Fiskeallergi skyldes at kroppen reagerer på et protein i fiskekjøttet. Fiskeallergikere vil kunne reagere på ulike typer proteiner og dermed også mange ulike typer fisk. Noen tåler fiskeslag som laks og ørret, mens andre reagerer på rød fisk og tåler bare torsk.
50 % av fiskeallergikere er allergisk mot alle typer fisk. Dette betyr også at 50 % ikke er allergisk mot alle fisketyper og det kan være svært nyttig å finne ut om en tilhører de 50 % som faktisk tåler enkelte fiskeslag slik at disse kan inkluderes i kosten.
Proteinene som er allergifremkallende er veldig varmestabile og forsvinner derfor ikke ved koking og steking.
Det er ingen sammenheng mellom fiskeallergi og allergi mot skalldyr
Anbefalt inntak av fisk
Det anbefales å spise 300-450 gram fisk i uken (tilsvarende 2-3 middager). Minst 200 gram av disse bør være fra fet fisk.
Fisk er en viktig kilde til Omega 3 og det er best å dekke behovet for de essensielle fettsyrene gjennom kosten. Tilskudd bør benyttes om man ikke oppfyller disse anbefalingene, for eksempel ved fiskeallergi.
Det skal stå på varedeklarasjonen om produktet inneholder fisk eller ingredienser fremstilt av fisk (eks. animalsk fett/olje).
For de fleste fiskeallergikere er fiskeoljer ikke noe problem, mens noen allergikere er så følsomme at de reagerer på spormengder protein som finnes i oljene.
Tran som er renset eller fiskeoljekapsler kan derfor også benyttes ved fiskeallergi, fordi det er fiskeproteinet man reagerer på, ikke fettet.
Det finnes også tilskudd laget på alger for de som ønsker et vegetarisk kosthold. Tilskudd laget av alger har de samme typene marine fettsyrer som fisk (EPA-eikosapentaensyre/DHA-dokosahexaensyre).
Hvorfor anbefales Omega 3-tilskudd?
Omega 3 er en type flerumettet fettsyre. Dette betyr at det er flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene i fettsyren (mettet fett har ingen dobbeltbindinger). I gruppen flerumettet fett inngår fettsyregruppene: Omega-3 og Omega-6.
Omega-3 fra alfa-linolensyre, 18:3 (18 karbonatomer, 3 dobbeltbindinger), Omega-6 fra linolsyre, 18:2 (18 karbonatomer, 2 dobbeltbindinger).
Vi kaller disse fettsyrene for essensielle fordi kroppen ikke kan danne disse selv, og vi er derfor avhengig av å få disse gjennom kosten.
En skiller mellom marint og vegetabilsk omega-3. Marint fett har høyere innhold av de langkjedede fettsyrene; EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre).
Kilder til Omega-3:
Marine kilder: Fet fisk (eks. laks, ørret, makrell, sardiner), tran eller annet omega-3 tilskudd.
Vegetabilske kilder: Linfrøolje, olivenolje, rapsolje, valnøtter og linfrø. Eventuelt finnes det også tilskudd laget på alger for de som ønsker et vegetarisk kosthold.
Kilder:
Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, Utgitt juni 2012, Næringsstoffer og matvaregrupper, s. 31
Kilder til bilder:
Skrevet av: Astrid Pedersen
mathjelpen.no 