansett.
Hvilke egenskaper mener du er viktig i din jobb som KEF?
Det viktigste er ikke at man kan all teori på rams, det har vi oppslagsverk til når vi trenger å repetere. Jeg mener det viktigste er å kunne kommunisere med folk, være ydmyk for pasientens problemstillinger og møte de der de er i øyeblikket – gjerne bruke elementer fra motiverende intervju. Det pasienten opplever som et problem – er reelt for den personen selv om det ikke passer inn i teorien i læreboka. Det er også viktig å bruke vår praktiske kunnskap, ikke briljere for mye med ernæringsfysiologi, verken når vi veileder og underviser pasienter, eller når vi underviser for helsepersonell.
Hvordan opplever du å bli møtt i arbeidslivet?
Som KEF i nyopprettet stilling var det utfordrende å få etablert ernæring som en naturlig del av den helhetlige pasientbehandlingen. Jeg måtte bruke en del energi både på å få annet helsepersonell til å forstå hvor mye vi som KEF kan, og hva og hvilke pasienter vi kan brukes til. Internundervisning, spesielt med legene, er en god måte å komme seg ”inn i varmen”, da ser de hva du kan (som de ikke kan). Det kan nok være lettere å være godt integrert i et tverrfaglig miljøet på et lite sykehus.
Har du noen gode studietips til ernæringsstudentene?
Prøv å se for deg enkeltpasienter når du har med en diagnose å gjøre. Hvilke utfordringer i hverdagen har de når de har den diagnosen, hva er det som kan hindre dem i å få optimalisert ernæringen? Ikke bare tenk kalorier og næringsstoffer, men tenk MAT og drikke – og hvordan de skal løse utfordringene i praksis. Det er ofte mye informasjon (på godt og av og til ondt) på nettsidene til ulike pasientforeninger – der får du gjerne hele bildet av diagnosen, og gjerne praktiske kostråd. Det er ikke alltid dette er like ”evidensbasert”, men det kan være et godt tilskudd til teorien i lærebøkene og gi en liten pekepinn på hvordan du legger opp veiledningen for pasienten.
Og husk når du er ferdig utdannet, så er du IKKE ferdig utlært! Jo mer du lærer i arbeidslivet, desto mer innser du at du kan for lite.
Hva er ditt beste kostholdstips?
Alt med måte!
Har du en favorittoppskrift å dele?
Fikk servert en fiskesuppe da jeg var på prosjektmøte i Tromsø, og fikk sneket til meg oppskriften. Den er veldig god (men ikke egnet i store mengder for personer med irritabel tarm;):
Fiskesuppe fra Færøyene (4 porsjoner):
1 boks hermetisk fersken
2,5 ts karri
2 ss smør/margarin til steking
3 gulrøtter i skiver
2-3 løk i tynne ringer
3-4 hvitløksbåter
1 terning fiskebuljong
1 terning hønsebuljong
3 dl vann
1 boks hakkede tomater
3 dl matfløte
400 g fiskefilet (laks, ørret, torsk, sei e.l.)
Surr løk og gulrøtter i smør og tilsett karri og finhakket hvitløk. Tilsett vann, buljongterninger og tomater. Ha i fersken i biter, og tilsett fløte. Til slutt has fisken i, kok opp og la koke på svak varme til fisken er gjennomkokt.
Intervjuet av: Åshild Teigland Tepstad
mathjelpen.no 